1. Venstre vil ha en gjennomgripende velferdsreform med mer lokal velferd i større og sterkere kommuner. Viktige deler av kampen mot fattigdom skjer best lokalt – der de lokale folkevalgte som vet best hvor skoen trykker, og hvilke tiltak som må settes i verk for å bekjempe fattigdom i det enkelte lokalsamfunn. Derfor må kommunene få mer makt og midler. En slik reform vil også effektivisere organiseringen av offentlig sektor, og også styrke det lokale demokratiet.

2. Venstre vil redusere skatten for personer med lave inntekter. Skattelette er et viktig velferdstiltak i seg selv. For Venstre er det et mål i seg selv at flere får bedre privatøkonomi og at færre blir avhengige av det offentlige.

3. Venstre vil redusere og på sikt fjerne formuesskatten. Vi vil først heve innslagspunktet, slik at små og mellomstore bedrifter får bedre vilkår. (Dette handler ikke om Stein Erik Hagen!) Slik sikres arbeidsplasser, samtidig som disse består både i gode og dårlige tider. Lav arbeidsledighet er helt avgjørende i kampen mot fattigdom – ikke bare for den enkelte arbeidstaker, men også i et større perspektiv ved at vekst fører til velferd, enten den forvaltes av det offentlige eller privatpersoner.

4. Venstre vil øke en rekke sosiale ytelser fra det offentlige. Pr. i dag er det mange som ikke får tilstrekkelig store ytelser, og som derfor sliter med å få endene til å møtes. For mange er det rett og slett ytelsesnivået fra det offentlige som er problemet – det strekker ikke til.

5. Venstre vil satse stort på rusomsorg. Rusavhengighet er en av de vanligste årsakene til fattigdom i dagens Norge. For mange er det altså ikke det offentliges ytelsesnivå som er problemet, men en avhengighet som gjør at pengene brukes på rusmidler. I så måte er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig. Av alle partiene på Stortinget prioriterer Venstre rusomsorgen desidert høyest, både pengemessig og i forhold til mangfoldighet i hjelpeapparatet slik at alle får hjelpen de trenger. Venstre går bl.a. til valg på å utvide akuttilbudet, innføre garanti på behandlingsplass innen 24 timer etter avrusning og styrke ettervernet. Dette vil være en stor sosialpolitisk satsning som gir mye mer til dem som trenger det mest.

6. Venstre vil satse på kultur. Et rikt liv handler om mye mer enn penger. Romertidens mantra om brød og sikrus tilsier at man ikke bare trenger “det daglige brød”, men også kulturell stimulans som beriker ens liv. Derfor er det viktig å sikre kulturtilbud for alle, uansett lommebokens størrelse. Et mangfoldig kulturliv forutsetter gode støtteordninger og spredt makt, slik at de besutningene som tas gir et best mulig kulturliv for den enkelte. På sistnevnte punkt skiller Venstre seg fra de rød-grønne.

7. Venstre er positive til innvandring. Innvandring er en ressurs som styrker Norge, både kulturelt og materielt. Dette vil gjøre seg gjeldende i økende grad fremover, ettersom vi opplever et stadig økende antall eldre som trenger pleie og omsorg. Innvandring er veldig viktig også for fattigdomsbekjempelse internasjonalt. Tall fra Verdensbanken viser at innvandrere som arbeider i industriland årlig sender over 600 milliarder kroner (!) til sine respektive opprinnelsesland. Det reelle tallet er sannsynligvis mye høyere. Men bare det offisielle tallet er dobbelt så høyt som den samlede bistanden fra alle verdens land og Verdensbankens utlån – til sammen. Dette er dessuten penger som ikke havner i feil hender, men alltid går direkte til mennesker som trenger dem.

8. Venstre vi øke bistanden. At noe av Norges bistand havner i feil hender kan ikke brukes som argument mot bistand som sådan. Derimot er dette et argument som sier at bistanden må gis på bedre grunnlag. Først da kan all den bistand som gis sørge for mat, medisiner, rent vann, skoler, infrastruktur osv.

