Statens Pensjonsfond Utland – bedre kjent som oljefondet – kan sammenliknes med et barskap. Å drikke all alkoholen på én og samme tid er sikkert spennende i starten, men etter hvert vil man merke at ordspråket “alt med måte” også gjelder for alkohol. Og når man omsider får lyst på mer, er det ingen ting igjen.

Så enkelt kan det sies. Men likevel vil FrP styrte ned all alkoholen (les: oljepengene). Venstre vil isteden overholde handlingsregelen og spre inveseringene – til glede for landene det investeres i, oss selv og våre etterkommere.

FrPs ønskede pengebruk vil gjøre oss litt rikere straks den settes i system. Men etter hvert ville pengene sunket i verdi. Dette er gammelt nytt. Med mer penger i omløp ville alle krevd høyere lønn for arbeidet sitt, og alle tilbydere av varer og tjenester ville krevd høyere betaling. Med andre ord ville ingen reelt sett blitt rikere. Når staten skaper inflasjon har det samme effekt som skatt; staten øker sin kjøpekraft på bekostning av min og din.

Sosialistene vil ikke bruke mer oljepenger, men isteden skatte privatpersoner og bedrifter opp over ørene for å finansiere velferden vår. Høstens stortingsvalg skal visstnok være et valg mellom velferd og skattelette. Denne tesen står seg imidlertid bare dersom man setter ordet “offentlig” foran velferd. Sosialistene har allergi mot private løsninger, og glemmer dessutenat skattelette er et viktig velferdstiltak i seg selv, samtidig som verdier må skapes før de kan deles.

Norsk politikk har flere nyanser enn rødt og blått. Mens noen vil tømme barskapet så snart de får muligheten, og andre vil at staten skal bestyre barskapet på bekostning av blant annet mangfold og vekst, finnes det heldigvis et parti som står for sunn økonomisk styring og samspill mellom privat og offentlig sektor.

NB: Aftenposten hadde for en stund tilbake en artikkel om partienes rådyre og til tider urealistiske landsmøteløfter. Venstre er det eneste stortingspartiet som ikke nevnes.

1. FrP tror ikke på klimaendringene. Derfor er klima- og miljøpolitikken deres et kapittel for seg selv – i negativ forstand. Venstre tror på både forskere og føre-var-prinsippet, og vil gjøre alt vi kan for å hindre at verdens økosystem ødelegges, noe som vil gå hardest utover verdens fattigste land. Det skulle bare mangle.

2. FrP vil bryte handlingsregelen for offentlig pengebruk. De vil kombinere enorme skattelettelser med enorme offentlige utgifter. Pengene skal de få fra oljeinntektene. Dette er ikke bare misvisende – ettersom FrP aldri får stortingsflertall for en slik finanspolitikk, og dermed baserer løftene sine på penger som aldri vil være der – men det er også dumt i seg selv. Venstre vil føre en sunn økonomisk styring som ikke skaper inflasjon og høy rente, samtidig som oljepengene investeres rundt omkring i verden til glede for oss (gjennom høyere inntekter), andre land (gjennom oljefondets investeringer) og fremtidige generasjoner (gjennom oppsparte midler).

3. FrP har en inhuman og folkerettsstridlig innvandrings- og asylpolitikk. Blant annet vil de stenge ute 90 % av alle asylsøkere – helt uforbeholdent. De glemmer med dette at det å søke og få innvilget asyl ved behov er en menneskerett. Hvor mange søkere vi tar inn beror på hva som skjer rundt omkring i verden. Det er derfor inkonsekvent av FrP å f.eks. ville stenge ute Irakere – som utgjør den største andelen av asylsøkere til Norge – rett etter at de har støttet en invasjon av dette landet. Vi ser daglig hvordan forholdene er, ikke bare i Irak, men også i Kongo, Sudan, Somailia, Afghanistan, Pakistan m.m. Venstre vil derfor føre en asylpolitikk som er i tråd med menneskerettighetene – og som sørger for at alle som trenger det sikres en nødhavn. Samtidig vil Venstre sende ut grunnløse søkere raskere enn i dag. Derfor må vi styrke utlendingsmyndighetene.

