1. Venstre vil ha en gjennomgripende velferdsreform med mer lokal velferd i større og sterkere kommuner. Viktige deler av kampen mot fattigdom skjer best lokalt – der de lokale folkevalgte som vet best hvor skoen trykker, og hvilke tiltak som må settes i verk for å bekjempe fattigdom i det enkelte lokalsamfunn. Derfor må kommunene få mer makt og midler. En slik reform vil også effektivisere organiseringen av offentlig sektor, og også styrke det lokale demokratiet.

2. Venstre vil redusere skatten for personer med lave inntekter. Skattelette er et viktig velferdstiltak i seg selv. For Venstre er det et mål i seg selv at flere får bedre privatøkonomi og at færre blir avhengige av det offentlige.

3. Venstre vil redusere og på sikt fjerne formuesskatten. Vi vil først heve innslagspunktet, slik at små og mellomstore bedrifter får bedre vilkår. (Dette handler ikke om Stein Erik Hagen!) Slik sikres arbeidsplasser, samtidig som disse består både i gode og dårlige tider. Lav arbeidsledighet er helt avgjørende i kampen mot fattigdom – ikke bare for den enkelte arbeidstaker, men også i et større perspektiv ved at vekst fører til velferd, enten den forvaltes av det offentlige eller privatpersoner.

4. Venstre vil øke en rekke sosiale ytelser fra det offentlige. Pr. i dag er det mange som ikke får tilstrekkelig store ytelser, og som derfor sliter med å få endene til å møtes. For mange er det rett og slett ytelsesnivået fra det offentlige som er problemet – det strekker ikke til.

5. Venstre vil satse stort på rusomsorg. Rusavhengighet er en av de vanligste årsakene til fattigdom i dagens Norge. For mange er det altså ikke det offentliges ytelsesnivå som er problemet, men en avhengighet som gjør at pengene brukes på rusmidler. I så måte er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig. Av alle partiene på Stortinget prioriterer Venstre rusomsorgen desidert høyest, både pengemessig og i forhold til mangfoldighet i hjelpeapparatet slik at alle får hjelpen de trenger. Venstre går bl.a. til valg på å utvide akuttilbudet, innføre garanti på behandlingsplass innen 24 timer etter avrusning og styrke ettervernet. Dette vil være en stor sosialpolitisk satsning som gir mye mer til dem som trenger det mest.

6. Venstre vil satse på kultur. Et rikt liv handler om mye mer enn penger. Romertidens mantra om brød og sikrus tilsier at man ikke bare trenger “det daglige brød”, men også kulturell stimulans som beriker ens liv. Derfor er det viktig å sikre kulturtilbud for alle, uansett lommebokens størrelse. Et mangfoldig kulturliv forutsetter gode støtteordninger og spredt makt, slik at de besutningene som tas gir et best mulig kulturliv for den enkelte. På sistnevnte punkt skiller Venstre seg fra de rød-grønne.

7. Venstre er positive til innvandring. Innvandring er en ressurs som styrker Norge, både kulturelt og materielt. Dette vil gjøre seg gjeldende i økende grad fremover, ettersom vi opplever et stadig økende antall eldre som trenger pleie og omsorg. Innvandring er veldig viktig også for fattigdomsbekjempelse internasjonalt. Tall fra Verdensbanken viser at innvandrere som arbeider i industriland årlig sender over 600 milliarder kroner (!) til sine respektive opprinnelsesland. Det reelle tallet er sannsynligvis mye høyere. Men bare det offisielle tallet er dobbelt så høyt som den samlede bistanden fra alle verdens land og Verdensbankens utlån – til sammen. Dette er dessuten penger som ikke havner i feil hender, men alltid går direkte til mennesker som trenger dem.

8. Venstre vi øke bistanden. At noe av Norges bistand havner i feil hender kan ikke brukes som argument mot bistand som sådan. Derimot er dette et argument som sier at bistanden må gis på bedre grunnlag. Først da kan all den bistand som gis sørge for mat, medisiner, rent vann, skoler, infrastruktur osv.

