1. Venstre vil ha mer politi i gatene. Vi har flere ganger foreslått hundrevis av nye politistillinger i “felten”. Vi vil også gi politiutdannede mindre unødvendig papirarbeid. Mye av dette kan overlates til ansatte med andre utdannelser (jurister, statsvitere m.m.). Slik vil det bli frigjort store politistyrker. Men Venstre vil ikke ha noe cowboy-politi. Politiet skal være en autoritet, men politifolk skal ikke være autoritære – med mindre dette er hensiktsmessig.

2. Venstre vil ha et fleksibelt straffesystem, som gir hver enkelt straffedømt en straff som best mulig tilbakefører vedkommende til samfunnet som en lovlydig borger. Venstre støtter også økte straffer til voldtekt og andre former for vold, noe vi stemte for da den nye straffeloven ble vedtatt på forsommeren. Straffene må være hensiktsmessige, og virke preventivt. Målet må være at færrest mulig kriminelle handlinger begås.

3. Venstre vil opprette en egen politienhet for voldtektssaker. Poenget er å samle ekspertisen på området, slik det blir gjort med bl.a. Kripos og Økokrim. Dette vil også virke preventivt. Venstres Rita Sletner – som ledet regjeringens voldtektsutvalg – foreslo dette, men fikk ikke gehør fra regjeringshold.

4. Venstre er positivte til internasjonalt samarbeid og internasjonale operasjoner. Vi er tilhengere av internasjonalt justis- og strafferettssamarbeid for bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet. Sikkerhetspolitikken kan ikke stanse ved Svinesund. Venstre er også tilhengere av norsk deltagelse i internasjonale sikkerhetsoperasjoner – f.eks. ISAF-styrken i Afghanistan.

5. Venstre vil styrke Forsvaret, spesielt hæren. Pr. i dag er det flere politifolk i Oslo-politiet enn det er i den norske hæren – dette til tross for at Oslo-politiet har alt for få politifolk. Et solid forsvar forutsetter bl.a. en styrket hær – spesielt med tanke på deltagelse i internasjonat.

6. Venstre vil styrke den frie rettshjelpen. Fri rettshjelp er et avgjørende virkemiddel som sørger for at alle skal kunne kreve en rettferdig rettergang – uansett størrelse på lommeboken. Dette er grunnleggende i et liberalt demokrati.

7. Venstre vil satse på forebygging og holdningsarbeid. Eksempler på dette er fokus på vold, voltekt og annen kriminalitet i skolen, en forvaltningsreform som bl.a. kan sørge for et lokalt apparat som kan snappe opp faresignaler fra et tidlig stadium, større satsning på psykisk helse og rusomsorg m.m. Hovedfokuset må være at minst mulig kriminalitet finner sted.

8. Venstre setter fokus på årsakene bak kriminaliteten. En stor andel av innsatte i norske fengsler har et rusproblem. Hvis en rusavhengig begår rusrelatert kriminalitet, trenger denne personen behandling fremfor ordinær fengselsstraff. Fengsel løser ingen problemer. Behandling på institusjon ivaretar de samme hensyn som fengselsstraff, samtidig som man tar problemet ved roten og hjelper mennesker til et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Det samme gjelder psykisk syke og mennesker med andre problemer som ligger til grunn for kriminaliteten.

9. Venstre vil ha mindre overvåking. Dette skaper falsk trygghet. Kriminelle vil tilpasse seg overvåkingen og finne smutthull. I siste instans vil de også kunne benytte seg av informasjon fra overvåkingen. Den falske tryggheten gjør også at lovlydige borgere vil unnlate å treffe andre sikkerhetstiltak. Denne utviklingen er skremmende.