9. Venstre vil styrke den internasjonale handelen. Mens venstresiden fokuserer ensidig på bistand, og høyresiden fokuserer ensidig på internasjonal handel, vil Venstre kombinere disse viktige virkemidlene for å bekjempe fattigdom internasjonalt. Et mer solidarisk internasjonalt handelsregime vil sørge for at fattige bønder og andre produsenter i fattige land kan selge sine varer på Vestens kjøpesterke markeder, og dermed oppleve varig vekst og veferd.

10. Venstre vil innføre borgerlønn. Venstre har en visjon om borgerlønn som garantert minsteinntekt for alle norske statsborgere over 18 år. Borgerlønnen bør være på 2G, og erstatte de aller fleste av de utbetalinger man i dag kan motta fra det offentlige. Slik spares store summer ved at man unngår unødvendig byråkrati, samtidig som fattigdom bekjempes i stor skala og incentivene for arbeid består.

—

Denne bloggposten er fjerde del i serien av 10 gode grunner til å stemme Venstre innen viktige politiske saksfelt. I morgen: Integrering. Stay tuned!

Les også:
Trygghet: 10 gode grunner til å stemme Venstre
Skole: 10 gode grunner til å stemme Venstre
Miljø: 10 gode grunner til å stemme Venstre

—

Oppdatering: Selv om Kristin Halvorsen etter mye om og men sa unnskyld til Norges fattige for regjeringens slette innsats på området, nekter Jens Stoltenberg å gjøre det samme. Det har blitt tusenvis av flere fattige i Norge etter at de rød-grønne tok over regjeringskontorene, dette til tross for stortingsflertall og hundrevis av milliarder kroner mer enn forrige regjering. Sorry seems to be the hardest word…

Dårlige kår for disse bedriftene fører til at færre arbeidsplasser oppstår og består. Det er anslått at formuesskatten alene har satt foten ned for 20.000 arbeidsplasser. Samtidig utgjør ikke formuesskatten noen stor inntektskilde for staten. Tvert om vil et styrket næringsliv føre til mer velferd – ikke bare forvaltet av private, men også i form av mindre arbeidsledighet, større kjøpekraft, mer momsinntekter og økt skattbar arbeidsinntekt.

Arveavgiften fører til at mange ikke kan overta familiebedrifter ved arv. Resultatet blir dårligere vilkår for bedriftene, konkurser og/eller salg av slike bedrifter, som ofte har stor affeksjonsverdi for familiene. Formuesskatten fører til dårligere vilkår for den daglige driften, samtidig som norske privateide bedrifter stilles langt svakere enn bedrifter eid av det offentlige eller utenlandske aktører. De to sistnevnte formene for eierskap betaler ikke denne særnorske skatten.

Les mer om formuesskatten her på tredjevei.no:
Ville Spotify overlevd formuesskatten?
Eit kulturpolitisk argument mot formuesskatten
Eit miljøpolitisk argument mot formuesskatten
Gratulerer, Kristin Halvorsen!

Sosialister og sosialdemokratier snakker ofte om å flå “de rike”. Formuesskatten er deres viktigste virkemiddel i den forbindelse. Færre rike skal visstnok føre til færre fattige. Med dette mangler erkjennelsen av at verdier må skapes før de kan deles. Resultatet er at det under de rød-grønne har blitt 12.000 flere fattige her til lands.

Samtidig har de norske klimagassutslippene økt kraftig. Dette står i grell kontrast til Bondevik II-regjeringens innsats i miljøpolitikken, som sørget for at de norske klimagassutslippene ble redusert for første gang i norsk historie. Dette kom bl.a. av mindre oljevirksomhet og 16 ganger så mange vindmøller som de rød-grønne har sørget for – til tross for flertall i Stortinget og hundrevis av milliarder mer enn sin forgjenger. Les mer om de rød-grønnes katastrofale klimapolitikk: Det store miljøSViket og MiljøSVikerne.

På denne bakgrunn kan man vanskelig si at de rød-grønnes grønnfarge har noe som helst med miljøpolitik å gjøre. Det er snarere snakk om en regjering som er grønn av misunnelse. Nest etter seksualdriften skal misunnelsen være den største drivkraften hos menneskene som drives av den. De rød-grønne drives av en jakt på mennesker med penger, som skaper arbeidsplasser med vekst og velferd for hele den norske befolkning.

Venstre vil isteden gå fra et rødt til et grønt skattesystem. For oss er det innlysende at ønsket atferd skal være lettvint og lønnsomt, samtidig som uønsket atferd skal koste mer.