9. Venstre vil styrke den internasjonale handelen. Mens venstresiden fokuserer ensidig på bistand, og høyresiden fokuserer ensidig på internasjonal handel, vil Venstre kombinere disse viktige virkemidlene for å bekjempe fattigdom internasjonalt. Et mer solidarisk internasjonalt handelsregime vil sørge for at fattige bønder og andre produsenter i fattige land kan selge sine varer på Vestens kjøpesterke markeder, og dermed oppleve varig vekst og veferd.

10. Venstre vil innføre borgerlønn. Venstre har en visjon om borgerlønn som garantert minsteinntekt for alle norske statsborgere over 18 år. Borgerlønnen bør være på 2G, og erstatte de aller fleste av de utbetalinger man i dag kan motta fra det offentlige. Slik spares store summer ved at man unngår unødvendig byråkrati, samtidig som fattigdom bekjempes i stor skala og incentivene for arbeid består.

—

Denne bloggposten er fjerde del i serien av 10 gode grunner til å stemme Venstre innen viktige politiske saksfelt. I morgen: Integrering. Stay tuned!

Les også:
Trygghet: 10 gode grunner til å stemme Venstre
Skole: 10 gode grunner til å stemme Venstre
Miljø: 10 gode grunner til å stemme Venstre

—

Oppdatering: Selv om Kristin Halvorsen etter mye om og men sa unnskyld til Norges fattige for regjeringens slette innsats på området, nekter Jens Stoltenberg å gjøre det samme. Det har blitt tusenvis av flere fattige i Norge etter at de rød-grønne tok over regjeringskontorene, dette til tross for stortingsflertall og hundrevis av milliarder kroner mer enn forrige regjering. Sorry seems to be the hardest word…

Dårlige kår for disse bedriftene fører til at færre arbeidsplasser oppstår og består. Det er anslått at formuesskatten alene har satt foten ned for 20.000 arbeidsplasser. Samtidig utgjør ikke formuesskatten noen stor inntektskilde for staten. Tvert om vil et styrket næringsliv føre til mer velferd – ikke bare forvaltet av private, men også i form av mindre arbeidsledighet, større kjøpekraft, mer momsinntekter og økt skattbar arbeidsinntekt.

Arveavgiften fører til at mange ikke kan overta familiebedrifter ved arv. Resultatet blir dårligere vilkår for bedriftene, konkurser og/eller salg av slike bedrifter, som ofte har stor affeksjonsverdi for familiene. Formuesskatten fører til dårligere vilkår for den daglige driften, samtidig som norske privateide bedrifter stilles langt svakere enn bedrifter eid av det offentlige eller utenlandske aktører. De to sistnevnte formene for eierskap betaler ikke denne særnorske skatten.

Les mer om formuesskatten her på tredjevei.no:
Ville Spotify overlevd formuesskatten?
Eit kulturpolitisk argument mot formuesskatten
Eit miljøpolitisk argument mot formuesskatten
Gratulerer, Kristin Halvorsen!

Sosialister og sosialdemokratier snakker ofte om å flå “de rike”. Formuesskatten er deres viktigste virkemiddel i den forbindelse. Færre rike skal visstnok føre til færre fattige. Med dette mangler erkjennelsen av at verdier må skapes før de kan deles. Resultatet er at det under de rød-grønne har blitt 12.000 flere fattige her til lands.

Samtidig har de norske klimagassutslippene økt kraftig. Dette står i grell kontrast til Bondevik II-regjeringens innsats i miljøpolitikken, som sørget for at de norske klimagassutslippene ble redusert for første gang i norsk historie. Dette kom bl.a. av mindre oljevirksomhet og 16 ganger så mange vindmøller som de rød-grønne har sørget for – til tross for flertall i Stortinget og hundrevis av milliarder mer enn sin forgjenger. Les mer om de rød-grønnes katastrofale klimapolitikk: Det store miljøSViket og MiljøSVikerne.

På denne bakgrunn kan man vanskelig si at de rød-grønnes grønnfarge har noe som helst med miljøpolitik å gjøre. Det er snarere snakk om en regjering som er grønn av misunnelse. Nest etter seksualdriften skal misunnelsen være den største drivkraften hos menneskene som drives av den. De rød-grønne drives av en jakt på mennesker med penger, som skaper arbeidsplasser med vekst og velferd for hele den norske befolkning.