4. FrP har en retorikk overfor ”grupper” i samfunnet som hemmer integreringen noe voldsomt. De spiller på fremmedfrykt, og skaper desto mer av dette, noe som i seg selv setter integreringen flere år tilbake i tid. Venstre tror på god stemning for en god integrering, og ser derfor alltid enkeltmennesker og aldri grupper.

5. FrP vil fjerne store deler av dagens kulturstøtte. Venstre mener at kultur er et område som ikke bare kan styres av markedet. Derfor vil Venstre øke kulturstøtten, og spre både penger og makt både geografisk og i forhold til de enkelte kulturformer og –uttrykk. Kultur er den fremste formen for desentralisering, og beriker mange mennesker hver eneste dag. Ettersom alle mennesker er forskjellige, trenger vi et mangfoldig kulturliv – altså mer enn markedet og ”main stream”-kultur kan sørge for.

6. FrP er mot bompengefinansiering. Venstre mener bompenger er bra, fordi det da er brukerne av veiene som betaler, og ikke bare staten (i realiteten alle skattebetalere, enten de bruker veiene eller ikke). Det skal også sies at Venstre vil gjøre det dyrere å forurense samtidig som det skal bli mer lønnsomt og lettvint å velge miljøvennlig. Det skulle bare mangle på veien til et miljøvennlig samfunn, der alle skal kunne velge miljø uten at hverdagen blir dyr eller kronglete.

7. FrP vil reversere den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Venstre mener det er helt grunnleggende at alle har de samme rettighetene, uansett kjønn, seksuell legning, religion, hudfarge etc.

8. FrP vil drastisk kutte pressestøtten. Venstre mener det er viktig for borgerne, distriktene og demokratiet at vi har mange gode aviser og andre medier i informasjonssamfunnet anno 2009.

9. FrP er petropopulister. De har – som en av mange likheter med AP – aldri sett et havområde hvor de ikke vil bore etter olje. Venstre vil isteden føre en sunn oljeøkonomi og skape næringer som gradvis vil gjøre oss mindre avhengig av oljen (som vil ta slutt før eller siden). Men dette handler likevel mest om miljøpolitikk (se punkt 1). Venstre vil derfor verne store områder til havs, bl.a. områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, hvor FrP vil pumpe opp enda mer skitten olje. Å sende Siv Jensen til klimaforhandlingene i København vil være som å sende Jan Thomas som kommandosoldat til Afghanistan.

10. FrP er høyrepopulister. Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Fabian Woxholth, sentralstyremedlem i Unge Venstre

—

Denne bloggposten er sjette og siste del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene.

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre
  

a) Sier ja til denne oljeaktiviteten
b) Sier tja, og bruker hundrevis av millioner på seismikkskyting
c) Sier nei fordi du allerede vet at dette er en dårlig idé

—

Selv ville jeg ikke vært i tvil. Jeg ville svart alternativ c), fordi vi allerede vet hvor mange gevinster dette vil gi.

Det er mye mer miljøvennlig, komfortabelt og samfunnsøkonomisk smart å bekjempe klimatrusselen nå, enn det vil være å iverksette tiltak om ti, tjue eller tredve år. Mer oljeaktivitet er dessuten dårlig samfunnsøkonomi selv om det ikke anlegges et klimaperspektiv, fordi det allerede pumpes opp for mye i markedet. Personer som overhodet ikke er opptatt av miljøet bør derfor også være motstandere av oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen.

Er man opptatt av vekst i Nord-Norge, bør man også gå mot dette forslaget. Tre gode vekstnæringer (fornybar energi, fiskeri og turisme) er bedre enn én dårlig (olje). Fremtiden er fornybar. Nord-Norge har svært gode forutsetninger for å produsere mye fornybar energi, og oljeaktivitet i området vil være en sovepute som forhindrer dette. Produksjon av fornybar energi vil skape permantente arbeidsplasser lokalt, og ikke i oljehovedstaden Stavanger.

Dette vil heller ikke true fiskerinæringen eller de sårbare havområdene som sådan. Vi har den siste tiden sett store oljekatastrofer utenfor Fedje, Langesund m.m. Det er større sjanse for at slike katastrofer vil skje i Nord-Norge, samtidig som konsekvensene vil være langt verre der enn i sør.

—

Det er direkte udemokratisk at AP har meninger om centimetre på sykkelveier, men ikke vil fortelle velgerne hva de mener i valgets viktigste miljøsak. Venstre er det eneste partiet som stiller ultimatum mot oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen.