Hvis Daniel Ek, en av personene bak Spotify, bodde i Norge og satt igjen med 10% av selskapet, ville han nå hatt en eierpost verdt 150 millioner, selvom den ikke hadde betalt seg. I følge DinSides formueskattkalkulator vil dette bety nesten 1.7 millioner i formueskatt – hvert år – selvom han ikke tjener penger på eierskapet. Og det verste er ikke dette, det verste er når eiere blir tvunget til å tappe selskapet for penger for å betale formueskatten, noe som skjer ofte i norske småbedrifter, og er noe av det minst bærekraftige man kan gjøre i en ny bedrift.

Formueskatten har ingenting med Stein Erik Hagen å gjøre, det har med å utvikle nye næringer som kan gjøre Norge til en teknologisk stormakt. Mange av disse selskapenes livsgrunnlag blir vanskeligere på grunn av formueskatten. I tillegg er det en skatt som kun blir belagt norske private eiere – utenlandske og offentlige eiere har fritak. Disse norske eierne trenger ikke være rikfolk, og et bunnfradrag kommer aldri til å nytte når det er snakk om så store verdier som ikke nødvendigvis gir gevinst.

Formueskatten er urettferdig og ødelegger for innovasjon. Hvis vi ønsker at teknologiselskaper som Spotify skal være mulig i Norge så ofte som mulig, må vi fjerne formueskatten snarest råd.

Christoffer Torris Olsen, 2. nestleder i Unge Venstre

—

Oppdatering: Nå kommer Spotify på iPhone.

Kristin Halvorsen har gitt seg selv betydelige skattelettelser (DB, VG, VG, TV2). Hun tjener over 700.000 kroner i året. Samtidig har personer med lave og middels høye inntekter måttet nøye seg med minimale lettelser. Sånn sett er det kanskje ikke så rart at fattigdommen har økt denne regjeringsperioden, samtidig som sykehuskøene og antallet unge uføre vokser.

Skattelettelsene er et resultat av skattereformen fra 2006, som inneholdt endringer Venstre støtter. Denne bloggposten er ingen kritikk av reformen, men omhandler skattepolitikk på generelt grunnlag.

Sosialistene glemmer at skattelette er et velferdstiltak i seg selv, samtidig som private initiativ ofte kan påta seg oppgaver som ivaretar hensynet til velferd og effektivitet på en bedre måte enn ellers. Retorikken “velferd vs. skattelette” er derfor fordummende og misvisende. Spørsmålet er hvem som skal forvalte velferdstiltakene, og hvordan dette gjøres best mulig.

Venstre er tilhengere av et sunt samspill mellom privat og offentlig sektor. På den ene side er skattelette et viktig velferdstiltak som sikrer bedre privatøkonomi, flere arbeidsplasser og offentlige inntekter (indirekte gjennom mer arbeid og større kjøpekraft, og direkte gjennom inntektsskatt og moms). Men på den annen side må det offentlige sikres tilstrekkelig med midler for å ivareta viktige offentlige oppgaver. Derfor vil ikke Venstre gå like langt som Høyre og FrP innen skattepolitikken. Vi vil heller ha en overgang fra rød til grønn skatt, altså mindre skatt på arbeid og næring samt høyere avgifter på forurensning. Det går en grønn tråd gjennom Venstres politikk. Miljøpolitikk kan være så mangt.

I tillegg til skattelettelser for personer med lav og middels høy inntekt, vil Venstre øke sosialsatsene og satse skikkelig på bl.a. psykiatri og rusbehandling. Mange fattige har nok penger, men bruker dem feil, f.eks. på narkotika. Dette er et kjempeproblem. Derfor må vi hjelpe dem som trenger det mest.

Les mer:
Sosialisme skaper fattigdom (om hvorfor sosialisme skaper fattigdom)
Systemet er problemet (om effektivisering av offentlig sektor for mer velferd og bedre demokrati)
En dårlig kombinasjon (om hvordan rusomsorgen kan forbedres med forholdsvis enkle grep)

Det er ikkje eit mål å ha same syn som NHO i eitt og alt, og eg meiner at me ikkje kjem til å lukkast med miljø og verdiskaping om me ikkje klarer å kombinera dei to. Som Sponheim stundom seier, er kombinasjonen av miljø, næringsfridom og sosialt ansvar det genuine, sosialliberale særpreget ved Venstre.