10. Venstre kjemper mot vold og mobbing i skolen. Da Venstre satt i regjering sist (Bondevik II-regjeringen), ble mobbingen i den norske skolen redusert med 75 %. Under de rød-grønne har den steget med 70 %(!). Dette skyldes bl.a. Venstre-regjeringens aktive arbeid mot mobbing, som har blitt nedprioritert av de rød-grønne. Bl.a. vil Venstre også ha flere og bedre lærere, og i tillegg innføre et frivillig ungdomsarbeiderkorps i skolen, inspirert av Siviltjenestens VOKT-konsept, som jobber mot vold og mobbing.

—

Denne bloggposten er tredje del i serien av 10 gode grunner til å stemme Venstre innen viktige politiske saksfelt. I morgen: Fattigdomsbekjempelse. Stay tuned!

Les også:
Skole: 10 gode grunner til å stemme Venstre
Miljø: 10 gode grunner til å stemme Venstre

Statens Pensjonsfond Utland – bedre kjent som oljefondet – kan sammenliknes med et barskap. Å drikke all alkoholen på én og samme tid er sikkert spennende i starten, men etter hvert vil man merke at ordspråket “alt med måte” også gjelder for alkohol. Og når man omsider får lyst på mer, er det ingen ting igjen.

Så enkelt kan det sies. Men likevel vil FrP styrte ned all alkoholen (les: oljepengene). Venstre vil isteden overholde handlingsregelen og spre inveseringene – til glede for landene det investeres i, oss selv og våre etterkommere.

FrPs ønskede pengebruk vil gjøre oss litt rikere straks den settes i system. Men etter hvert ville pengene sunket i verdi. Dette er gammelt nytt. Med mer penger i omløp ville alle krevd høyere lønn for arbeidet sitt, og alle tilbydere av varer og tjenester ville krevd høyere betaling. Med andre ord ville ingen reelt sett blitt rikere. Når staten skaper inflasjon har det samme effekt som skatt; staten øker sin kjøpekraft på bekostning av min og din.

Sosialistene vil ikke bruke mer oljepenger, men isteden skatte privatpersoner og bedrifter opp over ørene for å finansiere velferden vår. Høstens stortingsvalg skal visstnok være et valg mellom velferd og skattelette. Denne tesen står seg imidlertid bare dersom man setter ordet “offentlig” foran velferd. Sosialistene har allergi mot private løsninger, og glemmer dessutenat skattelette er et viktig velferdstiltak i seg selv, samtidig som verdier må skapes før de kan deles.

Norsk politikk har flere nyanser enn rødt og blått. Mens noen vil tømme barskapet så snart de får muligheten, og andre vil at staten skal bestyre barskapet på bekostning av blant annet mangfold og vekst, finnes det heldigvis et parti som står for sunn økonomisk styring og samspill mellom privat og offentlig sektor.

NB: Aftenposten hadde for en stund tilbake en artikkel om partienes rådyre og til tider urealistiske landsmøteløfter. Venstre er det eneste stortingspartiet som ikke nevnes.

Denne praksisen har sin bakgrunn i at innvandrere som lærer seg norsk blir likestilt med studenter. Dette er et rigid regelverk uten praktiske eller politiske grunner for seg. Tvert om mister man incentiver til å søke jobb og/eller lære seg norsk. I disse finanskrisetider – og også ellers – er det en ikke ubetydelig risiko for å miste jobben, spesielt på et tidlig stadium i arbeidsforholdet. Derfor vil mange kunne kvie seg mot å jobbe, spesielt med trygdeytelser som sitter løst.

I tillegg til norskopplæring må det offentlige også tilby morsmålsopplæring. Flere partier er motstandere av dette. De har ikke tatt innover seg verken verdien av morsmålskunnskap og hvor vanskelig det er å lære seg norsk hvis man ikke har morsmålet i bunn. Dette er enda vanskeligere enn å lære seg engelsk, tysk og fransk i grunnskolen uten å kunne norsk fra før.

Vi må fremme integreringen, ikke hemme den. Dette vil gi mange gevinster, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet.

—

Oppdatering: Regjeringen nekter asylsøkere å jobbe. I rest my case.

