Det er for så vidt ikkje noko nytt at SV er motstandarar av NATO-operasjonen i Afghanistan, eller av noka anna form for internasjonalt engasjement for den saks skuld, og partiet skal ha ros for å stå på ei standhaftig fredsline. Men der stoppar også rosen.

Problemet til SV er at dei trur det vert fred i verda berre ein byggjer ned militæret og stoppar alle militære operasjonar. Det vert det ikkje.

Stridsvogner, jagarfly og maskingevær har aldri starta ein krig – dei er berre midla ein fører den med.  Skal ein hindre krig i verda, må ein fjerne årsakene til krig. Desse årsakene er mange, men dei viktigaste er som regel kamp om ressursar, ekstremisme og fråveret av ein internasjonal rettsorden. Og på desse områda tilbyr ikkje SV løysingar, berre konservatisme og nasjonalisme.

Dette gjeld for det første i spørsmålet om frihandel. Er det ein ting som beviseleg hindrar krig, er det større handelssamkvem mellom land. Ein går ikkje til krig mot naboen dersom dette tyder at ein ikkje får frukost på bordet dagen etterpå. Å vere sjølvforsynt som land er sjeldan særleg ressurseffektivt, men er til gjengjeld det beste kortet ein kan ha på handa dersom ein ynskjer å gå til krig. Diverre motarbeider SV alle forsøk på å skape meir frihandel, det vere seg gjennom EU eller WTO.

Og dette gjeld for det andre spørsmålet om internasjonalt samarbeid. Her har SV tradisjonelt vore den største bremseklossen i norsk politikk, til dels i skarp konkurranse med Senterpartiet. Partiet er for det første rabiate motstandarar av norsk medlemskap i EU – verdas til no største og mest effektive fredsprosjekt. Vidare motarbeider partiet FN sine forsøk på å skape ein viss form for internasjonal rettsorden. Afghanistan er eit godt døme på dette: FN sitt tryggingsråd har samrøystes vedteke å støtte opp om den pågåande krigen i Afghanistan, og oppmodar medlemslanda til å hjelpe til med styrkar og ressursar. Likevel nektar SV.

Samstundes har Afghanistan sitt demokratisk valde parlament bede NATO om å vere i landet for å trygge demokratiutvikling og menneskerettar. Likevel nektar SV. Og sist men ikkje minst: Internasjonale hjelpeorganisasjonar seier dei er heilt avhengige av den militære innsatsen i Afghanistan for å kunne ha von om å byggje opp landet. Likevel nektar SV.

Norske soldatar under arbeid i Afghanistan.

SV si line i forsvarspolitikken er ikkje berre naiv – den er også respektlaus. Respektlaus andsynes afganske jenter, som får kasta syre i andletet av Taliban-krigarar fordi dei vågar å gå på skulen. Respektlaus andsynes det afghanske folket, som gjennom demokratiske val har trygla oss om hjelp. Og sist men ikkje minst: Respektlaus andsynes unge norske soldatar, som har reist halvvegs rundt jordkloten og som set eigne liv i spel for å hjelpe eit undertrykka folk.

Men éin ting skal SV ha ros for: Når Noreg først er involvert i militære operasjonar kring i verda, er dei i det minste viljuge til å ta imot asylsøkjarar og flyktningar frå dei råka områda. Det er meir enn ein kan seie om regjeringspartnar Arbeidarpartiet.

Unge Venstre gikk ut mot direktivet allerede i 2006, da debatten fortsatt var aktuell i Brüssel. Andre partier har kommet etter først i år, og noen har enda ikke bestemt seg. Det er spesielt synd at regjeringen ikke har avklart sitt standpunkt. Det aller verste er imidlertid Norges mangel på påvirkningsmuligheter der beslutningene tas – i EU.

Resultatet er vanskelig å tolke, men noen håndfaste holdepunkter har vi å forholde oss til. Programmet foreslår bl.a. sterkere samkjøring av internasjonale etterretningstjenester med meldeplikt til Brüssel, vanskeligere forhold for regimekritiske grupper (ytringsfriheten trues), internasjonale ID-kort med biometrisk informasjon, stor og ukritisk informasjonsutveklsing mellom EU og USA og internt i EU (hvis f.eks. tysk politi vil ha informasjon om en svensk statsborger, vil de kunne få dette uten skjellig grunn).

Jeg sitter nå i Sverige. Her raser personverndebatten. Argumenter som møter hverandre i det åpne rom er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Demokratiet viser seg fra sin beste side når kraften av gode argumenter får mennesker til å skifte mening. På denne bakgrunn blir flere og flere svensker speptiske til Stockholmsprogrammet, FRA-lagen og Datalagringsdirektivet. I Norge derimot, får medier og myndigheter opp øynene for europapolitikk lenge etter at politikken er ferdigpruttet og vedtatt på kontinentet. Det er på høy tid at Norge blir medlem i EU.

Med ein mogleg norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegg tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgaranes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenka på det grovaste.

Datalagringsdirektivet vart vedteke av EU 15.mars 2006, men framleis har den norske regjeringa ikkje offisielt teke stilling til om direktivet skal gjerast til norsk lov eller ikkje. Gjennom EØS-avtalen har Noreg ein reservasjonsrett. Han har aldri før blitt brukt, men så har ein heller aldri stått andsynes eit direktiv som representerer eit så stort trugsmål mot demokratiets grunnleggjande verdiar som det datalagringsdirektivet gjer.

Vi som publiserer dette innlegget krev at regjeringa seier ifrå no før valet om dei vil gjere datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikkje. Å ikkje ta stilling, slik regjeringa har gjort i over tre år, er det same som stillteiande aksept.

Regjeringa må ta stilling no – sei nei til datalagringsdirektivet!

Desse støttar saka og har publisert eit liknande innlegg på sin blogg:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, Hordaland Venstres 2.kandidat
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Vox Populi; Bloggar Knut Johannessen
Virrvarr; Bloggar Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Torstein Dahle, Partileiar Raudt
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, leiar Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleiar Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik

Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Statistiker – valgprognose

Erlend Sand, leiar i Europeisk Ungdom

Tredjevei.no, Unge Venstres valkampanje ‘09

Du kan vere med ved å bruke denne teksten eller ein variant av han på di eiga nettside. Du kan òg støtte saka ved å spreie bodskapen på twitter, facebook, origo eller andre nettstader du ser på som relevante. Snakk med folk du møter på jobben, heime, på kafe og i ferien. Du bør òg signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens e-postkampanje. Dersom du vil lære meir kan du starte med EMK artikkel 8 og reservasjonsrett EØS . “Regjeringa må ta stilling no – sei nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. Kort fortalt betyr det at du fritt kan bruke denne teksten så lenge du brukar same lisens sjølv og lenker tilbake til oss.