Sats på psykisk helse!
Politikkens mål må være at flest mulig skal ha det best mulig. På denne bakgrunn er kampen for hjelp til alle som sliter med den psykiske helsen en av de viktigste kampene som kjempes. Siden 1998 har det blitt 35.335 flere unge mellom 16 og 24 som sliter med sin psykiske helse.
Dette er et stort problem som desverre prioriteres i alt for liten grad. Ikke alle har et forhold til psykisk helse, og mange unnlater å snakke om det. Derfor er det desto viktigere med politisk prioritering.
Liberalere ser alltid enkeltmennesker – aldri grupper. Hver enkelt person som sliter med den psykiske helsen kan få sin livskvalitet betraktelig forbedret dersom det psykiske helsevernet styrkes. Mye kan gjøres i den forbindelse. Unge Venstre har kommet med mange konkrete forslag. Blant annet bør det opprettes ambulerende helseteam og innføres raske vurderingssamtaler for å tilby best mulig tilpasset behandling for hver enkelt. Det er også et stort behov for større fleksibilitet. Unge må kunne beholde sin faste psykolog når de fyller 18 år. I tillegg trenger alle deler av behandlings- og hjelpetilbudet en generell oppgradering. Les mer i Unge Venstres politiske plattform. Unge Venstre har også tatt til orde for en ny opptrappingsplan for psykisk helse.
Også forebygging er veldig viktig. Flere og bedre lærere i skolen vil kunne snappe opp faresignaler fra et tidlig stadium. Unge Venstre har også foreslått å opprette et frivillig ungdomsarbeiderkorps inspirert av Siviltjenestens VOKT-konsept, som jobber mot vold og mobbing i skolen. Vold og mobbing fører ofte til psykiske plager og lidelser. Bondevik II-regjeringens aktive arbeid mot mobbing i skolen ga resultater. Mobbingen ble redusert med 30 prosent, men etter at de rød-grønne overtok regjeringskontorene har mobbingen økt betraktelig.
Anne Jensen, rådgiver for helse- og sosialspørsmål i Kommunenes Sentralforbund (KS), fremhever viktigheten av lokale tilbud. Kampen mot dårlig psykisk helse vinnes ikke i departementer og direktorater, men med forebygging og tilbud der borgerne bor, altså i kommunene. En av Venstres viktigste saker er en omfattende kommunereform som setter kommunene i stand til å ta seg av viktige oppgaver lokalt. En slik reform vil ha mange positive effekter. To av disse vil være mindre mobbing og et bedre psykisk helsevern.
Hei hei! Fint at du tar opp dette. Jeg har noen innvendinger likevel.
“Hver enkelt person som sliter med den psykiske helsen kan få sin livskvalitet betraktelig forbedret dersom det psykiske helsevernet styrkes. “
Ja, det er bra. Men hvordan skal dere få tak i dem til å begynne med? Det er ett svært skritt å ta å gå til fastlegen for å få en henvisning til spesialisthelsetjenesten. Eller til sykesøster på skolen. Eller til bedriftslegen. (der en av de to er ett alternativ)
I tillegg koster det ganske mye penger å gå til psykolog. (Helt til man får frikort, og den grensa har ikke akkurat blitt høyere med årene!) Hva har du tenk i forhold til det? Gratis psykolog er jo vel og bra, men hvem skal betale for det?
Også forebygging er veldig viktig. Flere og bedre lærere i skolen vil kunne snappe opp faresignaler fra et tidlig stadium.
Ja, det er bra, men det er nesten ingen lærere som vet noe om psykiske lidelser. Det er veldig få, faktisk. (Jeg snakker av personlig erfaring her!) Det er IKKE ok å prøve å si noe til læreren sin, og så bli avfeid med at “det er jo bare å ta seg sammen!” Bra med lærere, men de kan ikke gjøre alt i hele verden…
Mobbingen ble redusert med 30 prosent, men etter at de rød-grønne overtok regjeringskontorene har mobbingen økt betraktelig.
Få en referanse på denne, er du snill. Dette høres veldig ut som “De rød-grønne er onde og teite og dumme, og vi liker dem ikke!!!!!111!!!”
Hei!
Først: Jeg skrev feil da jeg skrev at mobbingen gikk ned med 30 prosent under Bondevik II. Den gikk nemlig ned med 75 prosent(!). Nå har den steget med 70 prosent. Sjekk linken: http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/article2809009.ece. Bondevik II brukte mye ressurser på arbeid mot mobbing.
Når det gjelder lærerrollen, er jeg enig i at mange lærere ikke ser problemene. Dette er også min erfaring. Det skyldes nok rett og slett menneskelig svikt hos de aktuelle lærerne. Man kan ikke “vedta” at alle lærere skal se alle problemer. Men jeg er sikker på at færre elever pr. lærer vil ha en positiv effekt, selv om det nok ikke er noe “vidundermiddel”.
Når det gjelder terskelen for å oppsøke hjelp, er min (ikke-personlige) erfaring at dette kan henge sammen med at det er vanskelig å snappe opp symptomer, og at det er vanskelig å vedkjenne for seg selv at man er psykisk syk selv om man merker symptomene. Dette kan nok henge sammen med holdninger i samfunnet som sier at det er unormalt å oppsøke hjelp for psykisk sykdom, mens det er helt normalt å dra til legevakten med en brukket hånd. Før kunne selv skolevesenet gi direkte eller indirekte beskjed om at ens psykiske sykdom gjorde en unormal, at det var ens egen feil og at man selv måtte hanskes med dette. De fleste har kommet et stykke siden den gang, men det er mye som henger igjen.