I likhet med Venstre er vi bekymret for fremtiden dersom vi ikke tar grep som omfatter reduksjon av CO2-utslipp og at fornybar energi blir mer lettvint og lønnsomt. Oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen representerer et skritt tilbake. Olje og andre fosile brennstoffer var gårsdagens teknologi. Den er både dyrt, forurensende og begrenset i omfang. Verdens befolkningsøkning lar seg ikke bygge på et fosilt brennstoff, og derfor er satsning på mer oljeutvinning å gå baklengs inn i fremtiden.

Under den rødgrønne regjeringen har Norges totalte CO2-utslipp økt. Som et alternativ til dette vil Venstre gjøre det lønnsomt å satse på sol- vind- og vannkraft. For å klare det vil vi legge om dagens skattesystem fra røde skatter til grønne skatter. Folk som forurenser mest skal også skatte mest. Det skal koste å skape problemer, og lønne seg å bekjempe dem.

Venstre vil også utbedre kollektivtrafikken. I Venstres forslag til Nasjonal Transportplan ble kollektivtransport prioritert med 40 milliarder mer enn regjeringen gjorde(!).

Venstre er stolte av å ha landets mest ambisiøse miljøpolitikk. Det er en politikk for fremtiden.

Sigmund Aas

—

Les også:

Det store miljøSViket
Bare Venstre stiller ultimatum mot oljeboring i LoVe
Ville du åpnet for oljeaktivitet?
Klar for klimakrim?
Et miljøpolitisk argument mot formuesskatten
Mer olje, mykere sovepute
Hald deg borte fra Jan Mayen, Riis-Johansen!
SP garanterer for kontantstøtte, SV garanterer ikke mot olje
Martin Henriksen bør røyste Venstre

Historien viser at sosialisme skaper fattigdom og varemangel. Det er en dårlig kombinasjon. Tenk deg at samfunnet er et kjøpesenter der butikkene er borgerne og bedriftene i samfunnet. Mer skatt gir mindre penger til varer og tjenester. Det gjør at butikkene på senteret omsetter for mindre. Det resulterer i færre arbeidsplasser og mindre kjøpekraft, som igjen gir dårligere vekstvilkår for butikkene – en ond sirkel. Slik skapes mer fattigdom der flere blir avhengige av staten, samtidig som staten aldri kan løse alle problemer. Igjen: En ond sirkel.

Det er derfor vi trenger en liberal økonomi med konkurranse i et fritt næringsliv. Men markedet skaper ikke bare vinnere. Derfor trenger vi en aktiv offentlig politikk for å ivareta hensynet til miljøet og alle som faller utenfor. Det er dette Den tredje vei handler om. På dette punktet viser nemlig Venstre sin egenart i norsk politikk. Samspillet mellom liberal økonomi og offensiv sosial- og miljøpolitikk springer ut av sosialliberalismen etter John Stuart Mill, som er den idétradisjon Venstre springer ut av. De andre norske partiene har sitt opphav i andre strømninger.

Noen praktiske eksempler:

*Venstre er tilhengere av en liberal økonomi med skattelettelser til alle med lav og middels inntekt, samtidig som skattetrykket som rammer næringslivet reduseres slik at flere virksomheter består og oppstår, noe som skaper og sikrer arbeidsplasser. Slikt blir det mindre fattigdom av.

*Venstre vil øke sosialsatsene, noe vi har presset frem i Oslo – til tross for byrådspartiene Høyre og FrP. Sosialsatsene i Oslo er over både landsgjennomsnittet og regjeringens normalsatser. Dette er målrettet sosialpolitikk som gir mer til dem som trenger det mest. Slikt blir det mindre fattigdom av.

*Venstre er det partiet som prioriterer rusomsorg høyest, både når det gjelder penger og mangfold av behandlingstilbud- og opplegg. Norsk narkotikapolitikk er fullstendig ute å kjøre. Rusomsorgen er et politisk felt der man med forholdsvis enkle grep betraktelig kan bedre situasjonen til mange mennesker som nå har det vondt og vanskelig. Slikt blir det mindre fattigdom av.