Regjeringspartia kivar seg i mellom om å ha den mest næringsfiendtlege politikken, men SV kjem ikkje overraskande ut med botnnoteringa. I partiprogrammet til sosialistane er ordet “småbedrifter” ikkje å finna, men det står likevel litt om korleis partiet vil fremja nyskaping i Noreg komande periode:

SV vil tilrettelegge bedre støtteordninger og rådgivning for de som vil skape sin egen arbeidsplass. Statlige bevilgninger til kommunale næringsfond bør økes betydelig fra dagens nivå gjennom regionale utviklingsmidler. Innovasjon Norge bør finansiere en programsatsing for sosialt entreprenørskap der også ikke-kommersielle foretak kan få støtte når målet er positiv forandring for enkeltmennesker og samfunn.

For å gjøre det enklere å starte bedrift må det offentlige kunne tilby god rådgivning. SV mener bedrifter med bare én ansatt i en oppstartsfase bør tilbys å få regnskap og revisjon utført via en offentlig myndighet til selvkost.

Sosialistisk næringspolitikk går med andre ord ut på at bedrifter skal skattleggjast høgt for å finansiera subsidiar til bedrifter som ikkje går rundt fordi dei må betala så mykje skatt. Skatteinntektene skal også finansiera subsidierte rådgjevarar som kan hjelpa bedriftene gjennom regulerings- og skjemaveldet som sosialistane har laga.

Ein målretta politikk for å flytta makt frå marknaden til staten, altså – frå eit ope mangfald av private initiativ til lukka byråkratrom. Det er også det komplette vanvidd – det openbare svaret er sjølvsagt å senka skattane og redusera skjemaveldet, så bedriftene klarer seg på eiga hand.

Dynamikken i marknaden si prøving og feiling er den beste motoren for nyskaping. Den sanninga held vatn sjølv om effektiv konkurranse i marknaden føreset at staten grip inn og korrigerer for marknadssvikt på fleire område.

Det er viktig å henga ut SV litt på dette området, ikkje fordi næringsliberalisme er så forbaska viktig i og for seg – sjølv om det etter mitt syn heng nært saman med verdiliberalisme og personleg fridom – men fordi me er nøydde til å ha eit næringsliv som skaper arbeidsplassar og verdiar til oss om me har tankar om at velferdssamfunnet skal levera meir til fleire i tida framover.

Det har eg, og difor meiner eg ein næringsvenleg politikk er riktig og viktig. Javisst blir nokon menneske rikare enn me liker å tenkja på å av å driva næringsverksemd – men alternativet er at me alle på sikt blir fattigare, med mindre til overs til dei som fell utanfor.

Fiske er Nord-Norges viktigste næring, og har sørget for sysselsetting og vekst i landsdelen i århundrer. De siste årene har også turisme vært en viktig vekstnæring i nord. Begge disse næringene vil møte problemer hvis områdene utenfor Lofoten og Vesterålen åpnes opp for oljeleting- og boring.

Isolert sett vil oljevirksomhet kunne gi gevinster. Flere peker på arbeidsplasser og inntjening. Med dette inntas et kortsiktig perspektiv. Skal Nord-Norge basere seg på kortsiktige løsninger som til gjengjeld er svært klimafiendtlige?

Fremtiden er fornybar. Fremover vil vi trenge mye mindre fossilt brennstopp og mye mer fornybar energi. Dette er en klisjé, men det er ikke desto mindre viktig. Tvert om er det mange som stirrer seg blinde på de kortsiktige og isolerte gevinstene som oljevirksomhet vil gi.

Nord-Norge har svært gode forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Når oljebransjens skitne alternativ også truer fiskeri- og turisnæringen i nord, er det rart at Siv Jensen mener motstand mot oljeleting og -boring utenfor Lofoten og Vesterålen er et svik mot landsdelen. Utspillet har dessuten ufattelig dårlig timing. I lys av oljekatastrofen utenfor Langesund, der oljen nå har nådd Grimstad(!), burde det være klart for de fleste at et vokstende turistområde – som også er verdens site gyteområde for torsk – bør forbli oljefritt. Tre gode vekstnæringer er bedre enn én dårlig.

