1. Venstre er grunnleggende og gjennomgående liberale. For oss er ikke liberal et honnørord den ene dagen og et skjellsord den andre. Dette viste seg senest på gårsdagens partilederdebatt på NRK, da Lars Sponheim var den eneste partilederen som fremhevet viktigheten av et velfungerende asylinstitutt der alle mennesker med et reellt beskyttelsesbehov skal sikres en nødhavn gjennom en ærlig dør til verdens fredelige land. De andre partilederne var mest opptatt av å konkurrere om hvem som var “best” til å skape risiko for at asylretten innskrenkes. Venstre vil også styrke utlendingsmyndighetene for å sikre at asylinstituttet fungerer som forutsatt.

2. Venstre ønsker en liberal økonomi. Vi ser verdien av konkurranse og frihet for næringslivet. Vi vil derfor ha lavere skatt for næringslivet, noe som bør kompenseres ved at forurensning skatte- og avgiftsbelegges høyere. Det bør bli billigere å tjene samfunnet, og dyrere å skape problemer. Et fritt næringsliv med næringsnøytralitet forutsetter også at det offentlige unnlater å drive en aktiv næringspolitikk alá dagens regjering, der bedrifter som driver forsvarlig taper terreng i forhold til bedrifter som får statens velsignelse. Det er problematisk at staten er leverandør av lover og regler, samtidig som staten også er premissleverandør for øvrig og innehar et betydelig eierskap.

3. Venstre står for en aktiv sosialpolitikk. Liberalere kjemper for frihet. Vi mener det er naivt å fokusere ensidig på frie markeder (slik som høyrepopulistene) eller en stor og mektig stat (slik som sosialistene). Vi vil isteden kombinere en liberal økonomisk politikk med en aktiv sosialpolitikk. Istedenfor å nedprioritere det sosiale aspektet eller smøre velferdspengene tynt utover befolkningen, vil vi i god borgerlig ånd målrette midler direkte til dem som trenger det mest. Derfor vil vi gjennomføre en stor sosialpolitisk satsning på bl.a. psykisk helse og rusavhengighet.

4. Venstre står for en aktiv miljøpolitikk. Miljøet setter rammene for all utfoldelse. Venstre er liberale og vil (derfor) fremme frihet for alle. Miljøpolitikk står med andre ord i høysetet. Venstre var miljø-motoren i forrige regjering, som var den første regjeringen i norgeshistorien som sørget for at de norske klimagassutslippene ble redusert. De rød-grønne har desverre sørget for at denne utviklingen har snudd – de norske klimagassutslippene har økt kraftig med SV i miljøverndepartementet. Dette er én av mange gode grunner til at Venstre trengs i regjering. Vi er det eneste stortingspartiet som stiller ultimatum mot oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen, og vil prioritere kollektivtrafikk med 40 milliarder mer enn regjeringen.

5. Venstre prioriterer personvern. Vi er skeptiske til den økende overvåkingen i samfunnet. Vi vil at det offentlige og andre aktører skal skaffe seg kontroll over registre og (annen) overvåking, og at denne virksomheten skal begrenses. Vi vil også at Norge skal nedlegge veto mot EUs datalagringsdirektiv. Store deler av overvåkingen i samfunnet er ikke hensiktsmessig – overvåkingen omgås av kriminelle, og skaper en falsk trygghet i tillegg til at personvernet brytes og borgerne fratas frihet.

6. Venstre vil skille stat og kirke. I et liberalt demokrati er det grunnleggende at staten er religionsnøytral. Det er noe galt med et samfunn der Trond Giske har vetorett på utnevnelse av ledere i religiøse trossamfunn. Venstres standpunkt i denne saken handler om religonsfrihet i dobbel forstand: Man skal ha frihet til å utøve sin religion på den måten man selv vil, og man skal ha frihet fra religion dersom man ønsker det.

7. Venstre vil at alle skal ha de samme rettighetene. Dette burde vært unøvedndig å nevne, men i dagens Norge er det desverre store partier som vil avskåre mennesker fra de samme rettighetene som andre. For liberalere er det helt grunnleggende at ingen forskjellsbehandles. Alle mennesker er ulike, men ingen har ulik verdi – enten man er gul, blå, grønn, homofil, heterofil eller trønder.

8. Venstre vil at Norge skal bli republikk. For liberalere er det ikke problemfritt at titler og livsstiler går i arv. Dette er noe man skal velge selv. Venstre vil derfor gi kongefamilien etternavn, stemmerett og muligheten til å bli president isteden.

9. Venstres liberale frihetstanke stanser ikke ved Svinesund. Derfor vil vi ha et mer rettferdig internasjonalt handelsregime og øke den norske bistanden, som også må gis på en bedre måte for ikke å havne i feil hender. Også innvandring er veldig viktig i kampen mot internasjonal fattigdom. Tall fra Verdensbanken viser at innvandrere som arbeider i industriland årlig sender over 600 milliarder kroner (!) til sine respektive opprinnelsesland. Det reelle tallet er sannsynligvis mye høyere, men bare det offisielle tallet er dobbelt så høyt som Verdensbankens utlån og den samlede bistanden fra alle verdens land – til sammen.

