Mange land har ført Venstres politikk på dette området over flere år. Disse konkurrerte tidligere om den tragiske tittelen som Norge nå innehar som Europas overdoseversting, men nå har resultatene blitt mye, mye bedre. Når skal Norge følge etter?

Heroinassistert behandling (heroinutdeling) er ett eksempel på nytekning. Denne formen for behandling er bare myntet på noen veldig få heroinavhengige, nemlig personer som ikke under noen omstendghet kan få hjelpen de trenger på andre måter. Alternativet deres vil derfor være eget bruk av illegal heroin, helt uten kontroll og oppfølging fra helsevesenets side, noe som medfører mye lidelse og død.

Resultatene fra Spania, Tyskland, Sveits, Belgia, Nederland, England, Canada og de andre landene som praktiserer denne behandlingsformen, er veldig gode:
*Færre overdoser og dødsfall
*Mindre nyrekruttering
*Bedre generell helse
*Mindre kriminalitet og prostitusjon
*Bedre hverdag med frihet og virkelig verdighet

I 2007 registrerte Kripos 244 narkotikarelaterte dødsfall i Norge. Året før fastslo Det Europeiske Overvåkningssenteret for Narkotika og Narkotikamisbruk at det dør dobbelt så mange nordmenn av overdose som i resten av Europa. Norge har mellom 11000 og 15000 sprøytenarkomane. Mange må leve med en uverdig og uutholdelig livssituasjon, med mindre de mister livet. Dette er et av våre største samfunnsproblemer.

Heroinavhengige har spesielt dårlige forutsetninger. Selv om antall heroinavhengige øker, har antall behandlingsplasser blitt redusert. Dette er skandaløst. Mange vil få det mye bedre om køene til Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) bekjempes, samtidig som opplegget rundt LAR blir mindre rigid og mer humant. Enkelte får likevel erfare at LAR alene ikke er nok. Disse ofte sterkt heroinavhengige klarer ikke å fullføre behandlingen, som isteden blir et blindspor med mye unødvendig lidelse.

Mange utenlandske byer har derfor innført en ordning med heroinassistert behandling for personer som ikke får hjelpen de trenger på andre måter. Dette tilbudet består i at heroinavhengige som tilfredsstiller gitte krav får injisert kjemisk fremstilt heroin av kvalifisert helsepersonell på egne helsestasjoner. Resultatene har vært formidable, både for den enkelte pasient og samfunnet for øvrig.

Der det offentlige tilbyr heroinassistert behandling, mister organiserte kriminelle det markedsgrunnlaget som de heroinavhengige pasientene tidigere utgjorde. Slik merker smuglere – som veier gevinst og risiko opp mot hverandre – at denne organiserte kriminaliteten ikke lenger er like lukrativ. Dermed kveles det illegale heroinmarkedet. Etter at heroinassistert behandling ble innført i Zürich sank nyrekrutteringen til heroinmiljøet med 82 prosent. På veien til et offentlig monopol på heroin har hundrevis av mennesker unngått et liv som heroinavhengig.

I Tyskland har syv byer innført prøveprosjekter med heroinassistert behandling. Her har antallet overdosedødsfall sunket med 40 prosent. Ettersom helsepersonell utfører injiseringen skjer denne under ordnede former. Samtidig vet pasientene nøyaktig hva de får og hvordan de vil reagere – i motsetning til hva tilfellet er på det illegale heroinmarkedet, noe som ofte er årsak til overdoser og dødsfall.

Behandlingen følger selvsagt en realistisk og målrettet nedtrappingsplan, med færre doser over gitte tidsrom og mindre doser av gangen. Ved frivillig å oppsøke helsevesenet får heroinavhengige også muligheten til en helhetlig helsesjekk. Grunnet hard livsstil har mange heroinavhengige svært sammensatte sykdomssituasjoner. Bedre generell helse bidrar også til at selve narkomanien blir mindre prekær.

Heroinassistert behandling fører dessuten til at pasientene ikke lenger må ty til kriminalitet eller prostitusjon for å kunne finansiere heroinen. Også her rapporteres det om store forbedringer. Kriminaliteten synker, og pasientene slipper å bruke store deler av dagen på å skaffe seg neste skudd. Slik får de kontroll over hverdagen og muligheten til å disponere dagene slik de selv vil. Eksempelvis var halvparten av pasientene i Hamburg i arbeid da behandlingen deres pågikk.

