Asosiale rasshøl?
Forfatter og BA-skribent Erling Gjelsvik er en av urovekkende mange som mener at rusavhengige helt og holdent har en selvforskyldt skjebne. Her forleden hadde han en kronikk i BA (Bergensavisen), der han omtalte rusavhengige som “tåpelige urokråker” og “asosiale rasshøl” som må kunne klare seg selv.
Dette er så dumt som det kan bli. Det er fristende å komme med enda verre karakteristikker om Gjelsvik selv. Mon det. Jeg vil isteden sakse fra et tidligere innlegg her på tredjevei.no, med tittelen “Har rusavhengige skyld i egen skjebne?”:
—
De aller fleste rusavhenigge har opplevd noe traumatisk som har gitt dem sterke psykiske lidelser. Mobbing, voldtekt og/eller vond oppvekst i hjemmet er ikke uvanlig. Det er snakk om psykiske lidelser som til enhver tid kverner på hjernen, og som kan gjøre det fristende med et lite “friminutt”.
Mange mener at rusavhengige har valgt tilværelsen som rusavhengig. Dette provoserer meg noe voldsomt. For hva er egentlig et “valg”? Og hvilke faktorer påvirker de “valgene” man tar?
Å bli rusavhengig kan vanskelig kalles et valg. Bildet er mye mer sammensatt enn som så. Rusavhengige flest har forferdelige historier å vise tilbake til. Man er et produkt av omgivelsene man er født og oppvokst i. Det gjelder oss alle. Man kan ikke klandre mennesker for noe en har hatt vanskeligheter med å påvirke.
Uansett: Dette spørsmålet er realpolitisk uinteressant. Alle syke mennesker skal få best mulig oppfølging fra helsevesenet – enten det er mennesker med lungekreft som følge av røyking, høyt blodtrykk som følge av usunt kosthold, akutte skader som følge av egen fyllekjøring eller rusavhengighet som følge av en forferdelig forhistorie. På denne bakgrunn er det trist at psykiatrien og rusomsorgen blir nedprioritert i forhold til andre deler av helsevesenet.
Spørsmålet om rusavhengige har valgt tilværelsen som rusavhengig – og svaret; nei – er imidlertid interessant når det gjelder holdninger i samfunnet. Økt forståelse for årsaksbildet bak rusavhengighet kan endre holdningene til mange som i dag mener rusavhengige flest har foretatt et aktivt valg. Dette kan igjen føre til større politisk prioritering.
I så måte er dette spørsmålet kanskje realpolitisk interessant likevel?
—
Jo flere som har et bevisst forhold til dette, desto flere vil behandle rusavhengige og andre mennesker som sliter på en verdig måte. Ifølge mange rusavhengige er det verste med denne tilværelsen å gang på gang bli sett ned på av andre mennesker. Et hyggelig blikk, en vennlig kommentar – og aller helst en samtale – kan være et stort lyspunkt som sørger for færre vonde tanker og mer motivasjon til å bli rusfri.
Dette er egentlig unødvendig å nevne. Selvfølgelig skal man behandle andre mennesker som det de er – mennesker. Hvis ikke kan man kvalifisere som asosialt rasshøl. Og det vil vel ingen være?
Les om rusomsorg her på tredjevei.no:
179 hvite kors foran Stortinget
Innfør behandlingsgaranti!
Narkotikamarkedet må bli mindre lukrativt
Behandling fremfor straff
Man kan ikke forby alt man ikke liker (om rusrelatert tigging)
En dårlig kombinasjon (om moralisme, systemsvikt og pengemangel i rusomsorgen)
Fire tiltak for en bedre rusomsorg
Hør på Charlie! (om ettervern)
Har rusavhengige skyld i egen skjebne?
Fjern LAR-aldersgrensen
Sats på psykisk helse!
Mer rusomsorg, mindre renovasjon
Flere og bedre sprøyterom
Heroin som medisin
[...] om rusomsorg her på tredjevei.no: Asosiale rasshøl? (om holdninger og menneskesyn) 179 hvite kors foran Stortinget Innfør behandlingsgaranti! [...]
Er meget imponert over et velskrevet, innsiktsfullt og klokt innlegg av en ung mann. Jobber selv med mennersker som sliter på frivillig basis innen Batteriet Sør (selvhjelpsenter), LPP, og Mental Helse. Dine tanker er helt på linje med mine, fortsett som du stevner.
