Har rusavhengige skyld i egen skjebne?
I kveld kl. 22.30 viser TV2 igjen dokumentaren “Varmere dager”, som gir et sterkt innblikk i tilværelsen til to av Oslos rusavhengige. En av disse heter Helge Pettersen*. Han er krigsveteran, og har mottatt offisielle utmerkelser for sin innsats som FN-soldat i Libanon. Medaljene er imidlertid mager trøst etter en krig som har merket han for livet.
De færreste rusavhengige er krigsveteraner, men mange har opplevd noe traumatisk som har gitt dem sterke psykiske lidelser. Mobbing, voldtekt og/eller vond oppvekst i hjemmet er ikke uvanlig. Psykiske lidelser som til enhver tid kverner på hjernen kan gjøre det fristende med et lite “friminutt”.
Mange mener at rusavhengige har valgt tilværelsen som rusavhengig. Dette provoserer meg noe voldsomt. For hva er egentlig et “valg”? Og hvilke faktorer påvirker de “valgene” man tar?
Å bli rusavhengig kan vanskelig kalles et valg. Bildet er mye mer sammensatt enn som så. Rusavhengige flest har forferdelige historier å vise tilbake til. Man er et produkt av omgivelsene man er født og oppvokst i. Det gjelder oss alle. Man kan ikke klandre mennesker for noe en har hatt vanskeligheter med å påvirke.
Uansett: Dette spørsmålet er realpolitisk uinteressant. Alle syke mennesker skal få best mulig oppfølging fra helsevesenet – enten det er mennesker med lungekreft som følge av røyking, høyt blodtrykk som følge av usunt kosthold, akutte skader som følge av egen fyllekjøring eller rusavhengighet som følge av en forferdelig forhistorie. På denne bakgrunn er det trist at psykiatrien og rusomsorgen blir nedprioritert i forhold til andre deler av helsevesenet.
Spørsmålet om rusavhengige har valgt tilværelsen som rusavhengig – og svaret; nei – er imidlertid interessant når det gjelder holdninger i samfunnet. Økt forståelse for årsaksbildet bak rusavhengighet kan endre holdningene til mange som i dag mener rusavhengige flest har foretatt et aktivt valg. Dette kan igjen føre til større politisk prioritering.
I så måte er dette spørsmålet kanskje realpolitisk interessant likevel?
Jeg anbefaler alle å se “Varmere dager” på TV2 i kveld.
—
*Tredjevei.no har fått bekreftelse på at Helge Pettersen godtar at hans bakgrunn publiseres.
Ingen presser folk til å starte med stoff.
Sånn er det bare. Noen starter for å feste, andre i fortapelse.
Men, ingen står å dytter den første nåla inn i armen din.
Det er helt frivillig.
Vi utdanner folk til ikke å takle verden.
Da spørs det om det er mer snillisme som trengs.
@Haakon: Nei, det er ingen som dytter den første nålen i armen, eller presser en til å gjøre det selv, å sette et skudd er ens egen handling. Men i denne sammenhengen er det forskjell på handling og valg. Man velger som regel ikke aktivt å bli rusavhengig. Det er et situasjonsbetinget resultat.
Jeg har for øvrig aldri tatt til orde for snillisme, men forståelse. Det er noe ganske annet.
Nei alle er ikke skyld i det selv. Men de fleste er nok det. Å påste at rusavhengige ikke tar sine valg selv, de som all andre, er bare med på å gi dem en fortsatt unnskyldning for det de holder på med. Det er rart at Norge med de beste velferdstilbud i verden har så mange “skadede rusmisbrukere”. Vi ligger milevis foran andre land når det gjelder tunge sprøytemisbrukere. Merkelig, eller skjer det flere overgrep mot barn i Norge enn andre land?? NEPPE!
