Frivillig sex er ikke voldtekt
Som liberaler ønsker jeg en straffelov som er human og fleksibel, men også streng der dette er hensiktsmessig. Derfor støtter jeg de nye skjerpelsene i strafferammene for voldtekt. Voldtekt er en av de mest forferdelige forbrytelsene som kan begås.
Derfor er det viktig å forebygge, dømme skyldige og sørge for at ingen skal bli oppfattet som voldtektsforbrytere uten å være det. Dette får meg til å reagere på den nye § 229. Paragrafen har overskriften ”Voldtekt av barn under 14 år” – uten å omhandle voldtekt.
Bestemmelsen omhandler all seksuell omgang. Det betyr i prinsippet at en 14-åring som har seksuell omgang med sin 13 år gamle kjæreste – i full frivillighet for dem begge – kan bli dømt etter en voldtektsbestemmelse. Slik seksuell omgang er riktignok forbudt, men det er vitterlig ikke voldtekt.
Jeg ser ingen politisk eller rettsteknisk grunn til at § 229 skal være utformet slik. Tvert om bidrar dagens formulering til å utvanne betydningen av et veldig viktig ord.
All ulovlig og alvorlig seksuell omgang er ikke voldtekt. § 299 sender fullstendig feil signal, både til sakens parter og samfunnet for øvrig – ikke minst de som har blitt utsatt for virkelig voldtekt.
Det er prisverdig at noen advarer mot utvidelsen av voldtektsbegrepet i den nye § 229, som erstatter dagens § 195 (seksuell omgang med barn under 14 år). Regjeringens forslag har gått mediene og opposisjonen hus forbi, og de som har bitt seg merke i det, synes vel kanskje at det er på sin plass med skarpere lut mot avskyelige overgrep og overgripere.
Men som du helt riktig påpeker, Fabian, frivillig sex er IKKE voldtekt. Opprinnelig var voldtekt seksuell omgang oppnådd ved bruk av fysisk vold. Senere ble også trusler innlemmet i definisjonen. Det virkelig store avviket i voldtektsdefinisjonen kom i august 2000, da man innlemmet § 193, «den som har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen» i voldtektsparagrafen, § 192. En viss type overgrep ble over natten definert som voldtekt, selv om det ikke hadde en tøddel med vold eller trusler å gjøre.
Dette er også noe av justisdepartementets begrunnelse i ot.prp. nr. 22 (2008–2009) for å omdefinere «seksuell omgang med barn (under 14 år)» til «voldtekt av barn (under 14 år)». Departementet fastslår at voldtektsbestemmelsen ikke bare brukes om sex oppnådd ved vold eller trusler, men også om de mest krenkende og straffverdige overgrepene. Således ønsker de å innlemme seksuell omgang med barn.
En annen begrunnelse er det normative momentet i omdefineringen. Mens seksuell OMGANG kan høres fint og fredelig ut, gir VOLDTEKT uten tvil helt andre assosiasjoner. Man ønsker en allmennpreventiv effekt.
Den mest sentrale begrunnelsen departementet kommer med, er at barn under den seksuelle lavalder (16 år) ikke kan gi et straffriende samtykke til sex. Men grensen for hva som skal defineres som voldtekt, er likevel satt ved 14. Dette er en selvmotsigelse. Først knytter man samtykkekompetansen til lavalderen, men de antyder ganske sterkt at det ville bli for ille å stemple såpass store barn som 14- og 15-åringer som voldtektsofre uten videre.
Når all sex med barn under 14 år defineres som voldtekt, betyr jo det at det i Spania (lavalder 13 år) er fullt lovlig å voldta barn. Sverige knytter voldtekt til sin lavalder, som er 15. Det betyr jo at sex med en 14-åring i Sverige er voldtekt i Sverige, men ikke i Norge. Og ganske mange land i Europa har en lavalder på 14. Legger vi den nye, norske voldtektsdefinisjonen til grunn, er sex med en pike på 13 år og 364 dager voldtekt, mens seksuell omgang dagen etter er FULLT lovlig. Man trenger ikke være skarp for å se hvordan man vikler seg inn i logiskek brister og urimelige utfall dersom man skal knytte overgrep og voldtekt til en skarp aldersgrense.
ALL sex med et barn under 14 år, er voldtekt. Ja vel? Det betyr at sex mellom to 10-åringer strengt tatt er å anse som en voldtekt, selv om det i praksis ikke vil bli fremstilt som det. Men hva med seksuelle leker og utprøving mellom to personer på 12 og 14? 13 og 16? 13 og 17? Voldtekt? At sisteleddet i straffebudet åpner for bortfall av straff dersom de to er «omtrent jevnbyrdige i alder og uvikling», fjerner ikke det faktum at handlingen stemples som voldtekt.
Kanskje er det første gang i historien at frivillig og god sex legalt kan defineres som voldtekt?