—

Oppdatering: Gasskraftkameratene i AP og FrP er i full oljekrig. Det er enda godt at valget står om mer enn Jens og Jensen.

Det er imidlertid vanskelig – og ofte feil – å effektivisere det offentliges oppgaver; ingen ønsker f.eks. flere elever pr. lærer eller flere pasienter pr. sykepleier. Tvert om ønsker vi – og trenger – flere hoder og hender som sikrer velferden vår i møte med morgendagens utfordringer. Derfor må vi effektivisere det offentliges organisering. På denne bakgrunn er det urovekkende og underlig at mange motsetter seg kommunesammenslåing. Dette vil nemlig gi mange gevinster.

AP og FrP diskuterer velferd så flisene fyker, men de påpeker ikke at det er systemet som er problemet.

Dagens kommunekart ble i all hovedsak tegnet tidlig på 1960-tallet. Mye har endret seg siden den gang. Transport- og kommunikasjonsmulighetene er mye mer moderne, samtidig som dagens bo-, arbeidsmarked- og serviceområder ikke står i samsvar med den nåværende kommunestrukturen. Mange kommuner har dessuten store problemer med å ta helhetlige grep innen områder som næringsutvikling, arealdisponering, miljøpolitikk, helse og omsorg – for å nevne noe. I tillegg har små kommuner ofte store problemer med å trekke til seg tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft.

Venstres velferdsreform gir mange gevinster. Kommunene blir i stand til å påta seg viktige velferdsoppgaver der folk bor, samtidig som effektiviseringen vil spare samfunnet for milliarder av kroner hvert eneste år (jf. tall fra SSB). Dette er penger som kan brukes på å forbedre velferden, f.eks. gjennom en styring av det eksisterende velferdstilbudet samt skattelette.

Demokratiet vil også styrkes med Venstres velferdsreform. Det lokale selvstyret svekkes når stadig flere offentlige oppgaver blir gjenstand for statlig overstyring. Dette er en uønsket og alvorlig utvikling. Behovet for ulike prioriteringer og lokale tilpasninger er stort. Dette kan en bare finne ut av i en demokratisk samtale i hvert enkelt lokalsamfunn. De beste avgjørelsene blir tatt der en vet hvor skoen trykker. Derfor må flere oppgaver flyttes ned til lokaldemokratiet sammen med mer makt og midler.

Venstre mener Stortinget som vårt øverste folkevalgte organ bør sette et måltall på hvor mange kommuner vi bør ha. Det bør ikke settes et minstemål på antall innbyggere pr. kommune, ettersom Norge er altfor geografisk og demografisk variert til at dette vil være forsvarlig.

Hensynet til demokratiet vil derfor bli ivaretatt i begge ender. Lokaldemokratiet vil bedres ved at makten flyttes nærmere borgerne, samtidig som kommunene selv skal få bestemme hvordan reformen skal gjennomføres i praksis. Med en god samfunnsdebatt og gode incentiver vil dette kunne gå av seg selv. Og hvis reformen settes i fare fordi et fåtall kommuner ikke vil være med, er det ikke urimelig å mene at vårt folkevalgte Storting – som har det grunnlovsmessig ansvaret for å styre de offentlige inntektene og den offentlige tjenesteproduksjonen – skal kunne avgjøre hvordan Norge administreres.

En ny kommunehverdag vil medføre mye mer lokal frihet. Blant annet vil Venstre redusere øremerking av statlige overføringer til et minimum, og kreve at nye oppgaver alltid skal fullfinansieres gjennom økte overføringer fra staten. Venstre vil gi de nye kommunene større ansvar for blant annet folkehelse, forebygging, lokalsykehus, rehabilitering, rusomsorg, psykisk helse, kultur, miljø, beredskap, trygghet og kriminalomsorg. Kommunenes andel av den offentlige tjenesteproduksjonen bør økes fra 40 til 50 prosent. Først da får vi et velfungerende lokaldemokrati og et bærekraftig velferdssamfunn.

Venstres velferdsreform vil føre til:
*Mer velferd samlet sett
*Mer velferd der folk bor
*Effektivisering, besparelser
*Et bedre demokrati

—

Oppdatering: Dagbladet presenterer Norsk Sykepleierforbunds rapport “Bemanning i kommunal pleie og omsorg”, som avdekker hvor mange pleietrengende det er pr. sykepleier.

