Regjeringens nye helseregister og helsevesenets lemfeldige forhold til sensitivte pasientopplysninger utgjør store skritt i retning av overvåking og opplysninger på avveie. VG skriverdette her, her og her. Det er noe grunnleggende galt med et samfunn der et ubegrenset antall ansatte i helsevesenet – og utenforstående(!) – kan sette seg inn i andres psykiske lidelser, kjønnssykdommer og andre sensitive opplysninger knyttet til helsen. Grensene for privatlivet viskes ut. Faren for formålsglidning er stor. Dette er svært skremmende.

Venstre er kjapt ute og kritiserer denne praksisen (VG). Igjen viser Venstre den største skepsisen til overvåking.

Les mer om personvern her på tredjevei.no:
Hva mener AP om datalagringsdirektivet?
100 bloggere mot datalagringsdirektivet
Skjerpings, Sverige!
Regjeringa må ta stilling no – sei nei til datalagringsdirektivet!

Hvorfor er partienes standpunkt til EUs datalagringsdirektiv (direktiv 2006/24/EF) så viktig? Svaret er opplagt: Direktivet er en av de største truslene mot personvernet vi noen sinne har sett. Det pålegger lagring av digital kommunikasjon (internett, e-post, sms, telefonsamtaler) mellom alle borgere. Dette pålegget kan ikke unngås eller omgjøres hvis direktivet skal bli en del av norsk lov. Direktivet vil derfor utgjøre et enormt innhugg i vanlige menneskers privatliv og personvern. Selv om personvernet allerede er truet fra flere hold,er ikke formuleringen “enormt innhugg” er en overdrivelse. Direktivet vil føre til ren og skjær overvåking av lovlydige borgere. Samtidig skal det sies at det er summen av alle personverninnhugg som er den virkelige trusselen. Datalagringsdirektivet øker denne summen betraktelig.

Formålet med direktivet er bekjempelse av kriminalitet. Dette er en feilslått slutning. Kriminelle har mange måter å kommunisere på som direktivet aldri vil kunne sørge for overvåking av. Kriminelle vil derfor unngå direktivet, som står igjen som et rent overvåkingsdirektiv og en virkningsløs sovepute for politiet i kampen mot organisert kriminalitet.

Men likevel har AP gått langt i å si at direktivet er positivt (artikkel fra Computerworld). Under gårsdagens debatt i regi av IKT-Norge var AP det eneste partiet som tiet om direktivet. (Fun fact: Etter en avstemning blant pulbikum vant Venstre overlegent med 48 % av stemmene.)

Venstre vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen og hindre at direktivet blir norsk lov. Venstre søsterpartier i Europa har vært de største motstanderne av direktivet – både før, under og etter vedtakelsen i 2006. Allerede da gikk Unge Venstre ut og advarte mot direktivet. Men debatten kom til Norge så sent som i fjor. Regjeringen har hatt fire år på å bestemme seg, og nå ser det altså ut til at AP stiller seg positive til direktivet. Dette er skumle takter fra et parti som ikke akkurat har noen stolt historie hva gjelder overvåking.

Hundrevis av bloggere har i en bloggstafett arrangert av Liberaleren.no vist sin motstand mot direktivet. Venstres leder Lars Sponheim er en av disse.

Unge Venstre gikk ut mot direktivet allerede i 2006, da debatten fortsatt var aktuell i Brüssel. Andre partier har kommet etter først i år, og noen har enda ikke bestemt seg. Det er spesielt synd at regjeringen ikke har avklart sitt standpunkt. Det aller verste er imidlertid Norges mangel på påvirkningsmuligheter der beslutningene tas – i EU.

Resultatet er vanskelig å tolke, men noen håndfaste holdepunkter har vi å forholde oss til. Programmet foreslår bl.a. sterkere samkjøring av internasjonale etterretningstjenester med meldeplikt til Brüssel, vanskeligere forhold for regimekritiske grupper (ytringsfriheten trues), internasjonale ID-kort med biometrisk informasjon, stor og ukritisk informasjonsutveklsing mellom EU og USA og internt i EU (hvis f.eks. tysk politi vil ha informasjon om en svensk statsborger, vil de kunne få dette uten skjellig grunn).

Jeg sitter nå i Sverige. Her raser personverndebatten. Argumenter som møter hverandre i det åpne rom er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Demokratiet viser seg fra sin beste side når kraften av gode argumenter får mennesker til å skifte mening. På denne bakgrunn blir flere og flere svensker speptiske til Stockholmsprogrammet, FRA-lagen og Datalagringsdirektivet. I Norge derimot, får medier og myndigheter opp øynene for europapolitikk lenge etter at politikken er ferdigpruttet og vedtatt på kontinentet. Det er på høy tid at Norge blir medlem i EU.

Med ein mogleg norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegg tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgaranes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenka på det grovaste.

Datalagringsdirektivet vart vedteke av EU 15.mars 2006, men framleis har den norske regjeringa ikkje offisielt teke stilling til om direktivet skal gjerast til norsk lov eller ikkje. Gjennom EØS-avtalen har Noreg ein reservasjonsrett. Han har aldri før blitt brukt, men så har ein heller aldri stått andsynes eit direktiv som representerer eit så stort trugsmål mot demokratiets grunnleggjande verdiar som det datalagringsdirektivet gjer.

Vi som publiserer dette innlegget krev at regjeringa seier ifrå no før valet om dei vil gjere datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikkje. Å ikkje ta stilling, slik regjeringa har gjort i over tre år, er det same som stillteiande aksept.

Regjeringa må ta stilling no – sei nei til datalagringsdirektivet!

Desse støttar saka og har publisert eit liknande innlegg på sin blogg:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, Hordaland Venstres 2.kandidat
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Vox Populi; Bloggar Knut Johannessen
Virrvarr; Bloggar Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Torstein Dahle, Partileiar Raudt
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, leiar Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleiar Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik

Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Statistiker – valgprognose

Erlend Sand, leiar i Europeisk Ungdom

Tredjevei.no, Unge Venstres valkampanje ‘09

Du kan vere med ved å bruke denne teksten eller ein variant av han på di eiga nettside. Du kan òg støtte saka ved å spreie bodskapen på twitter, facebook, origo eller andre nettstader du ser på som relevante. Snakk med folk du møter på jobben, heime, på kafe og i ferien. Du bør òg signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens e-postkampanje. Dersom du vil lære meir kan du starte med EMK artikkel 8 og reservasjonsrett EØS . “Regjeringa må ta stilling no – sei nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. Kort fortalt betyr det at du fritt kan bruke denne teksten så lenge du brukar same lisens sjølv og lenker tilbake til oss.