Venstre har som eneste parti satt ultimatum mot oljevirksomhet i nord. Vi går ikke i en regjering som åpner for dette. Gasskraftkameratene i AP vil det derimot annerledes. Partiet har meninger om centimetre på sykkelveier, men nekter å fortelle velgerne hva de mener i valgets viktigste miljøspørsmål. På dette punktet fortjener FrP ros. De er ihvertfall ærlige, og unnlater å fremstå som noe miljøparti.

Les mer om regjeringens katastrofale klimapolitikk: “Det store miljøSViket”.

Mediene melder i dag at Stein Erik Hagen flagger ut til Sveits på grunn av den norske formuesskatten (TV2, DB). Mange vil mene at han burde blitt hjemme og betalt skatten sin. Det burde han selvsagt. Men det viktigste ved denne nyheten er å se resultatene av rød-grønn skattepolitikk. Vi mister ikke bare en av norgeshistoriens største skatteytere, men også en av norgeshistoriens største verdiskapere.

Dette handler imidlertid om mye mer enn Stein Erik Hagen. Han har klart seg fint, både personlig og i forhold til alle arbeidsplassene og alt annet han har skapt. Formuesskatten handler nemlig først og fremst om tusenvis av norske gründere og eiere av små og mellomstore bedrifter. Summen av alle disse utgjør en veldig viktig del av norsk næringsliv. Disse eier bedrifter og skaper arbeidsplasser, men er først og fremst rike på papiret. Hvorfor skal disse straffes mye hadere enn personer med vanlig inntekt som ikke har skapt noe for andre enn seg selv?

Norge hadde blant verdens høyeste skattenivåer i 2005. Da kom Stoltenberg II-regjeringen til makten, og tredoblet skatten på aksjeformue ved at verdsettelsen av aksjer gikk fra 30 prosent til 100 prosent. Dette skjedde til tross for at det offentlige i det lange løp ikke tjener penger på økt formuesskatt, samtidig som formuesskatten er en særnorsk skatt som gjør at norsk næringsliv taper terreng internasjonalt. I tillegg blir det vanskeligere for mennesker med ideer å gjennomføre disse i praksis. Det skapes rett og slett færre verdier – og det blir færre nye verdiskapere.

Formuesskatt er dessuten urettferdig innad i det norgesbaserte næringslivet. Offentlig eierskap og utenlandsk privat eierskap beskattes ikke. Bare norske private eiere må betale formuesskatt.

Norge er det eneste landet i Europa med formuesskatt. I Sverige var det sosialdemokratene som fjernet formuesskatten. Disse forsto at verdier må skapes før de kan deles. Hvis man fjerner formuesskatten i Norge, og samtidig fører en aktiv politikk for å fremme velferd, vil dette derfor være solidarisk. På dette området skiller altså Venstre seg ut mellom sosialistene og høyrepopulistene.

Kapitalisme fører til at noen blir rikere enn andre. Sosialistene mener dette er dypt urettferdig, og har som sitt fremste mål at alle skal ha akkurat like mye. Liberalere mener derimot at det viktigste er at alle har det best mulig. Det er ikke urettferdig at en person har 4 milloner kroner mens en annen har 400.000. Spesielt med tanke på at alternativet ville vært at begge hadde mindre.

—

Oppdatering: Dagbladet skriver mer om saken, både her og her. Og TV2nyhetene.no her.

Unge er flinke til å følge med på den teknologiske utviklingen, og har ofte en fri livssituasjon som gjør det forsvarlig å satse på gode ideer. Men unge mangler ofte erfaring og startkapital til å kunne realisere ideene på en best mulig måte. Etter initiativ fra Unge Venstre vil Venstre derfor legge til rette for flere unge gründere.

Studenter som ønsker å starte for seg selv innen 7 år etter endt utdannelse bør få rentefritak og betalingsutsettelse på stiduelånet i inntil tre år. Stipentordninger for dem som ønsker å starte studenbedrifter bør utvides. Det bør også sikres bedre tilgang på risikovillig kapital for gründere gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og skattestimulans for private investorer ved etablering av et “kapitalFUNN” for “frøkapitalister”. Som borgerlig parti vil Venstre også redusere skatten på arbeid.