Kjenner selv mange som har brukt mye forskjellig. De fleste av dem har ok liv i dag med jobb, familie etc. Men kjenner andre som bare sitter og røyker eller har gått videre til sterkere saker. De har tatt sitt valg. Ofte har de tatt valgene flere ganger og hoppet bukk over konsekvensene. Jeg husker at en del av de lo av meg når jeg gikk på skole. Livet var til for å leves sa de. De levde livet med god hjelp av arbeidsledighetstrygd og gratis bolig (som vi andre måtte betale for). Idag sitter de å sutrer over psykiske skader og krever attføring… De tok aldri tak i disse tingene selv. Skulle bar ha alt rett i handa.
Problemet med narkotika er at det går så jævlig fort galt avsted. Uskyldig flørt blir fort alvorlig. Gode venner forsvinner i takt med forbruket, de dårlige blir igjen. Til slutt har man ingen gode ressurspersoner rundt seg og da står man alene, mens man ser de andre “gli forbi”. Så fortsetter man bare samme kjøret fordi: bolig får man av kommunen og sosialpengene kommer hver måned.
Det er alt for mange unge i Norge som flørter med stoff i ung alder. De har et naivt syn. De tror ikke de selv blir avhengig eller driter det, for de vet at hjelpeapparatet er noenlunde godt i Norge. ( Det er det faktisk sammenlignet med andre land. Hvis man tar alle deler av tilbudet og ser på det samlet; sosialhjelp, gratis legetjeneste etc).
@Torkel: Enig i mye av det du skriver. Har mange av de samme erfaringene selv. Det er mye som kan gjøres for å forebygge at folk blir avhengige i utgangspunktet, eller at de kommer seg på rett spor før avhengigheten tiltar. Poenget mitt er imidlertid at man ikke skal felle noen moralsk dom over rusavhengige som sådan. Det kan man jo ikke, ei heller ovenfor dem som kunne ha styrt situasjonen bedre enn andre.
Jeg har vanligvis liten tro på holdningskampanjer, men i forhold til rusavhengighet tror jeg faktisk det kan ha en effekt. Siste året på barneskolen fikk klassen min besøk av en heroinavhengig. Det gjorde sterkt inntrykk. Man merket at holdningene i klassen endret seg stort i løpet av et par timer.
Helt enig, Fabian.
Og det er viktig å minne folk på og også ha i bakholdet at de det gjelder har det fint i mange tilfeller.
De vil ha det sånn. De vil ruse seg og har det bra der de er.
Å sette de på avrusning for å “hjellpe dem” er bare ondskapsfullt og bortkastet.
Fordi de vil bruke stoff og man kan ikke behandle folk som ikke vil bli friske.
Akkurat som du ikke får en alkoholiker til å slutte å drikke om han selv ikke vil det.
Hvordan man ender som stoffavhengig er et veldig komplekst og vanskelig tema. Jeg tror det ligger mer i det enn omgivelsene man er født og oppvokst i.
Det er mange som vokser opp i vanskelige forhold, men det er ikke gitt at man begynner med stoff av den grunn. Noen har kanskje flaks, andre har en sterk vilje til å kjempe seg gjennom livet og noen få velger narkotika. Jeg mener at selv om man har det vanskelig, så tar man et bevisst valg når man bruker stoff. Alle skjønner at det å bruke stoff ikke gjør en vanskelig situasjon bedre. Greit nok at man vil ta et lite “friminutt”, men man er fortsatt i samme situasjonen når “friminuttet” er over. Og da er kanskje/antakelig den vanskelige situasjonen enda verre…
En annen ting er at folk reagerer forskjellig på de samme stoffene. Noen får en heftig rus, andre får mindre heftig rus eller får en dårlig reaksjon/opplevelse. Noen bruker det får å ta et “friminutt”, andre bruker det til fest (jeg vet det som oftes starter med fest deretter behov for “friminutt”). Noen blir lett avhengig, mens andre får ikke det samme suget og klarer å begrense bruken.
Vi mennesker er veldig forskjellige når det kommer til hvordan vi tenker og hvordan kroppen vår reagerer på narkotika. Uansett kommer man ikke bort fra at det vil være et bevisst valg når man bruker stoff pga. at man er i en vanskelig situasjon, og man vet hvilken risiko det innebærer.