Erfaringene fra utlandet er entydige: Heroinassistert behandling har bidratt til at mange mennesker har reddet livet, fått bedre helse, jobb og gode muligheter for selvrealisering. Mange har også blitt helt rusfrie. Narkotikarelatert kriminalitet har blitt kraftig redusert, samtidig som tilgangen på heroin har blitt dårligere og nyrekrutteringen minimert.

Disse erfaringene kommer fra byer som det er naturlig å sammenlikne med byene i Norge der heroinmiljøene er store. Nylig vedtok også det danske Folketinget å innføre heroinassistert behandling (med støtte fra 9 av 10 partier). Til tross for dette er mange norske politikere skeptiske.

En prinsippfast holdning mot narkotiske stoffer i behandlingsøyemed vil imidlertid innebære at helsevesenet må slutte med amfetamin som ADHD-medisin, Valium til epileptikere og morfin til personer med akutte smerter – for å nevne noe. For også her blir personer med narkomani utsatt for fordommer og motforestillinger som personer med andre sykdommer ikke møter. La oss heller akseptere narkomane som medmennesker og behandle dem deretter. La oss også innse at dagens norske behandlingstilbud trenger et løft for å kunne matche problemets størrelse og kompleksitet.

Les om rusomsorg her på tredjevei.no:
Asosiale rasshøl? (om holdninger og menneskesyn)
179 hvite kors foran Stortinget
Innfør behandlingsgaranti!
Narkotikamarkedet må bli mindre lukrativt
Behandling fremfor straff
Man kan ikke forby alt man ikke liker (om rusrelatert tigging)
En dårlig kombinasjon (om moralisme, systemsvikt og pengemangel i rusomsorgen)
Fire tiltak for en bedre rusomsorg
Hør på Charlie! (om ettervern)
Har rusavhengige skyld i egen skjebne?
Fjern LAR-aldersgrensen
Sats på psykisk helse!
Mer rusomsorg, mindre renovasjon
Flere og bedre sprøyterom
Heroin som medisin

På denne bakgrunn arrangerer Oslo Unge Venstre i dag en stor aksjon foran Stortinget. På gressplenen ved Løverbakken er det satt opp 179 hvite kors, til minne om menneskene som døde av overdose i 2008. Dette er offisielle tall fra Kripos, og det er desverre all grunn til å tro at mørketallene er store. Det dør i gjennomsnitt 5 mennesker av overdose hver eneste uke. I går døde det to personer på Hønefoss (VG, DB).

Rusavhengige har ingen sterke pressgrupper i ryggen som driver lobbyvirksomhet overfor politikerne. Rusavhengige har ikke noe som tilsvarer fagbevegelsen og bondeorganisasjonene. Derfor er det desto viktigere at politikerne prioriterer rusomsorgen. Det handler om å høre de menneskene som trenger det mest, ikke bare de som skriker høyest.

Hvis du befinner deg i Oslo, er du hjertelig velkommen til å ta turen innom aksjonen. Den pågår fra kl. 09.00 til 18.00. Det holdes appeller av Anne Solsvik (leder i Unge Venstre), Trine Skei Grande (Stortingsrepresentant, Oslo Venstre), Arild Knutsen (leder i Foreningen for human narkotikapolitikk – FHN) og Heidi Hansen fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO). Appellene holdes mellom 12.30 og 13.30.

Les om rusomsorg her på tredjevei.no:
Innfør behandlingsgaranti!
Narkotikamarkedet må bli mindre lukrativt
Behandling fremfor straff
Man kan ikke forby alt man ikke liker (om rusrelatert tigging)
En dårlig kombinasjon (om moralisme, systemsvikt og pengemangel i rusomsorgen)
Fire tiltak for en bedre rusomsorg
Hør på Charlie! (om ettervern)
Har rusavhengige skyld i egen skjebne?
Fjern LAR-aldersgrensen
Sats på psykisk helse!
Mer rusomsorg, mindre renovasjon
Flere og bedre sprøyterom
Heroin som medisin

—

Oppdatering: VG skriver om saken. Og her skriver VG om Norge som overdoseversting.