Hilsen Irene
Takk skal du ha, Irene. Keep up the good work
Jeg ble direkte provosert da jeg så dette oppslaget på BA.no. Virker dog som om Venstre er det eneste partiet som virkelig tar rusproblematikken på alvor og ser lenger enn nesetippen når man ser etter løsninger for å hjelpe disse MENNESKENE.
Gjeldsvik har i kronikken kun argumentert for at stoffmisbrukere ikke skal ha rett til å legge beslag på en park som, ironisk nok, i utgangspunktet ble anlagt for å fremme helsen til Bergens befolkning.
Her skal jeg gå litt lenger og forsøke å beskrive hvordan jeg, som verken jobber med eller har forhold til brukere av rus tenker.
Det er like naivt å tro at de fleste narkomane har havnet på kjøret fullstendig uforskyldt, som det er å hevde at det er et bevisst valg. Kanskje det er på tide å skille klarere mellom illegale rusmidler til fest og ditto som selvmedisinering. Når det dreier seg om bruk av heroin er det dessverre ikke mulig for utenforstående å se hvilken kategori den enkelte misbruker faller i.
Det å få den hjelpen du selv ønsker ikke er en rettighet. Samfunnet har ikke plikt til å tilby behandling til noen som ikke kan gjøre seg nytte av det. Du har ikke rett på cellgift eller operasjon når kreften har spredt seg til skjelettet, da trenger du bare smertelindring, for å si det brutalt. Noen kaller narkomani en sykdom. Det er i så fall legen som stiller diagnose og bestemmer hvilken behandling som tilbys pasienten. Mange, ikke bare rusavhengige, sliter med alvorlige problemer fordi sykdommen de lider av ikke fører til en konkret diagnose. For å få diagnose narkomani må en ha en sykelig trang til inntak av rusmidler. Abstinenssmerter ved avhengighet gir ikke en slik diagnose.
Det er dessuten et spørsmål om ressursser. Ved landets høyskoler får studentene bare 3 sjanser til å gå opp til eksamen, muligens en 4. og siste med tillatelse fra departementet. Dette er ofte ubegripelig for den som ser drømmen om et framtidig (yrkes)liv dunste bort. Høyskoleundervisning er dyrt, akkurat som rehabilitering av rusmisbrukere. Avrusning uten oppfølgning av psykolog eller psykiater + tilbud om rusfritt bosted og mulighet til å komme i gang med noe meningsfylt når en er frisk nok til det, gir sjelden langvarige resultater. Da blir det vanskelig å se hvorfor noen bør få offentlig finansiert behandling gang på gang. Har noen tatt til orde for tvungent ettervern? Når samfunnet har investert store summer i å gjøre mennesker rusfrie, burde det kunne kreves at de skulle oppholde seg i et miljø uten fristelser til man var sikker på at de kunne klare å stå imot.
@Nina:
*Jeg har lagt til grunn at Gjelsvik mener rusavhengige helt og holdent har skyld i egen skjebne. Hvis ikke er karakteristikkene hans enda verre.
*Jeg har aldri sagt at rusavhengige har havnet på kjøret fullstendig uforskyldt.
*Det er en viktig offentlig oppgave å sørge for helsehjelp til alle mennesker som trenger dette. Punktum. Hvilken diagnose man har eller ikke har er irrelevant i den forbindelse. Rusomsorgen har dessuten et stort forbedringspotensial.
*Rusavhengige får behandling gang på gang fordi ettervernet ikke fungerer: http://tredjevei.no/2009/08/14/h%C3%B8r-pa-charlie/
Gjelsvik har naturligvis helt rett. Det du kommer med er bortforklaringer og unnskyldninger. Ett hvert individ er ansvarlig for sitt eget liv. Ikke skyld på andre!!!!!
idoter dere har lav sosialitlegens,det vil mere og mere narkomane,av flere grunner, en det vil bli et elitesammfunn der under b ikke aksepteres og flere og flere bli narkomane enn det var da jeg svarte gjelsvik sine, angrep,flere og flere vil nå bli narkomane,fordi velger det.
hjelpeapratet er i full splitelse,her er historien lar vil ikke opp på haukeland,død,splitelse,kaos.penger ,politikk Bergen komune vil ha pengene lar tidligere for staten.det er dere uvitene fjols, det er deresom har stemt sosialistisk.dere møter dere selv i døren.bY bjørn jensen ps.de nye kan hoppe fra pufjordsfjordbruen det er deres valg.kos dere håper dere vasser i narkomane.jeg var det det går å velge det vekk.b.j