Holdningene til psykisk helse må endres. Dette er et område hvor jeg faktisk tror det funker med holdningskampanjer. Og så tror jeg det funker at kjente personer står frem med sine (tidligere) psykiske plager/lidelser. Jeg tror nok ikke holdninger vil endres over natten på dette området. Men vi beveger oss ihvertfall i riktig retning.
Terskelen for å oppsøke hjelp kan også bli mindre ved at det er nok “flinke folk” i nærheten av ungdommen (eller andre som måtte trenge hjelp). Dette er et spørsmål om systemendring, pengebruk og tilfeldigheter (”flinke folk” vokser ikke på trær). Mye kan gjøres med større og sterkere kommuner med flere oppgaver og mer ressurser (jf. kommunereformen som det refereres til).
Dette var noen momenter fra min side. Jeg er ikke fagperson, men baserer meg på mitt møte med skolevesenet og mitt forhold til psykisk helse. Jeg vil nødig være bombastisk, kom gjerne med flere kommentarer. Mitt hovedanliggende er egentlig bare å belyse dette emnet og få det høyere opp på prioriteringslisten.
Her er forresten en ny artikkel som handler om holdninger til psykisk helse: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=563915
Hei igjen.
Du refererer til en artikkel på tv2nyhetene.no. Den har heller ingen referanser, det er jo en fyr med fin tittel som sier noe, og så er det kjørt gjennom tabloid-filteret. (OK, nå høres jeg veldig kritisk ut, men påstanden din er jo fortsatt ikke begrunnet av noe annet enn en fyr som sier noe til tv2. “En referanse” er en henvisning til en etterprøvbar forskningsrapport. /være vanskelig.)
Og den artikkelen du linker til på vg.no er jo ganske teit. Dersom det ikke er stigmatisert å gå til behandling for psykiske problemer, hvorfor oppfattes det slik? Og hvis det ikke er sett ned på å være psykisk syk, hvorfor får folk beskjed om å “ta seg sammen”?
Men, takk for at du tar tak i dette. Jeg tror du har mange gode poeng. Jeg er enig i at det er for få lærere per elev, og at det er viktig med endring av holdninger. Litt av problemet med å endre holdninger, er at det veldig lett å bli plassert i kategorien “offer” med en gang man prøver å stå fram med psykiske problemer. (Ta en kjapp titt på avisartikler som omhandler “jeg har psykiske problemer”-temaet. Det skjer ofte at personen(e) blir framstilt som noen man skal synes “synd på”. Dette er vel like mye journalister som redaksjoner sin feil. Jeg skal se om jeg finner noen så får du se.)
OK. Er enig i innvendingene dine. Tror uansett ikke man kan basere seg for mye på artikkelen, vanskelig å forske på sånt. Også enig i balansegangen i henhold til “offer”-kategorien.
tilbake med noen avisutklipp!
Hvor ofte har man ikke hørt dette: http://www.banett.no/ntb/innenriks/article258157.ece og dette http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3127584.ece
og når det er sånne bilder som dette litt ned på sida her som er illustrasjoner på saker om psykisk helse, da er det langt igjen. http://www.dagbladet.no/2009/02/10/nyheter/innenriks/ungdom/psykisk_helse/4737434/
Og byråd for velferd- og sosiale tjenester i Oslo, Sylvia Listhaug, sier sånt som dette i avisene: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article406787.ece
Takk for den, Sylvia. Jeg har fordommer om FrP-folk, men jeg sier dem ikke i avisa som ett faktum.
ok, fant ingen artikler med folk som står fram som psykisk syke. Det er mulig de finnes bare i papirutgavene. Uansett. Det er ikke akkurat sosialt akseptert å være psykisk syk.
Takk for linker. Ser poengene dine. Husker spesielt saken med Listhaug, byråd for velferd og sosiale tjenester(!). Den artikkelen (og den dama?) er så håpløs at jeg ikke gidder kommentere den engang.
Men på den annen side kommer jeg på noen saker som kanskje kan ha endret holdninger motsatt vei, f.eks. da Kjell Magne Bondevik og senere Odd Einar Dørum stod frem og fortalte om sine psykiske problemer.
Hvorvidt det er sosialt akseptert å være psykisk syk eller ikke, beror på hvem man spør. Politikere og medier som er håpløse i sine fremstillinger finnes jo på flere områder. Mange har helt klart holdninger som tilhører historiebøkene (og bare der; som skrekkeksempel), men jeg vil ikke kalle dette for folkemeningen. Eller er det bare jeg som ved tilfeldigheter har møtt uforholdsmessig mange med skikkelige holdninger på området? Har du link til noe relevant forskning?
[...] kunne skrevet mye om psykisk helse, sprøyterom, LAR, heroinassistert behandling m.m. Dette er veldig viktige tiltak. Jeg viser til [...]
Jeg har ingen link til relevant forskning akkurat her og nå, men hvis jeg finner noe, så skal jeg si ifra.
)
Det kan jo hende at du bare har veldig ok omgangskrets?
(Litt på siden, sånn apropos “jeg kjenner ingen som…” Jeg finner ikke det nøyaktige sitatet, men i en debatt på adressa.no om bompenger, var det en fyr som sa noe sånt som: “Hæ? 70% er FOR bomring i Trondheim? Det må være noe galt med den undersøkelsa, det er sikkert bare sosialister som er spurt. Jeg kjenner mange folk, og alle jeg kjenner er mot bomring!” Kanskje det ikke er noe galt med undersøkelsen, men med hans omgangskrets?
Forresten. Det hadde vært kjekt med en “subscribe to comments”-knapp. Da husker jeg hvor jeg har diskusjoner på gang
[...] Sats på psykisk helse! [...]
[...] til dem som trenger det mest. Derfor vil vi gjennomføre en stor sosialpolitisk satsning på bl.a. psykisk helse og [...]