Pettersen er altså bare en av veldig mange rusavhengige som ikke får livsnødvendig hjelp. I Norge dør det 5 mennesker av overdose hver eneste uke.

Rusomsorgen lider av moralisme, systemsvikt og pengemangel. Det er få politiske felt med et så stort forbedringspotensial. På dette feltet kan man betrakelig bedre livssituasjonen til mange mennesker som nå har det veldig vondt og vanskelig. Dette er ikke enkelt, men det er tvingende nødvendig.

Venstre vil utvide tilbudet om akuttavrusning og innføre garanti på behandling innen 24 timer etter endt avrusning. I tillegg vil Venstre styrke ettervernet, slik at færre sprekker og flere holder seg rusfrie. Gevinstene for den enkelte rusavhengig er åpenbare. I tillegg vil det illegale markedet bli mindre, slik at nyrekrutteringen reduseres. Dette er helt avgjørende i kampen mot narkotika.

Dagbladet.no skriver også om Kirkens Bymisjons nye døgnåpne rustiltak 24SJU. Vi ønsker dette tiltaket velkommen! Ideelle organisasjoner og andre private aktørers innsats er veldig viktig.

I morgen (torsdag) arrangerer Unge Venstre en stor aksjon på Eidsvolls plass (ved Løvebakken). Her settes det opp 179 hvite kors på gressplenen, for å minnes menneskene som døde av overdose i 2008. (Tallene skriver seg fra Kripos, mørketallene er desverre sannsynligvis langt høyere.) Det blir appeller fra politikere og folk fra organisasjoner som jobber med rusomsorg. Parolen lyder som følger: “Rusomsorg inn i valgkampen!”. Bli med, du også!

Løsningen ligger i å gjøre narkotikamarkedet mindre lukrativt. Dette gjøres ved at alle rusavhengige får den hjelpen de trenger. Dette er lettere sagt enn gjort, men det er tvingende nødvendig. Når etterspørselen etter narkotika synker, vil tilbudet synke uforholdsmessig mye. Smuglerne og selgerne er organiserte, kalkulerende kriminelle som veier gevinst og risiko opp mot hverandre. Så lenge politiet prioriterer sine ressurser mot disse bakmennene – og ikke de rusavhengige – vil risikoen for pågripelse og streng straff føre til et mindre narkotikamarked med mindre nyrekruttering. Slik vil et økende narkotikaproblem kunne snus i riktig retning. Dette er sosialpolitikk og justispolitikk i skjønn forening.

Den sosialpolitiske satsningen må være helhetlig. Alle rusavhengige er forskjellige – derfor kan ikke alle få den samme formen for behandling. Samtidig bør det brukes behandling fremfor straff. Alle rusavhengige bør få garanti på behandlingsplass innen 24 timer etter endt avrusning. I tillegg må ettervernet styrkes. Dette er viktig saker for Venstre, som er det eneste partiet som prioriterer dette. (Oppramsingen utgjør ikke i nærheten av alle viktige Venstre-tiltak på dette området. Les mer under relaterte tag’er her på tredjevei.no eller på Venstres hjemmesider.)

Frelsesarmeen vil ha egen rusminister. Dette er i utgangspunktet en god idé, men jeg mener en annen løsning vil være enda bedre: Rusbehandlingen bør flyttes ned fra statlig til kommunalt nivå, sammen med de sosiale tjenestene, psykiatrien m.m. Når alle tilbud rettet mot rusavhengige samles på samme forvaltningsnivå, vil større og sterkere kommuner kunne tilby ett tilbud til hver enkelt bruker, og dette tilbudet vil kunne få en mer individuell tilnærming. Slik vil den lovfestede retten på individuelle planer bli verdt mer enn blekk og papir i lov og forskrift.

Større og sterkere kommuner med tidlig intervensjon vil også kunne ha en god forebyggingseffekt, samtidig som spredning av mindre narkotikamarkeder vil hindre at større markeder samles og tiltrekker seg desto flere smuglere og selgere.

Denne forvaltningsreformen er en del av Venstres velferdsreform, som vil sikre en mer effektiv offentlig sektor med mer lokal velferd og et bedre demokrati.