*Venstre er grunnleggende positive til internasjonalt samarbeid. Selv om vi ikke vil søke om norsk EU-medlemskap i de nærmeste fire årene, støtter vi fullt opp om EU som sådan. EU har sikret fred i Europa og løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. Slikt blir det… eh, mindre fattigdom av.

Sosialisme er det stikk motsatte av liberal økonomi og målrettede sosial- og miljøpolitiske tiltak. Sosialisme går ut på å skatte borgere og bedrifter til fordel for en stor og mektig stat, som igjen smører disse midlene tynt utover befolkningen. Sosialister synes det er dypt urettferdig at noen har mer enn andre. Liberalere deler ikke dette synet. Så lenge alle har like muligheter er det ikke urettferdig at en person har 4 millioner kroner mens en annen har 400.000, spesielt med tanke på at alternativet ville vært at begge hadde mindre.

Kristin Halvorsen har som nevnt ikke innført sosialisme i Norge. Det er vel og bra. Men sammen med resten av de rød-grønne fører hun en venstrevridd politikk. Vi har fått flere fattige, flere unge uføre og flere i sykehuskø. Dette står i grell kontrast til valgløfter om fattigdomsbekjempelse og pennestrøk.

1. Senterpartiet vil si opp EØS-avtalen. Hvordan skal vi da sikre gjensidig handel med våre handelspartnere? Nye avtaler vil stille Norge langt dårligere enn dagens, som ble fremforhandlet sammen med Sverige, Finland, Østerrike m.fl. Vi har et mye dårligere forhandlingsutgangspunkt nå. Venstre er grunnleggende positive til det Europeisk samarbeidet som har sikret fred og velstand i Europa etter krigen.

2. Senterpartiet vil fjerne formueskatten, men bare på traktorer. Venstre vil fjerne formueskatten for alle. Denne norske særskatten rammer små og mellomstore bedrifter, minstepensjonister og selvstendig næringsdrivende hardt. Les mer her, her, her og her.

3. Senterpartiet vil øke subsidiene av norsk landbruk dramatisk. Venstre vil heller modernisere norsk landbruk og satse på nisjeprodukter, økologisk mat og opplevelsesturisme.

4. Senterpartiet vil ikke gi lesbiske rett til assistert befruktning. Venstre er for en felles ekteskapslov og for likebehandling av homofile og heterofile.

5. Senterpartiet vil gjenopplive blasfemiparagrafen. Venstre er grunnleggende tilhengere av ytringsfrihet.

6. Senterpartiet vil utrydde all ulv og bjørn. Venstre vil bevare de få gjenværende norske rovdyrstammene som en viktig del av norsk fauna.

7. Senterpartiet vil fortsette å subsidiere norsk pelsdyrsoppdrett. Dette er dyreplageri. Pr. i dag ligger subsidiene på over 40 millioner kroner årlig. Venstre mener at dyr har grunnleggende rettigheter og vil fjerne næringen i 2012 dersom de ikke tilfredsstiller krav til et radikalt bedre dyrevelferdshold. Dette vil i praksis si at hele næringen må legges ned med mindre den revolusjoneres i en dyrevennlig retning.

8. Senterpartiet jobber for høye tollmurer og norske særinteresser i en ny WTO-avtale. Venstre mener økt handel er en viktig del av en bedre fremtid for mange u-land. Da kan ikke norske særinteresser stoppe en ny og mer rettferdig handelsavtale som vil skape langsiktig vekst i fattige land.

9. Senterpartiet er sterke motstandere mot kommunesammenslåing. Venstre vil ha en kommunereform for å sikre sterke kommuner som kan gi mer desentralisering av makt og tilby mer forebygging og velferdstjenester i folks hjemkommune.