Venstre vil isteden gå fra et rødt til et grønt skattesystem. For oss er det innlysende at ønsket atferd skal være lettvint og lønnsomt, samtidig som uønsket atferd skal koste mer.

Hvis Daniel Ek, en av personene bak Spotify, bodde i Norge og satt igjen med 10% av selskapet, ville han nå hatt en eierpost verdt 150 millioner, selvom den ikke hadde betalt seg. I følge DinSides formueskattkalkulator vil dette bety nesten 1.7 millioner i formueskatt – hvert år – selvom han ikke tjener penger på eierskapet. Og det verste er ikke dette, det verste er når eiere blir tvunget til å tappe selskapet for penger for å betale formueskatten, noe som skjer ofte i norske småbedrifter, og er noe av det minst bærekraftige man kan gjøre i en ny bedrift.

Formueskatten har ingenting med Stein Erik Hagen å gjøre, det har med å utvikle nye næringer som kan gjøre Norge til en teknologisk stormakt. Mange av disse selskapenes livsgrunnlag blir vanskeligere på grunn av formueskatten. I tillegg er det en skatt som kun blir belagt norske private eiere – utenlandske og offentlige eiere har fritak. Disse norske eierne trenger ikke være rikfolk, og et bunnfradrag kommer aldri til å nytte når det er snakk om så store verdier som ikke nødvendigvis gir gevinst.

Formueskatten er urettferdig og ødelegger for innovasjon. Hvis vi ønsker at teknologiselskaper som Spotify skal være mulig i Norge så ofte som mulig, må vi fjerne formueskatten snarest råd.

Christoffer Torris Olsen, 2. nestleder i Unge Venstre

—

Oppdatering: Nå kommer Spotify på iPhone.

1. Senterpartiet vil si opp EØS-avtalen. Hvordan skal vi da sikre gjensidig handel med våre handelspartnere? Nye avtaler vil stille Norge langt dårligere enn dagens, som ble fremforhandlet sammen med Sverige, Finland, Østerrike m.fl. Vi har et mye dårligere forhandlingsutgangspunkt nå. Venstre er grunnleggende positive til det Europeisk samarbeidet som har sikret fred og velstand i Europa etter krigen.

2. Senterpartiet vil fjerne formueskatten, men bare på traktorer. Venstre vil fjerne formueskatten for alle. Denne norske særskatten rammer små og mellomstore bedrifter, minstepensjonister og selvstendig næringsdrivende hardt. Les mer her, her, her og her.

3. Senterpartiet vil øke subsidiene av norsk landbruk dramatisk. Venstre vil heller modernisere norsk landbruk og satse på nisjeprodukter, økologisk mat og opplevelsesturisme.

4. Senterpartiet vil ikke gi lesbiske rett til assistert befruktning. Venstre er for en felles ekteskapslov og for likebehandling av homofile og heterofile.

5. Senterpartiet vil gjenopplive blasfemiparagrafen. Venstre er grunnleggende tilhengere av ytringsfrihet.

6. Senterpartiet vil utrydde all ulv og bjørn. Venstre vil bevare de få gjenværende norske rovdyrstammene som en viktig del av norsk fauna.

7. Senterpartiet vil fortsette å subsidiere norsk pelsdyrsoppdrett. Dette er dyreplageri. Pr. i dag ligger subsidiene på over 40 millioner kroner årlig. Venstre mener at dyr har grunnleggende rettigheter og vil fjerne næringen i 2012 dersom de ikke tilfredsstiller krav til et radikalt bedre dyrevelferdshold. Dette vil i praksis si at hele næringen må legges ned med mindre den revolusjoneres i en dyrevennlig retning.

8. Senterpartiet jobber for høye tollmurer og norske særinteresser i en ny WTO-avtale. Venstre mener økt handel er en viktig del av en bedre fremtid for mange u-land. Da kan ikke norske særinteresser stoppe en ny og mer rettferdig handelsavtale som vil skape langsiktig vekst i fattige land.