Oppdatering: Samme avis skriver om ufaglærte i omsorgssektoren. Mange gode poenger.

]]> http://tredjevei.no/2009/08/13/mer-moderne-kommuner-mer-velferd/feed/ 12 http://tredjevei.no/2009/08/03/tre-gode-vekstn%c3%a6ringer-er-bedre-enn-en-darlig/ http://tredjevei.no/2009/08/03/tre-gode-vekstn%c3%a6ringer-er-bedre-enn-en-darlig/#comments Mon, 03 Aug 2009 09:48:58 +0000 Fabian http://tredjevei.no/?p=458

Fiske er Nord-Norges viktigste næring, og har sørget for sysselsetting og vekst i landsdelen i århundrer. De siste årene har også turisme vært en viktig vekstnæring i nord. Begge disse næringene vil møte problemer hvis områdene utenfor Lofoten og Vesterålen åpnes opp for oljeleting- og boring.

Isolert sett vil oljevirksomhet kunne gi gevinster. Flere peker på arbeidsplasser og inntjening. Med dette inntas et kortsiktig perspektiv. Skal Nord-Norge basere seg på kortsiktige løsninger som til gjengjeld er svært klimafiendtlige?

Fremtiden er fornybar. Fremover vil vi trenge mye mindre fossilt brennstopp og mye mer fornybar energi. Dette er en klisjé, men det er ikke desto mindre viktig. Tvert om er det mange som stirrer seg blinde på de kortsiktige og isolerte gevinstene som oljevirksomhet vil gi.

Nord-Norge har svært gode forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Når oljebransjens skitne alternativ også truer fiskeri- og turisnæringen i nord, er det rart at Siv Jensen mener motstand mot oljeleting og -boring utenfor Lofoten og Vesterålen er et svik mot landsdelen. Utspillet har dessuten ufattelig dårlig timing. I lys av oljekatastrofen utenfor Langesund, der oljen nå har nådd Grimstad(!), burde det være klart for de fleste at et vokstende turistområde – som også er verdens site gyteområde for torsk – bør forbli oljefritt. Tre gode vekstnæringer er bedre enn én dårlig.

Venstre har som eneste parti satt ultimatum mot oljevirksomhet i nord. Vi går ikke i en regjering som åpner for dette. Gasskraftkameratene i AP vil det derimot annerledes. Partiet har meninger om centimetre på sykkelveier, men nekter å fortelle velgerne hva de mener i valgets viktigste miljøspørsmål. På dette punktet fortjener FrP ros. De er ihvertfall ærlige, og unnlater å fremstå som noe miljøparti.

Les mer om regjeringens katastrofale klimapolitikk: “Det store miljøSViket”.

I artikkelen slår Per-Willy Amundsen fast at ingen – null – asylsøkjarar skal få kome til Noreg. Det vil seie, dei kjem seg nok inn, men når dei først har søkt asyl skal dei setjast på eit charterfly til “Afrika”, og vente der til søknaden har vorte handsama. Partileiar Siv Jensen meiner i følgje VG at dette er “en veldig god idé”.

Mykje kan seiast om eit slikt utspel, og mykje kjem nok til å seiast i løpet av dagen. Det mest sannsynlege er nok at Høgre slenger seg på med eit noko mildare framlegg, og Arbeidarpartiet vil nok roe ned alle Frp-veljarane sine med at “nei då, vi har situasjonen under kontroll. Men vi lovar fleire innstrammingar”. I ettermiddag gjekk statsminister Jens Stoltenberg ut og avviste framlegget, men den einaste grunnen til dette er tydelegvis at ein slik framgongsmåte er  “urealistisk”.  Også utanriksminister Jonas Gahr Støre uttalar seg kritisk.

Det kanskje mest interessante med saka er likevel følgjande:

Frp har i årevis hatt som fanesak at alle asylmottak skal vere hermetisk lukka. Dette for å verne gode, reine norske borgarar mot all slags kriminalitet og styggeskap. Asylmottaka som skal opprettast i “Afrika” skal likevel “være åpne mottak”.

