Dagens kommunekart ble i all hovedsak tegnet tidlig på 1960-tallet. Siden den gang har mulighetene innen transport og kommunikasjon endret seg dramatisk. Kommunestrukturen står heller ikke i samsvar med dagens bo-, arbeidsmarked- og serviceområder. Samtidig har kravene som stilles til det offentlige tjenestetilbudet økt i takt med tilbudets omfang. Mange av dagens kommuner har store problemer med å ta helhetlige grep innen områder som næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og ikke minst helse og omsorg – for å nevne noe. I tillegg har små kommuner ofte problemer med å trekke til seg tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft.

Et illustrerende eksempel er regjeringens såkalte samhandlingsreform. Mens over halvparten av våre 430 kommuner har under 5.000 innbyggere, mener blant andre samfunnsøkonomiprofessor Jørn Rattstø ved NTNU at kommunene trenger minst 20.000 innbyggere for å kunne gjennomføre reformen. Tanken bak samhandlingsreformen er god, da flere vil få tilgang til helsetjenester der de bor. Men dersom denne positive utviklingen skal fortsette – og omfatte hele landet – må kommunekartet tegnes på nytt.

Det voksende gapet mellom den eksisterende kommunestrukturen og en dynamisk samfunnsutvikling er dessuten en viktig årsak til at det lokale selvstyret forvitrer og taper terreng i forhold til statlig overstyring. Dette er en uønsket og alvorlig utvikling. Behovet for lokale tilpasninger og ulike prioriteringer er stort. Dette kan en bare finne ut av i en demokratisk samtale i hvert enkelt lokalsamfunn. De beste avgjørelsene blir tatt der en vet hvor skoen trykker. Derfor må flere oppgaver flyttes ned til lokaldemokratiet sammen med mer makt og midler. Dette forutsetter færre kommuner.

Mange kommuner har riktignok forsøkt å bøte på problemet gjennom interkommunalt samarbeid (IKS), noe som isolert sett kan fungere bra. Problemet med IKS er at en imidlertid ikke lenger kan holde den enkelte kommune ansvarlig gjennom demokratiske valg. Maktstrukturen blir så uoversiktlig at det er vanskelig å se hvem som egentlig har det demokratiske ansvaret. Også dette er ødeleggende for demokratiet i kommunenorge.

Bare færre og sterkere kommuner vil kunne sørge for et sterkt lokaldemokrati og mer kompetanse knyttet til hver enkelt kommune. Dette vil i tillegg effektivisere offentlig sektor. Tall fra SSB viser at en halvering av dagens antall kommuner vil medføre at samfunnet sparer ca. 2,7 milliarder kroner hvert enester år. Går man enda lenger, og reduserer antallet kommuner til 90, vil de årlige besparelsene ligge på ca. 4,1 milliarder.

Venstre mener Stortinget bør sette et måltall på hvor mange kommuner vi bør ha. Vi vil ikke sette et minstemål når det gjelder antall innbyggere pr. kommune, ettersom Norge er altfor geografisk og demografisk variert til at dette vil være forsvarlig.

Når Stortinget setter et mål om antall kommuner, skal kommunene selv få tegne de nye kommunegrensene. Med de rette incentivene vil dette kunne gå av seg selv. Og hvis hele reformen settes i fare fordi noen kommuner ikke vil være med, er det ikke urimelig å mene at vårt folkevalgte Storting, som har det grunnlovsmessige ansvaret for å styre de offentlige inntektene og tjenesteproduksjonen, skal kunne avgjøre hvordan Norge skal administreres. Dette vil ikke være “tvang” i Venstres øyne. Og det vil dessuten være en siste utvei, som benyttes dersom noen få kommuner stiller seg på bakbena i forhold til resten av landet.

I den nye kommunehverdagen vil kommunene få mye mer lokal frihet. Blant annet vil Venstre redusere øremerking av statlige overføringer til et minimum, og kreve at nye oppgaver alltid skal fullfinansieres gjennom økte overføringer fra staten. Venstre vil gi de nye kommunene større ansvar for lokalsykehus, folkehelse/forebygging, rehabilitering, rusomsorg, psykisk helse, kultur, miljø, kriminalomsorg, trygghet og beredskap. Venstre vil øke kommunenes del av den offentlige tjenesteproduksjonen fra 40 til 50 prosent. Først da får vi et velfungerende lokaldemokrati i et bærekraftig velferdssamfunn.