Jeg har ingen tro på at omdefineringen av denne typen seksuell omgang vil ha noen nevneverdig preventiv virkning. Staten har gjort flere titalls små og store endringer i seksuallovbruddskapittelet siden straffeloven anno 1902 trådte i kraft i 1905. Når alt kommer til alt, har det liten eller ingen innvirkning på antall anmeldte eller faktiske overgrep. Dette er symbolpolitikk!
Dette er statens billige og ovefladiske måte å sende ut signaler på, som det så fint heter på politikerspråket. Det er viktig å sende ut et kraftig signal om at sex med barn er avskyelig og alvorlig. Derfor kaller vi det nå voldtekt. Men det er barna og ungdommene som må betale prisen for det.
For de oppegående unge menneskene under 14 som blir stemplet som voldtektsofre MOT sin vilje, vil det kunne være katastrofalt. Tenk deg at du er 13 år og tar dine første, små seksuelle skritt sammen med en enn på 15–16 år. God nærhet. Deilige følelser. Kiling i magen og en følelse av mestring og nytelse. En voksen finner det ut, og anmelder gutten. Saken kommer opp, politiet etterforsker, foreldrene får panikk, psykolog blir involvert, hele apparatet settes i sving. Du stemples som voldtektsoffer. Den gode sexen du opplevde devalueres til det mest avskyelige og groteske et samfunn kan tenke seg. Og dette skal innprente i et ungdomssinn? «Ja, vi hører at du hadde sex frivillig og likte det, men du er VOLDTATT, skjønner du, jenta mi …»
Og når alt er voldtekt, da er ingen ting voldtekt. Begrepet utvannes kraftig, og det er vi heller ikke tjent med. Denne lovendringen er en hån mot dem, spesielt de barna, som virkelig blir voldtatt. Nyansene i overgrepene forsvinner, og alt omtales som det samme.
Katastrofalt er det også at minstestraffen øker til 3 år i dette tilfellet. Da straffeloven kom i 1905, var minstestraffen ett år. Så ble den satt opp til maks tre år. På 1960-tallet igjen satt ned til ett år, etter at man så hvor urimelig den slo ut, i tillegg til at den førte til en rekke ubegrunnede frifinnelser. Så ble minstestraffen økt til to år ved seksuallovbruddsrevisjonen i 2000. Og nå er vi altså tilbake til tre års minstestraff. Per dags dato er minstestraffen som nevnt to år, og i de tilfellene hvor det for eksempel er en moden 13-åring og en 17-åring, legger domstolene seg så lavt som mulig, og idømmer for eksempel 2 år – hvorav 1 år og 10 måneder betinget. Det er en måte å omgå minstestraffen nå. Og nå må man gjøre det tilsvarende. Man vil nå ilegge en straff på 3 år, og gjøre 2 år og 10 måneder betinget – fordi man forstår at det er hårreisende urimelig å gi noen to eller tre års fengsel etter seksuell omgang der det ikke er noen utnyttelse eller noe offer.
Den nye straffeloven er først og fremst et uttrykk for politisk korrekt forakt for overgrep – men jeg har overhodet ingen tro på at slike kraftige politiske signaler virker det spor avskrekkende og at det blir færre krenkelser og mindre misbruk av barn. Kanskje tvert imot.
Å omtale frivillig sex som voldtekt, er etter min mening høyst seksuelt usivilisert – rent barbarisk, idet man gjør godt til vondt, sex til overgrep og nytelse til smerte.
Hei, Mads. Jeg synes egentlig den siste setningen din oppsummerer det hele ganske godt, sammen med overskriften på bloggposten. Frivillig sex er ikke voldtekt, rett og slett. Bra du greier ut om hva slags konsekvenser dette kan ha.
Men er du stort sett enig i resten av argumentasjonen, da?
Hva vil du svare til departementet, som vil argumentere med at barn (under 14/16 år) ikke kan samtykke til sex. Og siden de ikke kan samtykke, er det en voldtekt. Fordi man da gjør noe mot deres samtykke. Eller ikke? Eller … hmmm …
Ja, det er jo det som er poenget. Frivillig sex er ikke voldtekt, selv om det kan være alvorlig og ulovlig.
Men eksempelet ditt med 14 og 13 er ikke helt heldig, siden 14-åringen er under den kriminelle lavalderen og dermed ikke kan straffes. Det gis rom for bortfall av straff i § 195 (seksuell omgang med barn under 14 år) i dag, men kriteriene er strengere enn i § 196 (seksuell omgang med barn under 16 år). En 16-åring kan kanskje slippe straff for sex med en 13-åring, men det er lite sannsynlig at en 17–18-åring slipper unna.
Muligheten for straffebortfall brukes ofte av politikere som eksempel på at lavalderlovene er fleksible og menneskelige. Men reglene er altfor strenge. Noe av problemet er at man knytter kriteriet direkte til alder alene. Hvis man kan godta at en 16-åring har sex med en 13-åring, hvorfor ikke en 17-åring? Såfremt den seksuelle omgangen var frivillig og uten press, hva er det rasjonelle og relevante argumentet for å straffe 17-åringen og ikke 16-åringen?