10. Venstre har et liberalt menneskesyn. Vi ser enkeltmennesker fremfor grupper. Mens gruppetenkning plasserer mennesker i bås og skaper et “oss og dem”-samfunn, er Venstres fokus på enkeltmennesket en erkjennelse av at alle er forskjellige uavhengig av mer eller mindre ytre kjennetegn. Det er stor forskjell på hver enkelt svenske, sveitser, somalier og sydenturist. Derfor har Venstre en åpen og tolerant holdning overfor andre mennesker, noe som skaper gjensidig respekt og bygger ned mellommenneskelige barrierer.

—

Denne bloggposten er sjette og siste del i serien av 10 gode grunner til å stemme Venstre innen viktige politiske saksfelt.

Les også:
Integrering: 10 gode grunner til å stemme Venstre
Fattigdom: 10 gode grunner til å stemme Venstre
Trygghet: 10 gode grunner til å stemme Venstre
Skole: 10 gode grunner til å stemme Venstre
Miljø: 10 gode grunner til å stemme Venstre

*69 demonstranter har blitt drept
*2000 demonstranter sitter fortsatt inne i fengsel
*I hemmelige fengsler har personer blitt drept og/eller voldtatt
*Amnesty har uttalt at minst 2 personer har blitt henrettet hver dag i de 60 dagene demonstrasjonene pågikk
*Ulovlige rettsakter dømmer intelektuelle – som allerede har blitt utsatt for tortur – for usanne anklagelser
*Familier som har mistet sine nærmeste har fått munnkurv
*All opposisjonell presse har blitt stengt og sensur av internett fortsetter
*Iran har blitt verdens største fengsel for journalister
*Diktaturet fortsetter å slå ned på folkets protester

Les også: Norge må reagere mot Iran

Både Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) forbyr frihetsberøvelse i form av tvungen samfunnstjeneste. KrFs forslag er således i strid med menneskerettighetene.

Like ille er KrFs oppfatning av at unge mennesker tjener samfunnet best dersom dette skjer i statlig regi. Denne tankegangen er ikke bare formyndersk, men også feilaktig. Samfunnet er i vel så stor grad tjent med at unge gutter og jenter studerer eller jobber på frivillig basis.

En periode med tvungen samfunnstjeneste vil medføre at samfunnet taper tilsvarende tid med annen arbeidskraft og utdanning. KrFs forslag vil dessuten medføre at mange må jobbe motvillig på steder der de ikke finner seg til rette, istedenfor frivillig å dedikere seg til det de selv måtte ønske. Både den enkelte ungdom og samfunnet som sådan vil derfor tape på tvungen samfunnstjeneste.

Staten er til for borgerne, ikke omvendt. Borgerne skal gjøre sin plikt overfor samfunnet ved å betale skatt og følge lover og regler. Samtidig skal staten sørge for borgernes frihet og legge til rette for at vi kan utvikle våre egne evner og interesser i størst mulig grad. KrFs forslag om tvungen samfunnstjeneste vitner om et lemfeldig forhold til skillet mellom stat og borger. Som et liberalt demokrati med respekt for seg selv har vi heldigvis sikkerhetsmekanismer som holder dette skillet i hevd, herunder våre folkerettslige forpliktelser.

Jeg er enig med KrF i at noe må gjøres med dagens verneplikt. Det er urimelig at bare en liten del av hvert årskull blir pålagt denne plikten. Den er derfor uten legitimitet. Denne utfordringen løses imidlertid ikke med mer tvang, men med mindre. Tjenestegjøringen bør skje på frivillig basis og være konkurransedyktig i forhold til annet arbeid og utdanning. Ettersom forsvaret bare trenger en liten del av hvert årskull, samtidig som forsvarets oppgaver stadig blir mer spesialiserte, er det underlig at mange kommer til motsatt konklusjon.

Det bør også innføres flere former for frivillig ungdomsarbeid. Unge Venstre har for eksempel foreslått å opprette et eget ungdomsarbeiderkorps som skal jobbe mot vold og mobbing i skolen, inspirert av VOKT-konseptet i Siviltjenesten. I en konkurransesituasjon tiltrekker slike ordninger seg engasjerte mennesker som faktisk har lyst til å bidra til et bedre samfunn.

Mange liberale land har et vervet forsvar og ordninger med ungdomsarbeid basert på frivillighet. Tvungen samfunnstjeneste finnes derimot ikke i noe land vi vil sammenlikne oss med. Frihetstanken som ligger til grunn er mer enn en teoretisk verdi. I mange sammenhenger fungerer frihet og frivillighet bedre enn obligatoriske ordninger – også i praksis.

—

Oppdatering: Sverige avskaffer verneplikten. Når kommer Norge etter?