*69 demonstranter har blitt drept
*2000 demonstranter sitter fortsatt inne i fengsel
*I hemmelige fengsler har personer blitt drept og/eller voldtatt
*Amnesty har uttalt at minst 2 personer har blitt henrettet hver dag i de 60 dagene demonstrasjonene pågikk
*Ulovlige rettsakter dømmer intelektuelle – som allerede har blitt utsatt for tortur – for usanne anklagelser
*Familier som har mistet sine nærmeste har fått munnkurv
*All opposisjonell presse har blitt stengt og sensur av internett fortsetter
*Iran har blitt verdens største fengsel for journalister
*Diktaturet fortsetter å slå ned på folkets protester

Les også: Norge må reagere mot Iran

1. KrF er motstandere av vår felles ekteskapslov, og vil reversere denne. Her er Venstre på en helt annen planet enn KrF. Vi mener det er grunnleggende at homofile og heterofile har de samme rettighetene.

2. KrF vil forby abort. Venstre mener dette dette vanskelige spørsmålet ikke bør besvares og bestemmes politisk, men av hver enkelt menneske. Venstre mener derfor at kvinner skal kunne bestemme over egen kropp ved at abort fortsatt skal være tillatt inntil 12. uke i svangerskapet.

3. KrF støtter Israel for alt det er verdt. Venstre holder en balansert linje i konflikten.

4. KrF har ikke noe ris bak speilet dersom kommuner stiller seg på bakbeina og setter en nødvendig kommunereform i fare. Venstre vil ikke bare ha gode nok incentiver, men også mulighet for Stortinget til å sørge for at reformen gjennomføres som forutsatt. Dette er viktig fordi tidligere forsøk med incentiver har vist seg ikke å fungere, samtidig som en slik kommunereform vil sikre sterke kommuner som kan gi mer desentralisering av makt og tilby mer forebygging og velferdstjenester i folks hjemkommune.

5. KrF vil ikke la homofile adoptere. Dette skal visstnok være av hensyn til barna. Venstre ser at det er tusenvis av homofile mennesker med masse ansvarlighet og kjærlighet som ønsker å adoptere barn. Ettersom adoptivforeldre må gjennom et nåløye etter en lang søknadsprosess – der hensynet til barna alltid veier tyngst – fører Venstres politikk på dette området til at hensynet til flere barn blir ivaretatt. Samtidig får flere oppleve gleden av å være foreldre.

6. KrF er motstandere av medikamentell behandling til alle rusavhengige som trenger det. Partiet har kompromisset seg frem til strenge restriksjoner og rigide regler, som bl.a. medfører at rusavhengige under 25 risikerer å vente flere år før de får livsnødvendig medisin. Venstre erkjenner at alle rusavhengige er forskjellige, og at man dermed må ha et fleksibelt system som sørger for at alle får hjelpen de trenger. Hvis ikke vil enda flere rusavhengige stå uten hjelp, noe som vil få katastrofale konsekvenser.

7. KrF er sterke motstandere av sprøyterom. Sprøyterommet i Oslo har sørget for trygghet og færre overdoser, samtidig som avstanden mellom brukerne og behandlingsapparatet har blitt mindre slik at mange har kommet inn i et behandlingsløp. Venstre var det første partiet som ble forkjempere for sprøyterom, og vil tilby dette også i andre byer, bl.a. Bergen.

8. KrF blander religion og politikk. Venstre mener at religion er en privatsak.

9. KrF er sterke tilhengere av kristen formålsparagraf i skolen. Venstre mener skolen skal være livssynsnøytral. Skolen skal ikke favorisere religioner. Igjen: Religion er en privatsak.

10. KrF er kristendemokrater. Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Jonas Stein Eilertsen, 1. nestleder i Unge Venstre.

—

Denne bloggposten er fjerde del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Høyre. Stay tuned!

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre

Dette er en rett sosialistisk venstreparti ikke unner dem. Hadde Norge fulgt sosialistene på dette området, så hadde ikke norske soldater i dag vært med på å sikre valgurnene til et plaget, men dog fritt afghansk folk.

Over 2 millioner flere afghanske jenter går nå på skole takket være NATOs intervensjon i Afghanistan. Alle er enige om at den humanitære innsatsen og den sivile bistanden må økes, men kjære SV, tror dere at et land kan bygges opp hvis det ikke først er sikkert og stabilt, om nødvendig med militær makt? Venstre anerkjenner at bruk av militær makt av og til er nødvendig for å hindre folkemord eller grove menneskerettighetsbrudd. Vi støtter norsk deltagelse i Afghanistan og utenfor Somalia, og en politikk hvor sivile skal beskyttes.

Å tro at det kun finnes en politisk og humanitær løsning i Afghanistan uten en samordnet koordinasjon med militær beskyttelse er å invitere Taliban tilbake til makten og stikke hodet i sanden.

Sigmund Aas

—

Oppdatering: Det mangler mange kvinnelige valgmedarbeidere. Det er alvorlig. Men ville det vært bedre med Taliban?