9. Senterpartiet er sterke motstandere mot kommunesammenslåing. Venstre vil ha en kommunereform for å sikre sterke kommuner som kan gi mer desentralisering av makt og tilby mer forebygging og velferdstjenester i folks hjemkommune.

10. Senterpartiet er et særinteresseparti. Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Jonas Stein Eilertsen, 1. nestleder i Unge Venstre.

—

Denne bloggposten er tredje del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Kristelig Folkeparti. Stay tuned!

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre

1. Arbeiderpartiet er et av de minst miljøvennlige partiene i Norge. De kastet Venstres siste miljøvernminister og resten av Bondevik I-regjeringen på gasskraftsaken i 2000. Denne regjeringen er fremdeles den første regjering i verdenshistorien som har gått av på en miljøsak. I denne regjeringen har AP slått ny norgesrekord i utdeling av oljelisenser. De er uklare om oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. Venstre har stilt ultimatum mot slik oljeaktivitet.

2. Arbeiderpartiet samarbeider nært med LO. AP får mange millioner kroner fra LO, som igjen får posisjoner i AP og politikk satt i system. Dette er udemokratisk fordi langt ifra alle LO-medlemmer stemmer AP. Mange stemmer til og med FrP. Venstre er uavhengig av særinteresser og jobber for et godt samfunn for alle borgere. Venstre er et sterkt talerør for enkeltmennesker som ikke bare de har store organisasjoner eller ressurser i ryggen.

3. Arbeiderpartiet vil beholde formueskatten. Venstre vil fjerne en uheldig norsk særskatt som rammer små og mellomstore bedrifter, minstepensjonister og selvstendig næringsdrivende hardt. Les mer her, her og her.

4. Arbeiderpartiet har strammet inn norsk asylpolitikk. Venstre vil føre en human asyl- og innvandringspolitikk, og ikke minst sikre grunnleggende rettigheter for mindreårige asylbarn. Les mer her.

5. Arbeiderpartiet har innført hvileskjær i høyere utdanning. Venstre vil satse på kunnskap og forskning for å bygge kunnskapssamfunnet. Det er ingen partier som prioriterer kunnskap høyere enn Venstre, enten det gjelder penger eller mangfold til utdanning og forskning. NHOs organisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter – Abelia – har hele to ganger dette året kåret Venstres kunnskapspolitikk til den beste i landet.

6. Arbeiderpartiet er tilhengere av statskirken. Venstre vil skille stat og kirke for å sikre en sekulær og livssynnøytral stat. Det bør helt og holdent være opp til den enkelte å bestemme hvilke religioner han eller hun skal forholde seg til. Det er noe grunnleggende galt med en stat der Trond Giske har vetorett ved utnevnelse av ledere for religiøse trossamfunn.

7. Arbeiderpartiet vil gjøre størstedelen av klimagassutslipp gjennom å kjøpe klimakvoter. Hvis alle gjør dette, vil kvotemarkedet ødelegges. Venstre mener at verdens rikeste land har en moralsk plikt til å vise hvordan man kan bygge et lavutslippssamfunn. Hvis vi ikke gjør det, hvem skal da gjøre det?

8. Arbeiderpartiet vil ha statlig leggetid kl. 02 gjennom reguleringer i alkoholloven. Venstre mener at dette er noe kommunene bør bestemme selv. Hvorfor skal en Oslo-velger bestemme når en som bor i Alta skal hjem fra byen?

9. Arbeiderpartiet vil bruke flere titalls milliarder på at staten skal kjøpe seg opp i norske bedrifter. Venstre vil heller gi fornuftige skattelettelser til næringslivet, slik at det klarer seg på egenhånd. Det er uryddig og urettferdig at staten eier for mange bedrifter. Venstre mener at staten eier nok på Oslo Børs og vil heller at vi skal selge oss ned.

10. Arbeiderpartiet er sosialdemokrater. Venstre er liberale. Les mer om forskjellen her.

Jonas Stein Eilertsen, 1. nestleder i Unge Venstre.

