Norsk utlendingsforvaltning kan forbedres med forholdsvis enkle grep. Dette vil gi mange gevinser, noen åpenbare (for menneskene som direkte påvirkes av norsk asylpraksis) og noen mer langsiktige (økonomiske gevinster; pr. i dag spares små summer mens de store summene løper i lengden).

Venstres 1. nestleder Trine Skei Grande kommer med fire forslag for å forbedre norsk utlendingsforvaltning: 1) Rask identifisering og raskere saksbehandling, 2) mulighet for arbeidstillatelse (god integreringspolitikk!), 3) mindre mottak, ikke større (igjen; god integreringspolitikk!) og 4) raskere returnering av grunnløse asylsøkere.

Foruten disse forslagene, sammen med et ønske om mer penger og personell til utlendingsforvaltningen, vil Venstre også innføre et nytt datasystem. Dagens system er gammeldags og tungrodd. Blant annet må mange saksdokumenter ugrunnet sendes med budbil…

Etter at Trine Skei Grandes fire forslag ble publisert på Dagbladet.no (sjekk linken ovenfor), har det strømmet inn med kommentarer fra folk som kritiserer dem. Dette stiller jeg meg helt uforstående til. Utlendingsforvaltningen skriker etter slike tiltak! Vi trenger en mer treffsikker forvaltning, som sikrer rettssikkerhet for søkerne, bedre integrering og raskere utsendelse av grunnløse søkere.

Les også:
Flommer vi ned av asylsøkere?
Fjern UNE, opprett asyldomstol
Hjelp, utlendingene kommer!

”De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
Det om og om igjen”

Slik lyder første setning i diktet ”Austvågøy” av Inger Hagerup. Som resultat av 2. verdenskrig kom menneskerettighetserklæringen, og ble verdenssamfunnet enige om at ingen skulle igjen stå ovenfor lukkede dører når de flykter fra krig og forfølgelse. Asyl ble en menneskerett. Det gjorde vi for å forhindre at overgrep som skjedde da, aldri skulle bli begått igjen. For meg virker det som Norge har glemt hvordan det er å miste familie og hjem. Det er ikke lengre noen som brenner våre gårder, det er ikke lengre noen som dreper våre menn. Minnet om 2. verdenskrig svinner nok for mange, krig og elendighet befinner seg nå langt borte fra våre landegrenser, og plikten til å hjelpe sitter kanskje litt lengre inne, enn den gjorde før.

Mennesker som kommer tilsynelatende uskadet fra krigsherjete områder, har ofte mange skader vi ikke kan se på utsiden. Mange bærer på mye tungt, har opplevd episoder vi i Norge bare kan tenke oss hvordan kan være, og hva gjør vi? Vi stuer dem inn på asylmottak, der de sitter uten å ha annet å ta seg til, enn å vente på at søknaden deres skal behandles. Venstre vil endre på dette. Venstre vil at de skal få norskopplæring mens de er på asylmottak, Venstre vil gi dem psykologer å snakke med, og vi vil gi dem mulighet til å arbeide fra dag èn. Dette er nødvendig for å integrere dem i det norske samfunnet.

Det er lett å glemme hvor godt vi har det. Det er ikke engang sikkert vi er klar over hvor bra vi har det. Venstre vil gi alle mindreårige asylsøkere opphold, og vi vil ikke sende dem hjem på attenårsdagen deres heller. Norge har mulighet til å ta inn mange flere asylsøkere, og vi har stort potensial til å gjøre våre asylmottak, og vår integrering mye bedre. Det burde glede oss å kunne hjelpe mennesker som den dag i dag får brent sine gårder, og drept sine menn.

“La våre hjerter hugge
Med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.”

Elin Sandvik, leder Troms Unge Venstre

Behandlingen av utlendingssaker i Norge skriker etter forbedringer. Dette har mange fått merke på kroppen, blant annet søskenparet Abbas og Fozia Butt, som etter 17 år i Norge nå bor i krikeasyl på Holmlia for å unngå utvisning til Pakistan, et land de ikke har noe forhold til. Utvisningsvedtaket viser hvor urimelig, unødvendig og umenneskelig norsk utlendingspraksis kan være.

I UNE er alt for mye makt samlet på alt for få hender. Enkeltpersoners egen forhåndsinnstilling kan være avgjørende. Dette er ikke en rettsstat verdig. Derfor bør Norge gjøre som Sverige, og opprette en egen asyldomstol. Først da kan hver enkelt sak behandles forsvarlig.

Grunnløse asylsøkere undergraver hele asylsinstituttet. Det samme gjør risikoen for ikke å få opphold dersom man virkelig trenger en nødhavn. Asylinstituttet må bli mer treffsikkert. Dette er gammelt nytt. Norsk asylpraksis skriker etter forbedringer. Opprettelsen av en asyldomstol vil være et viktig skritt på veien.

I artikkelen slår Per-Willy Amundsen fast at ingen – null – asylsøkjarar skal få kome til Noreg. Det vil seie, dei kjem seg nok inn, men når dei først har søkt asyl skal dei setjast på eit charterfly til “Afrika”, og vente der til søknaden har vorte handsama. Partileiar Siv Jensen meiner i følgje VG at dette er “en veldig god idé”.

