Moralistisk symbolpolitikk
Sosialistene på venstresiden og moralistene i KrF har sørget for at sexkjøp er forbudt. Forbudet skulle visstnok bedre de prostituertes situasjon. Men man kan ikke forby alt man ikke liker. Ofte vil forbud virke vondt verre. Dette har vi sett lenge, senest i en rapport fra utekontakten i Bergen.
Sexkjøp er umoralsk. Det er stor sannsynlighet for at personer som kjøper sex støtter opp om press, tvang, hallikvirksomhet, trafficking med mer. Vel vitende om dette har norske menn kjøpt sex i mange, mange år. For egen del risikerer de dessuten sosialt selvmord. På denne bakgrunn er det naivt å tro at en liten lovbestemmelse skal gjøre annet enn å drive markedet under jorden – helt uten rettsvern, trygghet og hjelpetiltak. Det er all grunn til å tro at også mørketallene viser at mange mennesker må lide mye mer enn hva de gjorde før forbudet mot sexkjøp trådte i kraft.
Liv Jessen, leder for PRO-senteret, kommer med en betimelig kommentar: ”Det er jo ikke sånn at disse kvinnene har blitt rikere, fått seg nye jobber eller løst sine psykiske problemer bare fordi loven er på plass”. Årsaksbildet bak prostitusjonstilværelsen er der fremdeles. Likevel har PRO-senteret blitt nedprioritert med fem årsverk. Det offentlige burde gjort det stikk motsatte. De prostituerte trenger PRO-senteret mer enn noen gang.
Forbudet mot sexkjøp er moralistisk symbolpolitikk av verste sort. Forbudet bygger på en “ute av syne, ute av sinn”-holdning. Det er på tide at sosialistene og moralistene stikker hodet opp av sanden og ser seg om. Man kan ikke forby alt man ikke liker. Isteden må problemene tas ved roten, bl.a. ved at Politiet, PRO-senteret og rusomsorgen styrkes, noe som Venstre har kjempet for i en årrekke.
Det er desverre typisk norsk å forby alt en ikke liker, heller enn å ta ondet ved roten og tilby hjelp.