—

Denne bloggposten er andre del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Senterpartiet. Stay tuned!

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre

Difor er det så viktig at miljø og klima ikkje kan vera “venstresidesaker”, slik mange både sosialistar og konservative har prøvd å gjera det til. Sosialistar forstår seg ikkje på bedrifter, nyskaping, mangfald av eigarar og initiativ. Raudgrå nærings- og skattepolitikk bidrar til konservering heller enn omstilling.

Det viktigaste politikarane kan gjera for å møta miljøutfordringane me står overfor er ikkje å peika ut vinnarane eller teikna ut kartet for korleis framtida skal bli – politikarar tar så ofte feil, og terrenget viser seg å vera annleis enn nokon hadde trudd.

Staten speler si rolle best ved å mobilisera dei mangfaldige kloke hovuda rundt om i næringslivet og forskingsmiljøa til å bruka sine beste tankar på å finna ut korleis produksjon og forbruk kan gjerast mest mogleg skånsomt mot miljøet – i hard konkurranse seg imellom. Det er å fremja innovasjon, og det gjer ein best gjennom ein smart miks av marknadsbaserte støtteordningar, ny forskingsinnsats, miljøavgifter og gode rammevilkår for bedrifter og gründerar.

Så til poenget: Det er nettopp nystarta bedrifter som blir hardast råka av den hersens formuesskatten. Nye bedrifter kan vera høgt verdsett i marknaden, ikkje minst i ein framtidsretta marknad som grøn produksjon, medan dei faktiske inntektene lar venta på seg. Men formuesskatten må betalast ut frå verdi, same kor godt eller dårleg drifta går, og kan difor i verste fall bidra til å kvela gode idear i startfasen.

Eit av dei viktigaste strukturelle grepa Venstre vil ta for å møta klimautfordringa er å skifta frå raud til grøn skatt; å auka miljøavgifter over heile fjøla, mot å senka skatt på vanlege arbeidsinntekter og eigarskap. Det vil, saman med andre målretta miljøtiltak, bidra til ein heilt annan dynamikk i omstillinga til ein grøn økonomi enn me ser i dag.

Så fjern formuesskatten – ikkje for Hagen, men for barnebarna si skuld.

Runar B. Mæland, ungdomskandidat for Hordaland Venstre

Stein-Rike Hagen flaggar ut, og tar kona og formuen med seg. Eg skal ikkje her forsvara valet hans eller påstå at det har vore veldig synd på Hagen dei siste åra, men saka tener uansett til å illustrera korleis den særnorske formuesskatten hindrar at store private formuar blir bygd opp og haldt ved like i Noreg.

Det er synd, av fleire grunnar. Eg ønskjer eit mangfald av eigarar i norske bedrifter, fortrinnsvis eigarar med nærleik til og interesse for bedriftene og kor godt dei gjer det i både økonomisk og sosial forstand. Formuesskatten gjeld berre for norske private eigarar, og råkar difor særleg småbedriftseigarar, som er så viktige for nyskaping og aktivitet i så mange lokalsamfunn.

Det er også synd fordi eg ønskjer eit sterkt sivilsamfunn der borgarane sjølve er premissleverandørar gjennom sitt engasjement og sine bidrag. Sivilsamfunnet er mylderet av institusjonar, organisasjonar og initiativ som (ideelt sett) korkje er orientert mot marknaden staten – kultur, organisasjonsliv og kunnskapsutvikling inngår som sentrale aktørar. Sivilsamfunnet skal vera ei motvekt til staten, ikkje eit instrument i statens hender.

For at sivilsamfunnet skal kunna tena som ein uavhengig pillar i det liberale demokratiet, må det ha tilgang på midlar som korkje kjem frå staten eller kommersielle inntekter. Då er avkasting frå privat formue ei utmerkt kjelde. Både enkeltborgarar og stiftingar kan vera viktige bidragsytarar. I Noreg i dag er dei det berre i begrensa grad samanlikna med andre land; staten har samla mykje av makta under seg sjølv. I kulturpolitikken under dei raudgrøne er det særleg tydeleg.