Allmenn- og individpreventive hensyn må ligge til grunn for straffeutmålingen. Man løser ikke problemene som ligger til grunn for denne rusrelaterte kriminaliteten ved å gjøre norske fengsler til frisoner for narkotika og unnlate å behandle syke mennesker. Tvert imot vil dette gjøre det illegale narkotikamarkedet større og narkotikabruken mer omfattende.

Mennesker som begår straffbare handlinger skal straffes. Et forbud har liten verdi dersom det ikke håndheves. Men denne debatten handler om hva slags straff man påfører. En fengselsstraff med mangelfull rusbehandling hjelper lite eller ingen ting. En straff i form av behandling på egne institusjoner vil derimot være virkningsfull. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom dette og fengselsstraff – begge deler er frihetsberøvelse. Forskjellen ligger i at økt bruk av behandling sikrer et mer fleksibelt straffesystem som bekjemper kriminalitetens underliggende problemer. Slikt blir det mindre kriminalitet av.

Les også:
“Samfunnet vinner på at jeg får hjelp” (arikkel i Dagsavisen)
En dårlig kombinasjon (om moralisme, systemsvikt og pengemangel i rusomsorgen)
Fire tiltak for en bedre rusomsorg (ikke uttømmende, men en god start!)

–Vi har vært hos ruskonsulenter, på psykiatriske avdelinger, offentlige kontorer og leger. Vi blir bare tilbudt stykkevis hjelp, men det Michelle trenger er innleggelse, medisiner og oppfølging. Fordi hun både er psykisk syk og rusavhengig, kastes vi fram og tilbake i systemet, forteller moren hennes til Dagsavisen.

Vi trenger en forvaltningsreform som flytter flere offentlige oppgaver fra stat til kommune. Dette er en viktig sak for Venstre. En slik reform vil gi mange gevinster. Vi får en mer effektiv offentlig sektor, mer velferd og et bedre demokrati. Samtidig blir de offentlige oppgavene bedre samkjørt.

Rusomsorg og psykiatri er illustrerende eksempler. Pr. i dag har stat og kommune ansvar for forskjellige oppgaver innen disse områdene. Hvis samme forvaltningsnivå får ansvar for rusbehandling, sosiale tjenester og pykiatri, kan dette samles som ett tilbud med ett kontor, én saksbehandler, mer individuell tilnærming osv. Samtidig vil brukerne få hjelpen de trenger der de bor. Dette vil også ha en god forebyggingseffekt. Gode velferdstilbud lokalt sørger for tidlig intervensjon. Det er helt avgjørende i kampen mot rusavhengighet.

Tilbake til Michelle: Hun trenger Subutex for å overleve, men får det ikke. Hun er 21 år, og dermed fire år for ung. Venstre vil fjerne LAR-aldersgrensen. Helsedirektoratet er enige. Dagens rigide regelverk medfører at mange som trenger LAR for å overleve må leve mange år uten denne behandlingen. Ved inntak til LAR bør færrest mulig faste kriterier legges til grunn. Isteden bør det innføres helt individuelle vurderinger, der alder kan være et moment.

Dagens rigide regelverk er ren og skjær moralisme. Organiseringen av offentlig sekor sørger for at brukerne blir kasteballer i systemet. Og i tillegg trengs mer penger. Venstre vil endre alt dette. Det handler om å gi mer til dem som trenger det mest.

”Min situasjon er ganske typisk … Jeg har gått på Subutex siden mai i fjor, vært på Fredheim og kom derfra en uke før jul. Og hva møter meg? Ingenting! … Hver dag er en kamp med meg selv for å la være å kjøpe dop. Uten et ordentlig ettervern vil de fleste sprekke og være på kjøret igjen”.

Dette skriver Charlie Storøygaard*. Han bor på gaten, og er en av mange som opplever opphold på institusjon som nytteløst fordi ettervernet er for dårlig. Mange blir sendt rett på gaten uten annet enn klærne de hadde på seg da de kom inn. Stikkord om denne situasjonen er sterke abstinenser og vonde tanker samt mangel på bolig, jobb, aktivitetsmuligheter og rusfri omgangskrets. Dette er en dårlig kombinasjon. Det er ikke rart at mange sprekker.

