Når det gjelder tvangsinnleggelse er det i svært sjelden vi bruker det i Norge i forhold til hva vi kunne gjort. jeg tror nok dette er en del av ruspolitikken som er riktig (altså å ikke bruke tvang). Man kan ønske at ting blir bedre,men hvis en person vil være rusmisbruker,så må de få lov til å være det (noe annet ville faktisk være frarøvelse av den frie vilje,og det ønsker de færreste).

Er forsåvidt helt enig i at nulltoleransemål og slik bør fjernes, da slikt er urealistisk. Tenk også på Bondeviks null mobbing visjon. Det blir litt som å skyve under matta at man har et problem (noe skolene er flinke til i forhold til mobbing hvertfall). Det hele handler om å erkjenne at man har et problem, og forsøke å opparbeide et verdig tilbud til de som måtte trenge det,så får de ta valget selv om de vil ha hjelp eller ikke.

Det er nok ikke et valg at man ikke blir rusmisbruker, men jeg tror man demper ned styrken av den frie vilje. Mange rusmisbrukere sier stadig at “staten har skylda”, når de egentlig kun har skyld i sitt eget problem selv. Når det er sagt,er det nok ingen enkel sak å kvitte seg med et rusproblem. Hvis du som meg,drikker brus hver dag,kan du prøve å slutte med det i en måned,og se hvor bra det går. Avhengighet er svært vanskelig,og mange av disse mangler sunne sosiale nettverk gjør ikke saken bedre for dem. Allikevel mener jeg at det å ruse seg er et valg, med de risikoene det innebærer. Jeg velger å ikke drikke mye,fordi jeg vet med meg selv at jeg har anlegg for å bli avhengig,og det er en tanke jeg ikke liker,derfor lar jeg være å drikke noe særlig.

At mange har en tragisk historie å vise til, gjør at jeg kan forstå at noen mennesker er rusmisbrukere, men det betyr ikke at situasjonen ikke kunne endt annerledes. Mennesker kan ta valg, og kan når som helst endre sine valg til det bedre/verre for seg selv og andre.

Så du har liksom mer peiling? Og det viser du med å foreslå løsninger som å tiltale selger for drapsforsøk hver gang de blir tatt og å hypnotisere brukerne?

Tror du kjenner for mange pårørende og for få fagfolk…

Differinsiering på lette og tunge stoffer. Salg av cannabis på vinmonopolet. Da slipper de som skal ha lette rusmidler å bli koblet direkte til de som driver med tyngre saker.

Skjerping av utskrivelse av lovlige medikamenter. Man glemmer ofte dette i narkitikadebatten. Men de lovlige stoffene som brukes i Norge overskrider langt de ulovlige. Er nok mange flere narkomane/avhengige enn det man liker å tro.

Alle utlendinger uten asyl som blir tatt for salg av narkotika skal bortvises umiddlebart. Utlendinger med oppholdstillatelse som blir tatt for å drive med salg, skal miste oppholdstillatelsen og transporteres ut. (Jeg driter personlig om de blir drept eller torturet i hjemlandet sitt, så lenge de ikke oppfører seg her). Bakmenn skal ha strengere straffer. Gjengmedlemmer som tas for narkotikaforbrytelser skal ha tungt skjerpet straff.

For øvrig så stemmer jeg sosialistisk, til venstre for (A)P.

Min oppfattning er at de som selger stoff bør bli tiltalt for drapsforsøk for hver eneste brukerdose de selger.
Det er i realiteten et drapsforsøk og det er bare å la dem sitte inne. Få dem vekk. Vi vil ikke ha dem på gatene.

Med mindre utvalg vil færre starte.

Som jeg sa over : Det er ingen som kan komme seg ut av dette om man ikke vil ut.

Det er også ingen som kan slanke seg uten å ville slanke seg.
Det er ingen som kan slutte å røyke uten å ville slutte å røyke.
Det er ingen som klarer å slutte å drikke uten å ville slutte.

Og – har man kommet så langt kan man behandle. Og det er da ikke bare helsevesenet skal være der, men også modigheten til å prøve alternative behandlinger.

Det er mange måter å slutte å røyke på.
Mange leser en bok og gjør som den sier.
Andre bruker nikotinplaster og går gradvis ned.
Noen brastopper, men der er gjenopptageslesprosenten over 80!
Noen, som meg, prøvde hypnose og det fungerte. Grunnen til at det fungerte var at jeg ville slutte.

Hypnose fungerer. Om dere har noen av lastene nevnt, eller andre, prøv det.
Men, dere må ville gjøre noe med det.

Tradisjonell behandling har en så stor tilbakefallsprosent at man bør være åpne for alternativer.
Hva mener dere ?

Tror hvertfall vi er på feil vei i Norge. Alle skal være så suksessfulle her. Er liksom ikke nok å ha en vanlig jobb, da driter man heller i å jobbe og får lov til det. Med en sånn innstilling i folket faller man fort utenfor. Tror blant annet de siste skolereformene, med økt fokus på lesefag og mindre fokus på praktiske fag er med på at mange detter utenfor skole og jobb.

Jeg har tro på mindre sosialahjelp dersom mottakerne ikke yter noe tilbake. Det er mange uløste oppgaver i Norge, bla innenfor helse/ omsorg. Synes politkerne bør legge til rette for at folk skal tvinges inn i arbeide. Ikke at de kan drive rundt i 5-6 år for så å få en utdannelse gratis med nærmest fritt valg av skole. Det er svært urettferdig for de som har betalt for egen utdannelse og tatt sitt ansvar og lån.

For øvrig veldig enig at man ikke kan sette likhetstegn mellom alle brukere. Er mange skjebner. Politikerne må uansett ta inn over seg at dagens narkotikapolitkk er feilslått og man må snarest legge om politikken. Vet ikke om legalisering er rett vei i Norge. Nulltolleranselinjen og håpet om “ingen misbrukere” må snarest fjernes. Det er bare tåpelig å sette mål som aldri kan nås.

Det er mange som vokser opp i vanskelige forhold, men det er ikke gitt at man begynner med stoff av den grunn. Noen har kanskje flaks, andre har en sterk vilje til å kjempe seg gjennom livet og noen få velger narkotika. Jeg mener at selv om man har det vanskelig, så tar man et bevisst valg når man bruker stoff. Alle skjønner at det å bruke stoff ikke gjør en vanskelig situasjon bedre. Greit nok at man vil ta et lite “friminutt”, men man er fortsatt i samme situasjonen når “friminuttet” er over. Og da er kanskje/antakelig den vanskelige situasjonen enda verre…

En annen ting er at folk reagerer forskjellig på de samme stoffene. Noen får en heftig rus, andre får mindre heftig rus eller får en dårlig reaksjon/opplevelse. Noen bruker det får å ta et “friminutt”, andre bruker det til fest (jeg vet det som oftes starter med fest deretter behov for “friminutt”). Noen blir lett avhengig, mens andre får ikke det samme suget og klarer å begrense bruken.

Vi mennesker er veldig forskjellige når det kommer til hvordan vi tenker og hvordan kroppen vår reagerer på narkotika. Uansett kommer man ikke bort fra at det vil være et bevisst valg når man bruker stoff pga. at man er i en vanskelig situasjon, og man vet hvilken risiko det innebærer.

Men når skaden først har skjedd, uansett grunn, så er det viktig at helsevesenet er der for dem.

Akkurat som du ikke får en alkoholiker til å slutte å drikke om han selv ikke vil det.