Frå ein liberal ståstad er det problematisk. Samfunnet må leggja til rette for eit større mangfald av finansieringskjelder; det fremjar privat engasjement, spreier makt og hindrar at heile sivilsamfunnet er som fugleungar, alle vende mot same matmor. Å hjelpa fram privat eigarskap og formuesoppbygging ved å fjerna formuesskatten er eitt av fleire grep som kan bidra.

Så vær så god: Eit ideologisk fundert, kulturpolitisk argument mot formuesskatten. Ikkje veldig sexy, men eg trur likevel det er noko i det.

Runar B. Mæland, ungdomskandidat for Hordaland Venstre ]]> http://tredjevei.no/2009/07/31/eit-kulturpolitisk-argument-mot-formuesskatten/feed/ 10 http://tredjevei.no/2009/07/23/gratulerer-kristin-halvorsen/ http://tredjevei.no/2009/07/23/gratulerer-kristin-halvorsen/#comments Thu, 23 Jul 2009 21:02:25 +0000 Fabian http://tredjevei.no/?p=398 Kristin Halvorsen fortjener en gratulasjon. Hennes skattepolitikk har medført noe som tilsynelatende er et viktig mål for de rød-grønne; at Norge får færre rike innbyggere. Dette skal visstnok føre til færre fattige, må vite.

Mediene melder i dag at Stein Erik Hagen flagger ut til Sveits på grunn av den norske formuesskatten (TV2, DB). Mange vil mene at han burde blitt hjemme og betalt skatten sin. Det burde han selvsagt. Men det viktigste ved denne nyheten er å se resultatene av rød-grønn skattepolitikk. Vi mister ikke bare en av norgeshistoriens største skatteytere, men også en av norgeshistoriens største verdiskapere.

Dette handler imidlertid om mye mer enn Stein Erik Hagen. Han har klart seg fint, både personlig og i forhold til alle arbeidsplassene og alt annet han har skapt. Formuesskatten handler nemlig først og fremst om tusenvis av norske gründere og eiere av små og mellomstore bedrifter. Summen av alle disse utgjør en veldig viktig del av norsk næringsliv. Disse eier bedrifter og skaper arbeidsplasser, men er først og fremst rike på papiret. Hvorfor skal disse straffes mye hadere enn personer med vanlig inntekt som ikke har skapt noe for andre enn seg selv?

Norge hadde blant verdens høyeste skattenivåer i 2005. Da kom Stoltenberg II-regjeringen til makten, og tredoblet skatten på aksjeformue ved at verdsettelsen av aksjer gikk fra 30 prosent til 100 prosent. Dette skjedde til tross for at det offentlige i det lange løp ikke tjener penger på økt formuesskatt, samtidig som formuesskatten er en særnorsk skatt som gjør at norsk næringsliv taper terreng internasjonalt. I tillegg blir det vanskeligere for mennesker med ideer å gjennomføre disse i praksis. Det skapes rett og slett færre verdier – og det blir færre nye verdiskapere.

Formuesskatt er dessuten urettferdig innad i det norgesbaserte næringslivet. Offentlig eierskap og utenlandsk privat eierskap beskattes ikke. Bare norske private eiere må betale formuesskatt.

Norge er det eneste landet i Europa med formuesskatt. I Sverige var det sosialdemokratene som fjernet formuesskatten. Disse forsto at verdier må skapes før de kan deles. Hvis man fjerner formuesskatten i Norge, og samtidig fører en aktiv politikk for å fremme velferd, vil dette derfor være solidarisk. På dette området skiller altså Venstre seg ut mellom sosialistene og høyrepopulistene.

Kapitalisme fører til at noen blir rikere enn andre. Sosialistene mener dette er dypt urettferdig, og har som sitt fremste mål at alle skal ha akkurat like mye. Liberalere mener derimot at det viktigste er at alle har det best mulig. Det er ikke urettferdig at en person har 4 milloner kroner mens en annen har 400.000. Spesielt med tanke på at alternativet ville vært at begge hadde mindre.

—

Oppdatering: Dagbladet skriver mer om saken, både her og her. Og TV2nyhetene.no her.