La oss si jenta på 13 har sex med en ung mann på 20 år som er varsom, omsorgsfull og lyttende. Hun setter pris på ham og det de gjør sammen. Voldtekt? Overgrep? Hva består det klanderverdige i? Vel, mange vil si at den seksuelle relasjonen er ekkel, avskyelig eller upassende. Men er det nok til å putte mannen i fengsel og gi ham livstidsstraff i form av en besudlet attest som forhindrer ham i å jobbe med barn?
Nei, 13–20 er ikke jevnbyrdig. Den eldste har et potensielt maktovertak. Men det betyr ikke nødvendigvis at han misbruker denne makten. Makt eller overtak kan forvaltes med klokhet og innsikt – slik foreldre, lærere, trenere forvalter sin makt over barn på en pedagogisk og klok måte. Noen få voksne misbruker sin makt over barn, men i diskvalifiserer dem ikke i utgangspunktet utelukkende på grunn av aldersforskjellen. Vi slår ned på det konkrete maktmisbruket når det skjer.
Hva vil du som forelder mislike sterkest?
a. Din umodne og sårbare 16-årige datter har sex med en kynisk, utnyttende 50-åring
b. Din modne og kloke 15-årige datter har sex med en god venn eller kjæreste på 20 år
De fleste vil selvfølgelig svare tilfelle a. Men a er en lovlig seksuell relasjon. Tilfelle b er ulovlig, til tross for at foreldre flest vil karakterisere b som minst problematisk, om problematisk i det hele tatt.
Dette eksempelet viser hvor uegnet lovene er til å fange opp reelt misbruk, fordi man helt endimensjonalt bruker alder som det eneste kriterium. Man knytter alder, en skarp aldersgrense, til å definere overgrep og nå også voldtekt. Men alder forteller oss lite om det kvalitative og følelsesmessige aspektet ved en relasjon. Det eneste som kan utgjøre et overgrep og en voldtekt, er reelle krenkelser. Jeg definerer seksuelle overgrep slik:
«Et seksuelt overgrep finner sted dersom person a misbruker sin makt eller sitt overtak over person b for å oppnå sex.»
En 15-åring kan voldta en voksen kvinne.
En voksenn man kan misbruke en jente på 8 år.
En gutt på 12 år kan tvinge en jevnaldrende pike til sex.
En voksen kvinne kan tvinge en annen voksen person til sex.
I alle tilfeller er det en person som misbruker sin makt over en annen person for å oppnå sex. Dersom den personen som presser er over den kriminelle lavalder, bør han kunne straffes. Ingen bør straffes bare fordi man har feil alder, eller på bakgrunn av alder alene. Vi straffer ikke hvite som har sex med svarte, vi straffer ikke tykke som har sex med tynne eller kristne som har sex med muslimer. Vi straffer ikke lenger menn som har sex med menn. Men vi straffer en 22-åring som har sex med en 14-åring, utelukkende på grunn av et objektivt kriterium: Alder.
Les for øvrig min kronikk fra 2006, der jeg i et helt avsnitt kritiserte Sverige for å definere seksuell omgang med mindreårige som voldtekt. Nå kommer det altså til Norge:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1563157.ece
Bra kronikk! Du peker på noen åpenbare problemer med lovverket.
Du har selvsagt rett i at 14-åringen i mitt eksempel ikke ville blitt straffet ettersom han eller hun ville vært under den kriminelle lavalder. En person i alderen rett over lavalderen ville muligens heller ikke blitt straffet, lovverket viser iallefall litt fleksibilitet. Men det er tydelig at domstolene har gått for langt, jf. eksemplene i kronikken din. Det er viktig å ha en seksuell lavalder, men systemet må vise større fleksibilitet.
Og så må lovgiver slutte å blande begreper og definere frivillig sex som voldtekt. Det er rart at bare Venstre stemte mot dette i Stortinget…
Detter sykt, da jeg var 18 var jeg sammen med en jente på 14 og etter noen måneder lå vi sammen. Vi har god kontakt den dag i dag og de vi hadde sammen var fint og langt ifra noe overgrep. At bestemmelser må på plass for å beskytte barn mot overgep kan det overhodet ikke være tvil om. At for eksempel en 50 åring straffet kan ligge med en 16 år gammel er etter min mening helt forkaslelig (Jeg er idag 52). Men loven tillater det.
At derimot en 16 år gammel som ligger med en 13 år gammel blir utsatt for beskyldninger om voldtekt, eller slik som i mitt tillfelle en 18 år gammel som ligger med en 14 år gammel er minst like horribelt, en slik beskyldning vil kunne traumatisere begge, både 13/14 åringen og 16/18 åringen for livet. På tide å tenke seg om og lage gode realitetsbegrunnede lover rundt dette og fjerne galskapen som ligger i dagens lover.