Ut frå Frp sin tankegong kan det berre konkluderast på to måtar. Anten med at

i) asylsøkjarar som kjem til Noreg er livsfarlege, valdektsavhengige drapsmaskiner, men dei vil nok roe seg ned med ein gong dei kjem til “Afrika”, eller

ii) det er ikkje så farleg om eit asylmottak eller to i Dar-es-Salaam fører til auka kriminalitet, det er trass alt norske borgarar som må vernast mot vondskapen.

Venstre og Unge Venstre er den klaraste motpolen til Frp sin populistiske asylpolitikk. Den store skilnaden er følgjande: Vi trur ikkje at ein ung gut – som har flykta frå krig og elende i Afghanistan, som har kravla seg gjennom farlege fjellpass og budd under fryktelege tilhøve i månadsvis, og som endeleg har klart å kome seg til Europa i håp om å kunne skape seg eit trygt liv – har som fremste mål i livet å øydeleggje  det norske samfunnet.

I denne samanheng høver det fint å sitere frå gårsdagens bloggpost frå Lars-Henrik Paarup Michelsen, tidlegare leiar i Unge Venstre og andrekandidat for Venstre i Hordaland:

“Dei som les presentasjonen til UDI vil sjå at auken i talet på asylsøkjarar i all hovudsak skuldast tre land: Afghanistan, Eritrea og Somalia. Samlege av desse landa er prega av krig og konfliktar. I følgje FNs Høgkommissær  for flyktningar (UNHCR) er flyktningsituasjonen i desse tre lande slik.

• Afghanistan: 2,8 millionar flyktningar (les meir)
• Eritrea: 186.000 flyktningar (les meir)
• Somalia: 561.000 flyktningar (les meir)

Omlag 4000 av desse 3,5 millionar flyktningane kom til Noreg første halvdel av 2009.

Det er på ingen måte for mange!”

Verdensbildet mitt stopper ikke ved Svinesund. Derfor vil jeg ha en ærlig dør til Norge, slik at vi kan bidra til at mennesker som virkelig trenger hjelp får denne hjelpen, og dermed muligheten til å skaffe seg et bedre liv for seg og sine.

Asylinstituttet følger av FNs flyktningskonvensjon av 1949, da FN nylig var opprettet for å sikre verdensfreden, med arbeiderpartimannen Trygve Lie som første generalsekretær. Våre egne jøder, motstandsmenn og andre som måtte flykte fra nazistenes herjinger var fortsatt friskt i minne. Har vi glemt dem, nå som vi drøyt 60 år senere lever i fred og fordragelighet?

FrP vil stenge ute 90 % av alle asylsøkere. Asylinstituttets intensjon er imidlertid å gi en nødhavn til alle som trenger det, uansett antall. FrPs prosentsats vil derfor være et brudd med våre folkerettslige forpliktelser. Den er dessuten både inhuman og historieløs.

Da USA m.fl. invaderte Irak i 2003, var FrP ivrige tilhengere. De er fortsatt forkjempere for krigen. Irakere utgjør den største andelen av asylsøkere til Norge. Likevel vil altså FrP stenge grensene og holde dem utenfor. Det henger ikke på greip. Det er inkonsekventhet av verste sort. FrP minner meg om et ansvarsløst barn som roter på rommet sitt uten å rydde opp.

Men vi snakker altså ikke om rotete rom. Vi snakker om menneskeliv. Likevel er det mange her hjemme som skriker ”hjelp, utlendingene kommer!” – uten å ta til etterretning at dårlig stemning og steile fronter bare skader integreringen. I den forbindelse vil jeg sitere Tove Nilsen: ”Jeg fatter ikke at noen kan sitte i dette rike, spredt befolkede landet og uten skam si at vi må ta inn færre asylsøkere”.

Foruten FrP er også Arbeiderpartiet krasse i språkbruken. Regjeringen har også strammet inn asylpolitikken, noe som blant annet har medført at mange mindreårige asylsøkere må reise tilbake til opprinnelseslandene sine så snart de fyller 18 år – akkurat som om disse skulle være en trussel for integreringen i Norge. Tenk om det var du som måtte reise fra venner og klassekamerater på attenårsdagen din – tilbake til et land med utrygge forhold, helt uten noe sosialt miljø eller muligheter.

Igjen viser Venstre seg som den tredje vei mellom sosialistene og høyrepopulistene.