Stoltenberg I-regjeringen er den minst populære. Sistnevnte regjering, kun bestående av AP, gikk av i 2001 med en oppslutning på 24,3 %. Dette er svært svakt, selv i forhold til Thorbjørn Jaglands 36,9-garanti. I lys av dette er det liten tvil om at AP alene har vært det minst populære regjeringspartiet i den minst populære regjeringen.

Bondevik II-regjeringen mistet også oppslutning – naturlig nok. Alle regjeringer opplever regjeringsslitasje. 26,8 % etter endt stortingsvalg i 2005 var ingen seier for Høyre eller KrF. Det er imidlertid verdt å merke seg at Venstre vokste i regjering. Dette er veldig uvanlig. Velgerne var tydeligvis fornøyde med den innsatsen som ble gjort fra Venstres side. Mange mener at Venstre vokste på taktiske stemmer, men Venstre har ikke blitt mindre i etterkant. Snarere tvert imot – Venstre har vokst videre etter at de rød-grønne tok over.

De rød-grønne har slått ny norgesrekord i løftebrudd og pengebruk – samtidig. De har også sørget for ny rekord i utdeling av oljelisenser, og sørget for at de norske klimagassutslippene har økt kraftig. Venstre var på sin side Bondevik II-regjeringens miljø-motor, og sørget for mye mindre olje samt 16 ganger så mange vindmøller som de rød-grønne. Det var ikke tilfeldig at Bondevik II-regjeringen var den første regjering i norgeshistorien som sørget for at de norske klimagassutslippene ble redusert. Dette er fakta som står for seg selv, og som de rød-grønne ikke kan løpe fra, uansett hvor gode de er på selvskryt.

Vi trenger en ny regjering. Vi trenger en borgerlig regjering som ivaretar hensynet til miljøet, dyrene, fattigdommen og næringslivet. Derfor trenger vi en borgerlig regjering uten FrP, men med et sterkt Venstre.

Hvorfor er partienes standpunkt til EUs datalagringsdirektiv (direktiv 2006/24/EF) så viktig? Svaret er opplagt: Direktivet er en av de største truslene mot personvernet vi noen sinne har sett. Det pålegger lagring av digital kommunikasjon (internett, e-post, sms, telefonsamtaler) mellom alle borgere. Dette pålegget kan ikke unngås eller omgjøres hvis direktivet skal bli en del av norsk lov. Direktivet vil derfor utgjøre et enormt innhugg i vanlige menneskers privatliv og personvern. Selv om personvernet allerede er truet fra flere hold,er ikke formuleringen “enormt innhugg” er en overdrivelse. Direktivet vil føre til ren og skjær overvåking av lovlydige borgere. Samtidig skal det sies at det er summen av alle personverninnhugg som er den virkelige trusselen. Datalagringsdirektivet øker denne summen betraktelig.

Formålet med direktivet er bekjempelse av kriminalitet. Dette er en feilslått slutning. Kriminelle har mange måter å kommunisere på som direktivet aldri vil kunne sørge for overvåking av. Kriminelle vil derfor unngå direktivet, som står igjen som et rent overvåkingsdirektiv og en virkningsløs sovepute for politiet i kampen mot organisert kriminalitet.

Men likevel har AP gått langt i å si at direktivet er positivt (artikkel fra Computerworld). Under gårsdagens debatt i regi av IKT-Norge var AP det eneste partiet som tiet om direktivet. (Fun fact: Etter en avstemning blant pulbikum vant Venstre overlegent med 48 % av stemmene.)

Venstre vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen og hindre at direktivet blir norsk lov. Venstre søsterpartier i Europa har vært de største motstanderne av direktivet – både før, under og etter vedtakelsen i 2006. Allerede da gikk Unge Venstre ut og advarte mot direktivet. Men debatten kom til Norge så sent som i fjor. Regjeringen har hatt fire år på å bestemme seg, og nå ser det altså ut til at AP stiller seg positive til direktivet. Dette er skumle takter fra et parti som ikke akkurat har noen stolt historie hva gjelder overvåking.

Hundrevis av bloggere har i en bloggstafett arrangert av Liberaleren.no vist sin motstand mot direktivet. Venstres leder Lars Sponheim er en av disse.

a) Sier ja til denne oljeaktiviteten
b) Sier tja, og bruker hundrevis av millioner på seismikkskyting
c) Sier nei fordi du allerede vet at dette er en dårlig idé

—

Selv ville jeg ikke vært i tvil. Jeg ville svart alternativ c), fordi vi allerede vet hvor mange gevinster dette vil gi.