En sprekk innebærer ny behandlingskø og nytt behandlingsløp, begge deler med mye lidelse. Man må starte kampen mot avhengigheten fra starten av. Mange mister motet – forståelig nok – noe som gjør ny avrusning og nytt institusjonsopphold enda vanskeligere.

Mangelen på ettervern medfører også at presset på behandlingsapparatet øker. Rundt 4.500 mennesker står nå i behandlingskø. Og køene blir stadig større. En stor satsning på ettervern vil derfor være en god investering – ikke bare i menneskeliv og livskvalitet, men også rent økonomisk. Dette vil på sikt kunne frigjøre midler som kan brukes på å løfte også andre deler av rusomsorgen. Det finnes ingen god grunn til ikke å satse på ettervern.

Alt dette er gammelt nytt. Dette innlegget inneholder ingen nye argumenter. Men det er viktig å stadig minne om viktigheten av et velfungerende ettervern i rusomsorgen. Hvis ikke skjer det ingen ting.

Les også:
Unge Venstre gir ut hefte om ettervern
Fire tiltak for en bedre rusomsorg
Har rusavhengige skyld i egen skjebne?
Fjern LAR-aldersgrensen
Mer rusomsorg, mindre renovasjon
Flere og bedre sprøyterom
Heroin som medisin

—

Oppdatering: Venstres nestleder Trine Skei Grande mener regjeringen bruker taushetsplikten for å dekke over mangelen på oppfølging av rusavhengige og deres pårørende. Hun har et poeng. Selv om det stadig blir flere rusavhengige, har regjeringen bidratt til færre behandlingsplasser. Dette er skandaløst, spesielt med tanke på at mange rusavhengige har vokst opp i hjem med avhengige foreldre.

—

*Kommentaren er hentet fra Unge Venstres hefte om ettervern (se link ovenfor). Charlie ønsker selv at hans kommentarer publiseres også andre steder, som her på tredjevei.no.

På denne bakgrunn er det skandaløst at rusomsorgen er så dårlig som den er. Jeg kunne skrevet om dette i timesvis, men nøyer meg med en liste over tre tiltak som vil gjøre rusomsorgen mye bedre enn den er i dag. Dette ville bedret livet til mange mennesker betraktelig. Det er også svært samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre disse tiltakene.

1. Behandling fremfor straff
Det er både inhumant og ineffektivt å straffe rusavhengige istedenfor å hjelpe dem med problemene som ligger til grunn for kriminaliteten som begås. Denne justispolitikken er helt håpløs. En av de første som påpekte dette offentlig, var nå avdøde Johs. Andenæs, norgeshistoriens fremste strafferettsjurist.

2. Tilstrekkelig stor akuttavrusning
Dagens akuttavrusning er forbeholdt altfor få rusavhengige. Regjeringens “satsning” bidrar til 4 nye sengeplasser, og kom dessuten som et resultat av finanskrisens påfølgende krisepakkepenger. Det er trist at man må ty til motkonjunkturpolitikk for å prioritere noe så viktig, samtidig som ordet “prioritere” også er misvisende. Det er flaut at 4 nye sengeplasser kalles for satsning. Venstre går til valg på å utvide akuttavrusningen og innføre garanti på behandlingsplass innen 24 timer etter endt avrusning.

3. Mangfold av mange behandlingsinstitusjoner
Alle mennesker er forskjellige. Det gjelder også rusavhenigge. Det er store forskjeller både på det menneskelige og medisinske plan. Det er derfor viktig med et mangfold av behandlingstilbud. Derfor er det viktig at ikke bare det offentlige tilbyr rusbehandling. Det er fullstendig feilslått å utestenge private aktører slik regjeringen har gjort, noe som også har bidratt til færre behandlingsplasser. Staten bør isteden gi incentiver og frihet til den enkelte tilbyder slik at disse utformer et opplegg som passer for sine pasienter.