Men når skaden først har skjedd, uansett grunn, så er det viktig at helsevesenet er der for dem.
Jeg ser på narkotikaproblemet i Norge som en overflodssykdom. Mange faller utenfor i det øyeblikket de trår litt feil. I andre land kan grunnene til misbruket være anderledes.
Tror hvertfall vi er på feil vei i Norge. Alle skal være så suksessfulle her. Er liksom ikke nok å ha en vanlig jobb, da driter man heller i å jobbe og får lov til det. Med en sånn innstilling i folket faller man fort utenfor. Tror blant annet de siste skolereformene, med økt fokus på lesefag og mindre fokus på praktiske fag er med på at mange detter utenfor skole og jobb.
Jeg har tro på mindre sosialahjelp dersom mottakerne ikke yter noe tilbake. Det er mange uløste oppgaver i Norge, bla innenfor helse/ omsorg. Synes politkerne bør legge til rette for at folk skal tvinges inn i arbeide. Ikke at de kan drive rundt i 5-6 år for så å få en utdannelse gratis med nærmest fritt valg av skole. Det er svært urettferdig for de som har betalt for egen utdannelse og tatt sitt ansvar og lån.
For øvrig veldig enig at man ikke kan sette likhetstegn mellom alle brukere. Er mange skjebner. Politikerne må uansett ta inn over seg at dagens narkotikapolitkk er feilslått og man må snarest legge om politikken. Vet ikke om legalisering er rett vei i Norge. Nulltolleranselinjen og håpet om “ingen misbrukere” må snarest fjernes. Det er bare tåpelig å sette mål som aldri kan nås.
Det er mange ting som spiller inn selvfølgelig.
Norge har i dag en narkotikapolitikk og en politisatsin som gjør at vi er et narkotika eksporterende land!
Der sier litt.
Min oppfattning er at de som selger stoff bør bli tiltalt for drapsforsøk for hver eneste brukerdose de selger.
Det er i realiteten et drapsforsøk og det er bare å la dem sitte inne. Få dem vekk. Vi vil ikke ha dem på gatene.
Med mindre utvalg vil færre starte.
Som jeg sa over : Det er ingen som kan komme seg ut av dette om man ikke vil ut.
Det er også ingen som kan slanke seg uten å ville slanke seg.
Det er ingen som kan slutte å røyke uten å ville slutte å røyke.
Det er ingen som klarer å slutte å drikke uten å ville slutte.
Og – har man kommet så langt kan man behandle. Og det er da ikke bare helsevesenet skal være der, men også modigheten til å prøve alternative behandlinger.
Det er mange måter å slutte å røyke på.
Mange leser en bok og gjør som den sier.
Andre bruker nikotinplaster og går gradvis ned.
Noen brastopper, men der er gjenopptageslesprosenten over 80!
Noen, som meg, prøvde hypnose og det fungerte. Grunnen til at det fungerte var at jeg ville slutte.
Hypnose fungerer. Om dere har noen av lastene nevnt, eller andre, prøv det.
Men, dere må ville gjøre noe med det.
Tradisjonell behandling har en så stor tilbakefallsprosent at man bør være åpne for alternativer.
Hva mener dere ?
2 forsøk med frivillig innleggelse, eller valgfri behandling. Deretter tvang. Tvang bør uansett brukes på de som er gjangangere og tunge vinningsforbrytere. Trygd betales bare ut etter at man har fullført arbeidsoppgaver man blir tildelt.
Differinsiering på lette og tunge stoffer. Salg av cannabis på vinmonopolet. Da slipper de som skal ha lette rusmidler å bli koblet direkte til de som driver med tyngre saker.
Skjerping av utskrivelse av lovlige medikamenter. Man glemmer ofte dette i narkitikadebatten. Men de lovlige stoffene som brukes i Norge overskrider langt de ulovlige. Er nok mange flere narkomane/avhengige enn det man liker å tro.