Det er mye mer miljøvennlig, komfortabelt og samfunnsøkonomisk smart å bekjempe klimatrusselen nå, enn det vil være å iverksette tiltak om ti, tjue eller tredve år. Mer oljeaktivitet er dessuten dårlig samfunnsøkonomi selv om det ikke anlegges et klimaperspektiv, fordi det allerede pumpes opp for mye i markedet. Personer som overhodet ikke er opptatt av miljøet bør derfor også være motstandere av oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen.

Er man opptatt av vekst i Nord-Norge, bør man også gå mot dette forslaget. Tre gode vekstnæringer (fornybar energi, fiskeri og turisme) er bedre enn én dårlig (olje). Fremtiden er fornybar. Nord-Norge har svært gode forutsetninger for å produsere mye fornybar energi, og oljeaktivitet i området vil være en sovepute som forhindrer dette. Produksjon av fornybar energi vil skape permantente arbeidsplasser lokalt, og ikke i oljehovedstaden Stavanger.

Dette vil heller ikke true fiskerinæringen eller de sårbare havområdene som sådan. Vi har den siste tiden sett store oljekatastrofer utenfor Fedje, Langesund m.m. Det er større sjanse for at slike katastrofer vil skje i Nord-Norge, samtidig som konsekvensene vil være langt verre der enn i sør.

—

Det er direkte udemokratisk at AP har meninger om centimetre på sykkelveier, men ikke vil fortelle velgerne hva de mener i valgets viktigste miljøsak. Venstre er det eneste partiet som stiller ultimatum mot oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen.

—

Oppdatering: Gasskraftkameratene i AP og FrP er i full oljekrig. Det er enda godt at valget står om mer enn Jens og Jensen.

Det er imidlertid vanskelig – og ofte feil – å effektivisere det offentliges oppgaver; ingen ønsker f.eks. flere elever pr. lærer eller flere pasienter pr. sykepleier. Tvert om ønsker vi – og trenger – flere hoder og hender som sikrer velferden vår i møte med morgendagens utfordringer. Derfor må vi effektivisere det offentliges organisering. På denne bakgrunn er det urovekkende og underlig at mange motsetter seg kommunesammenslåing. Dette vil nemlig gi mange gevinster.

AP og FrP diskuterer velferd så flisene fyker, men de påpeker ikke at det er systemet som er problemet.

Dagens kommunekart ble i all hovedsak tegnet tidlig på 1960-tallet. Mye har endret seg siden den gang. Transport- og kommunikasjonsmulighetene er mye mer moderne, samtidig som dagens bo-, arbeidsmarked- og serviceområder ikke står i samsvar med den nåværende kommunestrukturen. Mange kommuner har dessuten store problemer med å ta helhetlige grep innen områder som næringsutvikling, arealdisponering, miljøpolitikk, helse og omsorg – for å nevne noe. I tillegg har små kommuner ofte store problemer med å trekke til seg tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft.

Venstres velferdsreform gir mange gevinster. Kommunene blir i stand til å påta seg viktige velferdsoppgaver der folk bor, samtidig som effektiviseringen vil spare samfunnet for milliarder av kroner hvert eneste år (jf. tall fra SSB). Dette er penger som kan brukes på å forbedre velferden, f.eks. gjennom en styring av det eksisterende velferdstilbudet samt skattelette.

Demokratiet vil også styrkes med Venstres velferdsreform. Det lokale selvstyret svekkes når stadig flere offentlige oppgaver blir gjenstand for statlig overstyring. Dette er en uønsket og alvorlig utvikling. Behovet for ulike prioriteringer og lokale tilpasninger er stort. Dette kan en bare finne ut av i en demokratisk samtale i hvert enkelt lokalsamfunn. De beste avgjørelsene blir tatt der en vet hvor skoen trykker. Derfor må flere oppgaver flyttes ned til lokaldemokratiet sammen med mer makt og midler.

Venstre mener Stortinget som vårt øverste folkevalgte organ bør sette et måltall på hvor mange kommuner vi bør ha. Det bør ikke settes et minstemål på antall innbyggere pr. kommune, ettersom Norge er altfor geografisk og demografisk variert til at dette vil være forsvarlig.