Mykje kan seiast om eit slikt utspel, og mykje kjem nok til å seiast i løpet av dagen. Det mest sannsynlege er nok at Høgre slenger seg på med eit noko mildare framlegg, og Arbeidarpartiet vil nok roe ned alle Frp-veljarane sine med at “nei då, vi har situasjonen under kontroll. Men vi lovar fleire innstrammingar”. I ettermiddag gjekk statsminister Jens Stoltenberg ut og avviste framlegget, men den einaste grunnen til dette er tydelegvis at ein slik framgongsmåte er  “urealistisk”.  Også utanriksminister Jonas Gahr Støre uttalar seg kritisk.

Det kanskje mest interessante med saka er likevel følgjande:

Frp har i årevis hatt som fanesak at alle asylmottak skal vere hermetisk lukka. Dette for å verne gode, reine norske borgarar mot all slags kriminalitet og styggeskap. Asylmottaka som skal opprettast i “Afrika” skal likevel “være åpne mottak”.

Ut frå Frp sin tankegong kan det berre konkluderast på to måtar. Anten med at

i) asylsøkjarar som kjem til Noreg er livsfarlege, valdektsavhengige drapsmaskiner, men dei vil nok roe seg ned med ein gong dei kjem til “Afrika”, eller

ii) det er ikkje så farleg om eit asylmottak eller to i Dar-es-Salaam fører til auka kriminalitet, det er trass alt norske borgarar som må vernast mot vondskapen.

Venstre og Unge Venstre er den klaraste motpolen til Frp sin populistiske asylpolitikk. Den store skilnaden er følgjande: Vi trur ikkje at ein ung gut – som har flykta frå krig og elende i Afghanistan, som har kravla seg gjennom farlege fjellpass og budd under fryktelege tilhøve i månadsvis, og som endeleg har klart å kome seg til Europa i håp om å kunne skape seg eit trygt liv – har som fremste mål i livet å øydeleggje  det norske samfunnet.

I denne samanheng høver det fint å sitere frå gårsdagens bloggpost frå Lars-Henrik Paarup Michelsen, tidlegare leiar i Unge Venstre og andrekandidat for Venstre i Hordaland:

“Dei som les presentasjonen til UDI vil sjå at auken i talet på asylsøkjarar i all hovudsak skuldast tre land: Afghanistan, Eritrea og Somalia. Samlege av desse landa er prega av krig og konfliktar. I følgje FNs Høgkommissær  for flyktningar (UNHCR) er flyktningsituasjonen i desse tre lande slik.

• Afghanistan: 2,8 millionar flyktningar (les meir)
• Eritrea: 186.000 flyktningar (les meir)
• Somalia: 561.000 flyktningar (les meir)

Omlag 4000 av desse 3,5 millionar flyktningane kom til Noreg første halvdel av 2009.

Det er på ingen måte for mange!”

Verdensbildet mitt stopper ikke ved Svinesund. Derfor vil jeg ha en ærlig dør til Norge, slik at vi kan bidra til at mennesker som virkelig trenger hjelp får denne hjelpen, og dermed muligheten til å skaffe seg et bedre liv for seg og sine.

Asylinstituttet følger av FNs flyktningskonvensjon av 1949, da FN nylig var opprettet for å sikre verdensfreden, med arbeiderpartimannen Trygve Lie som første generalsekretær. Våre egne jøder, motstandsmenn og andre som måtte flykte fra nazistenes herjinger var fortsatt friskt i minne. Har vi glemt dem, nå som vi drøyt 60 år senere lever i fred og fordragelighet?

FrP vil stenge ute 90 % av alle asylsøkere. Asylinstituttets intensjon er imidlertid å gi en nødhavn til alle som trenger det, uansett antall. FrPs prosentsats vil derfor være et brudd med våre folkerettslige forpliktelser. Den er dessuten både inhuman og historieløs.

Da USA m.fl. invaderte Irak i 2003, var FrP ivrige tilhengere. De er fortsatt forkjempere for krigen. Irakere utgjør den største andelen av asylsøkere til Norge. Likevel vil altså FrP stenge grensene og holde dem utenfor. Det henger ikke på greip. Det er inkonsekventhet av verste sort. FrP minner meg om et ansvarsløst barn som roter på rommet sitt uten å rydde opp.

Men vi snakker altså ikke om rotete rom. Vi snakker om menneskeliv. Likevel er det mange her hjemme som skriker ”hjelp, utlendingene kommer!” – uten å ta til etterretning at dårlig stemning og steile fronter bare skader integreringen. I den forbindelse vil jeg sitere Tove Nilsen: ”Jeg fatter ikke at noen kan sitte i dette rike, spredt befolkede landet og uten skam si at vi må ta inn færre asylsøkere”.

Foruten FrP er også Arbeiderpartiet krasse i språkbruken. Regjeringen har også strammet inn asylpolitikken, noe som blant annet har medført at mange mindreårige asylsøkere må reise tilbake til opprinnelseslandene sine så snart de fyller 18 år – akkurat som om disse skulle være en trussel for integreringen i Norge. Tenk om det var du som måtte reise fra venner og klassekamerater på attenårsdagen din – tilbake til et land med utrygge forhold, helt uten noe sosialt miljø eller muligheter.

Igjen viser Venstre seg som den tredje vei mellom sosialistene og høyrepopulistene.