Alle utlendinger uten asyl som blir tatt for salg av narkotika skal bortvises umiddlebart. Utlendinger med oppholdstillatelse som blir tatt for å drive med salg, skal miste oppholdstillatelsen og transporteres ut. (Jeg driter personlig om de blir drept eller torturet i hjemlandet sitt, så lenge de ikke oppfører seg her). Bakmenn skal ha strengere straffer. Gjengmedlemmer som tas for narkotikaforbrytelser skal ha tungt skjerpet straff.
For øvrig så stemmer jeg sosialistisk, til venstre for (A)P.
Dette har du ikke greie på, Torkel.
Snakk med narkomane. Snakk med behandlere. Snakk med pårørende.
Prøv å skaff deg et bilde av hva dette dreier seg om.
Til Haakon.
Så du har liksom mer peiling? Og det viser du med å foreslå løsninger som å tiltale selger for drapsforsøk hver gang de blir tatt og å hypnotisere brukerne?
Tror du kjenner for mange pårørende og for få fagfolk…
Mange gode forslag Torkel,men jeg er redd for at utlendigner med oppholdstillatelse ikke bare kan sendes hjem. Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet oss å verne om disse menneskene. Straffesystemet i Norge fokuserer i dag ikke på slike straffer du ønsker å ha gjennom. Vi har gode soningsforhold og lave straffer, mens det i andre land er omvendt. Det er også mange hensyn en eventuell straff skal gi. F.eks skal samfunnet skjermes mot vedkommende, han/hun skal gjøre opp for seg, og eventuelle pårørende skal “føle hevn” om du vil.
Når det gjelder tvangsinnleggelse er det i svært sjelden vi bruker det i Norge i forhold til hva vi kunne gjort. jeg tror nok dette er en del av ruspolitikken som er riktig (altså å ikke bruke tvang). Man kan ønske at ting blir bedre,men hvis en person vil være rusmisbruker,så må de få lov til å være det (noe annet ville faktisk være frarøvelse av den frie vilje,og det ønsker de færreste).
Er forsåvidt helt enig i at nulltoleransemål og slik bør fjernes, da slikt er urealistisk. Tenk også på Bondeviks null mobbing visjon. Det blir litt som å skyve under matta at man har et problem (noe skolene er flinke til i forhold til mobbing hvertfall). Det hele handler om å erkjenne at man har et problem, og forsøke å opparbeide et verdig tilbud til de som måtte trenge det,så får de ta valget selv om de vil ha hjelp eller ikke.
Det er nok ikke et valg at man ikke blir rusmisbruker, men jeg tror man demper ned styrken av den frie vilje. Mange rusmisbrukere sier stadig at “staten har skylda”, når de egentlig kun har skyld i sitt eget problem selv. Når det er sagt,er det nok ingen enkel sak å kvitte seg med et rusproblem. Hvis du som meg,drikker brus hver dag,kan du prøve å slutte med det i en måned,og se hvor bra det går. Avhengighet er svært vanskelig,og mange av disse mangler sunne sosiale nettverk gjør ikke saken bedre for dem. Allikevel mener jeg at det å ruse seg er et valg, med de risikoene det innebærer. Jeg velger å ikke drikke mye,fordi jeg vet med meg selv at jeg har anlegg for å bli avhengig,og det er en tanke jeg ikke liker,derfor lar jeg være å drikke noe særlig.
At mange har en tragisk historie å vise til, gjør at jeg kan forstå at noen mennesker er rusmisbrukere, men det betyr ikke at situasjonen ikke kunne endt annerledes. Mennesker kan ta valg, og kan når som helst endre sine valg til det bedre/verre for seg selv og andre.
[...] også: Unge Venstre gir ut hefte om ettervern Fire tiltak for en bedre rusomsorg Har rusavhengige skyld i egen skjebne? Fjern LAR-aldersgrensen Mer rusomsorg, mindre renovasjon Flere og bedre sprøyterom Heroin som [...]
[...] og pengemangel i rusomsorgen) Fire tiltak for en bedre rusomsorg Hør på Charlie! (om ettervern) Har rusavhengige skyld i egen skjebne? Fjern LAR-aldersgrensen Sats på psykisk helse! Mer rusomsorg, mindre renovasjon Flere og bedre [...]