Hensynet til demokratiet vil derfor bli ivaretatt i begge ender. Lokaldemokratiet vil bedres ved at makten flyttes nærmere borgerne, samtidig som kommunene selv skal få bestemme hvordan reformen skal gjennomføres i praksis. Med en god samfunnsdebatt og gode incentiver vil dette kunne gå av seg selv. Og hvis reformen settes i fare fordi et fåtall kommuner ikke vil være med, er det ikke urimelig å mene at vårt folkevalgte Storting – som har det grunnlovsmessig ansvaret for å styre de offentlige inntektene og den offentlige tjenesteproduksjonen – skal kunne avgjøre hvordan Norge administreres.

En ny kommunehverdag vil medføre mye mer lokal frihet. Blant annet vil Venstre redusere øremerking av statlige overføringer til et minimum, og kreve at nye oppgaver alltid skal fullfinansieres gjennom økte overføringer fra staten. Venstre vil gi de nye kommunene større ansvar for blant annet folkehelse, forebygging, lokalsykehus, rehabilitering, rusomsorg, psykisk helse, kultur, miljø, beredskap, trygghet og kriminalomsorg. Kommunenes andel av den offentlige tjenesteproduksjonen bør økes fra 40 til 50 prosent. Først da får vi et velfungerende lokaldemokrati og et bærekraftig velferdssamfunn.

Venstres velferdsreform vil føre til:
*Mer velferd samlet sett
*Mer velferd der folk bor
*Effektivisering, besparelser
*Et bedre demokrati

—

Oppdatering: Dagbladet presenterer Norsk Sykepleierforbunds rapport “Bemanning i kommunal pleie og omsorg”, som avdekker hvor mange pleietrengende det er pr. sykepleier.

Oppdatering: Samme avis skriver om ufaglærte i omsorgssektoren. Mange gode poenger.

]]> http://tredjevei.no/2009/08/13/mer-moderne-kommuner-mer-velferd/feed/ 12 http://tredjevei.no/2009/08/03/tre-gode-vekstn%c3%a6ringer-er-bedre-enn-en-darlig/ http://tredjevei.no/2009/08/03/tre-gode-vekstn%c3%a6ringer-er-bedre-enn-en-darlig/#comments Mon, 03 Aug 2009 09:48:58 +0000 Fabian http://tredjevei.no/?p=458

Fiske er Nord-Norges viktigste næring, og har sørget for sysselsetting og vekst i landsdelen i århundrer. De siste årene har også turisme vært en viktig vekstnæring i nord. Begge disse næringene vil møte problemer hvis områdene utenfor Lofoten og Vesterålen åpnes opp for oljeleting- og boring.

Isolert sett vil oljevirksomhet kunne gi gevinster. Flere peker på arbeidsplasser og inntjening. Med dette inntas et kortsiktig perspektiv. Skal Nord-Norge basere seg på kortsiktige løsninger som til gjengjeld er svært klimafiendtlige?

Fremtiden er fornybar. Fremover vil vi trenge mye mindre fossilt brennstopp og mye mer fornybar energi. Dette er en klisjé, men det er ikke desto mindre viktig. Tvert om er det mange som stirrer seg blinde på de kortsiktige og isolerte gevinstene som oljevirksomhet vil gi.

Nord-Norge har svært gode forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Når oljebransjens skitne alternativ også truer fiskeri- og turisnæringen i nord, er det rart at Siv Jensen mener motstand mot oljeleting og -boring utenfor Lofoten og Vesterålen er et svik mot landsdelen. Utspillet har dessuten ufattelig dårlig timing. I lys av oljekatastrofen utenfor Langesund, der oljen nå har nådd Grimstad(!), burde det være klart for de fleste at et vokstende turistområde – som også er verdens site gyteområde for torsk – bør forbli oljefritt. Tre gode vekstnæringer er bedre enn én dårlig.

Venstre har som eneste parti satt ultimatum mot oljevirksomhet i nord. Vi går ikke i en regjering som åpner for dette. Gasskraftkameratene i AP vil det derimot annerledes. Partiet har meninger om centimetre på sykkelveier, men nekter å fortelle velgerne hva de mener i valgets viktigste miljøspørsmål. På dette punktet fortjener FrP ros. De er ihvertfall ærlige, og unnlater å fremstå som noe miljøparti.

Les mer om regjeringens katastrofale klimapolitikk: “Det store miljøSViket”.