10. Senterpartiet er et særinteresseparti. Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Jonas Stein Eilertsen, 1. nestleder i Unge Venstre.

—

Denne bloggposten er tredje del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Kristelig Folkeparti. Stay tuned!

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre

Etter Unge Venstre sitt syn er EØS-avtalen ein glitrande økonomisk avtale, men ein katastrofal avtale for demokratiet. Unge Venstre har lenge meint at berre fullt EU-medlemskap kan ivareta Noreg sine interesser på ein forsvarleg måte, og vi vonar dei positive signala frå Island i ettermiddag vil vere starten på ein prosess også i Noreg – som på sikt vil leie fram til EU-medlemskap også for det siste, nordiske utanforlandet.

Den norske EU-debatten har lenge vore prega av politisk feigskap, og alt for mange bruker EØS-avtalen som ei kvilepute for å la vere å røske opp i gamal usemje og vondt blod. Dette må ein sjølvsagt ha forståing for, men det går likevel ei grense for kor lenge ein kan akseptere ein avtale som er grunnleggjande udemokratisk.

Ei interessant side med den norske EU-debatten er Nei til EU si smått utrulege evne til å snu kappa etter vinden. Heilt sidan Island vart råka av finanskrisa har nei-general Heming Olaussen predika at ein islandsk EU-søknad er heilt urealistisk. Når no søknaden kjem, legg Olaussen om retorikken totalt og slår sjølvsikkert fast at dagens vedtak i Alltinget er  “en beslutning som i liten grad berører Norges forhold til EU”. Det siste er i beste fall ein påstand som fell på si eiga urimelegheit, og det er tydeleg at Nei til EU no klamrar seg til kvart halmstrå dei kan finne. Heldigvis kan det sjå ut til at tidsanden ikkje er på deira side.

Eit islandsk EU-medlemskap vil fordre store endringar i det institusjonelle rammeverket kring EØS-avtalen. EFTA-sida av avtalen vil no gå frå 3 til 2 medlemsland, noko som tyder at det må gjerast endringar – mellom anna i EFTA-domstolen. Eit alternativ er å få inn ein representant frå EU-kommisjonen som ein tredje dommar, men dette kan neppe vere akseptabelt for Noreg. Då vil vi ha flytta oss eit stort steg nærare reell overnasjonalitet, sidan EU vil ha ei direkte røyst som kan avgjere stridsspørsmål kring EØS-avtalen. Den same problemstillinga vil dukke opp i EØS-komiteen og i ESA. Å hindre EU-kommisjonen frå å vere ein del av dei avgjerande organ i EØS var eitt av dei viktigaste punkta for Noreg og EFTA under drøftingane tidleg på 90-talet.

Dagens EU er ein heilt annan union enn den Noreg sa nei til i 1994. EU er slett ingen “rikmannsklubb”, slik den vart stempla for 15 år sidan, men har tvert imot løfta millionar ut av fattigdom gjennom inkluderinga av dei gamle austblokklanda. Vidare er EU idag verdas miljøfyrtårn, og driv (heldigvis) også Noreg si miljøvernlovgjeving framover i positiv retning. Rett nok har EU mange utfordringar, og det er mange område der Unge Venstre gjerne skulle sett at den politiske utviklinga gjekk ein annan veg – mellom anna er vi motstandarar av datalagringsdirektivet – men etter vårt syn vil fullt medlemskap vere den beste og mest effektive måten å kjempe for liberale verdiar på ein felles-europeisk arena.

Dagens vedtak i Alltinget er særs positiv og oppmuntrande, og det vert spanande å sjå korleis den islandske søknaden vert motteken i Brüssel. For tida er det Sverige som har formannskapen i unionen, og dette kan vonleg tale for at handsaminga av søknaden vert prioritert.

Om island no får ein god avtale med EU – særleg innanfor fiskeri – bør det vere ein demokratisk og realpolitisk tankevekkjar for både nei-generalar og andre her heime på berget.

Gratulerer, Island!