4. Ettervern, ettervern, ettervern!
Ettervern er helt avgjørende for at rusomsorgen skal fungere. Mange blir overlatt helt til seg selv etter endt avrusning og/eller behandling. Det er ikke rart at mange sprekker når de har vært gjennom en periode med mye lidelse og mangler jobb, bolig og rusfri omgangskrets. Resultatet for disse er ny behandlingskø, ny avrusning, ny behandling og ofte også ny sprekk. Et bedre ettervern vil gjøre behandlingskøene kortere og hjelpe mange mennesker ut av avhengigheten en gang for alle. Unge Venstre gir i disse dager ut et hefte om ettervern.

—

Rusomsorgen lider av systemsvikt og pengemangel. Venstre prioriterer dette feltet pengemessig. Det handler om å gi mer til dem som trenger det mest. Venstre ønsker også en forvaltningsreform der flere oppgaver flyttes over på kommunalt nivå, slik at vi får velferdstjenestene våre der vi bor. Større og sterkere kommuner vil sørge for at rusavhengige ikke blir kasteball mellom statlig og kommunalt nivå.

Jeg kunne skrevet mye om psykisk helse, sprøyterom, LAR, heroinassistert behandling m.m. Dette er veldig viktige tiltak. Jeg viser til linkene. Det aller viktigste innen rusomsorgen er imidlertid generell prioritering av de fire punktene som står oppført ovenfor.

De færreste rusavhengige er krigsveteraner, men mange har opplevd noe traumatisk som har gitt dem sterke psykiske lidelser. Mobbing, voldtekt og/eller vond oppvekst i hjemmet er ikke uvanlig. Psykiske lidelser som til enhver tid kverner på hjernen kan gjøre det fristende med et lite “friminutt”.

Mange mener at rusavhengige har valgt tilværelsen som rusavhengig. Dette provoserer meg noe voldsomt. For hva er egentlig et “valg”? Og hvilke faktorer påvirker de “valgene” man tar?

Å bli rusavhengig kan vanskelig kalles et valg. Bildet er mye mer sammensatt enn som så. Rusavhengige flest har forferdelige historier å vise tilbake til. Man er et produkt av omgivelsene man er født og oppvokst i. Det gjelder oss alle. Man kan ikke klandre mennesker for noe en har hatt vanskeligheter med å påvirke.

Uansett: Dette spørsmålet er realpolitisk uinteressant. Alle syke mennesker skal få best mulig oppfølging fra helsevesenet – enten det er mennesker med lungekreft som følge av røyking, høyt blodtrykk som følge av usunt kosthold, akutte skader som følge av egen fyllekjøring eller rusavhengighet som følge av en forferdelig forhistorie. På denne bakgrunn er det trist at psykiatrien og rusomsorgen blir nedprioritert i forhold til andre deler av helsevesenet.

Spørsmålet om rusavhengige har valgt tilværelsen som rusavhengig – og svaret; nei – er imidlertid interessant når det gjelder holdninger i samfunnet. Økt forståelse for årsaksbildet bak rusavhengighet kan endre holdningene til mange som i dag mener rusavhengige flest har foretatt et aktivt valg. Dette kan igjen føre til større politisk prioritering.

I så måte er dette spørsmålet kanskje realpolitisk interessant likevel?

Jeg anbefaler alle å se “Varmere dager” på TV2 i kveld.

—

*Tredjevei.no har fått bekreftelse på at Helge Pettersen godtar at hans bakgrunn publiseres.

Bakgrunnen for aldersgrensen er at unge rusavhengige ofte kan hjelpes med behandling uten bruk av medikamenter. Men dette gjelder ikke alle. En person som trenger metadon eller Subutex som tenåring, må altså vente i mange år før han eller hun kan få denne formen for behandling.

Rusomsorgen må bli mindre rigid og mer human. LAR-aldersgrensen bør fjernes og erstattes av en friere vurdering av hver enkelt pasient, der alder kan være et moment i vurderingen. I tillegg må tilbudet utvides for å bekjempe de lange behandlingskøene, samtidig som R’en i LAR (rehabiliteringsdelen) begynner å fungere som den skal.

En ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet har i flere år gjennomgått nasjonal og internasjonal forskning og praksis på området. Nylig konkluderte ekspertgruppen med at LAR-aldersgrensen bør fjernes, i tråd med Venstres politikk. Vi håper at andre partier følger etter. Foreløpig er forandringsviljen liten både på høyre- og venstresiden.