1. Arbeiderpartiet er et av de minst miljøvennlige partiene i Norge. De kastet Venstres siste miljøvernminister og resten av Bondevik I-regjeringen på gasskraftsaken i 2000. Denne regjeringen er fremdeles den første regjering i verdenshistorien som har gått av på en miljøsak. I denne regjeringen har AP slått ny norgesrekord i utdeling av oljelisenser. De er uklare om oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. Venstre har stilt ultimatum mot slik oljeaktivitet.

2. Arbeiderpartiet samarbeider nært med LO. AP får mange millioner kroner fra LO, som igjen får posisjoner i AP og politikk satt i system. Dette er udemokratisk fordi langt ifra alle LO-medlemmer stemmer AP. Mange stemmer til og med FrP. Venstre er uavhengig av særinteresser og jobber for et godt samfunn for alle borgere. Venstre er et sterkt talerør for enkeltmennesker som ikke bare de har store organisasjoner eller ressurser i ryggen.

3. Arbeiderpartiet vil beholde formueskatten. Venstre vil fjerne en uheldig norsk særskatt som rammer små og mellomstore bedrifter, minstepensjonister og selvstendig næringsdrivende hardt. Les mer her, her og her.

4. Arbeiderpartiet har strammet inn norsk asylpolitikk. Venstre vil føre en human asyl- og innvandringspolitikk, og ikke minst sikre grunnleggende rettigheter for mindreårige asylbarn. Les mer her.

5. Arbeiderpartiet har innført hvileskjær i høyere utdanning. Venstre vil satse på kunnskap og forskning for å bygge kunnskapssamfunnet. Det er ingen partier som prioriterer kunnskap høyere enn Venstre, enten det gjelder penger eller mangfold til utdanning og forskning. NHOs organisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter – Abelia – har hele to ganger dette året kåret Venstres kunnskapspolitikk til den beste i landet.

6. Arbeiderpartiet er tilhengere av statskirken. Venstre vil skille stat og kirke for å sikre en sekulær og livssynnøytral stat. Det bør helt og holdent være opp til den enkelte å bestemme hvilke religioner han eller hun skal forholde seg til. Det er noe grunnleggende galt med en stat der Trond Giske har vetorett ved utnevnelse av ledere for religiøse trossamfunn.

7. Arbeiderpartiet vil gjøre størstedelen av klimagassutslipp gjennom å kjøpe klimakvoter. Hvis alle gjør dette, vil kvotemarkedet ødelegges. Venstre mener at verdens rikeste land har en moralsk plikt til å vise hvordan man kan bygge et lavutslippssamfunn. Hvis vi ikke gjør det, hvem skal da gjøre det?

8. Arbeiderpartiet vil ha statlig leggetid kl. 02 gjennom reguleringer i alkoholloven. Venstre mener at dette er noe kommunene bør bestemme selv. Hvorfor skal en Oslo-velger bestemme når en som bor i Alta skal hjem fra byen?

9. Arbeiderpartiet vil bruke flere titalls milliarder på at staten skal kjøpe seg opp i norske bedrifter. Venstre vil heller gi fornuftige skattelettelser til næringslivet, slik at det klarer seg på egenhånd. Det er uryddig og urettferdig at staten eier for mange bedrifter. Venstre mener at staten eier nok på Oslo Børs og vil heller at vi skal selge oss ned.

10. Arbeiderpartiet er sosialdemokrater. Venstre er liberale. Les mer om forskjellen her.

Jonas Stein Eilertsen, 1. nestleder i Unge Venstre.

—

Denne bloggposten er andre del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Senterpartiet. Stay tuned!

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre

Når dialog-Jonas derimot heller er opptatt av handlingsrommet for StatoilHydro i Iran enn å gi en klar beskjed til et undertrykkende regime, er det provoserende. Det er tydelig at Jonas & co er mer opptatt av norske næringslivsinteresser enn menneskerettigheter. Selv etter at hele verden har vært vitne til massive overgrep, bruk av vold og undertrykkelse fra regimet mot demonstranter som kun kjemper for sin stemme og frihet. For meg som liberaler blir dette utrolig provoserende.

Krav om respekt for menneskerettigheter og demokrati kan ikke skyves til side bare fordi dialog-Jonas har næringsinteresser. Dialog kan være positivt når man ser at det skaper neon ringvirkninger. I Iran har det derimot ikke virket inn på den urettferdigheten iranere nå opplever.

Norge må være sterkere i sin kritikk, og sine krav om respekt for menneskerettigheter. Det er den veien som skaper muligheter for alle til å oppleve frihet og ytringsfrihet.

Det er tid for at Jonas & co åpner dørene på ambassaden for å ta i mot de som er forfulgt og risikerer livet i kampen mot regimet! Menneskerettigheter må komme før næringsinteresser.