Stoltenberg I-regjeringen er den minst populære. Sistnevnte regjering, kun bestående av AP, gikk av i 2001 med en oppslutning på 24,3 %. Dette er svært svakt, selv i forhold til Thorbjørn Jaglands 36,9-garanti. I lys av dette er det liten tvil om at AP alene har vært det minst populære regjeringspartiet i den minst populære regjeringen.

Bondevik II-regjeringen mistet også oppslutning – naturlig nok. Alle regjeringer opplever regjeringsslitasje. 26,8 % etter endt stortingsvalg i 2005 var ingen seier for Høyre eller KrF. Det er imidlertid verdt å merke seg at Venstre vokste i regjering. Dette er veldig uvanlig. Velgerne var tydeligvis fornøyde med den innsatsen som ble gjort fra Venstres side. Mange mener at Venstre vokste på taktiske stemmer, men Venstre har ikke blitt mindre i etterkant. Snarere tvert imot – Venstre har vokst videre etter at de rød-grønne tok over.

De rød-grønne har slått ny norgesrekord i løftebrudd og pengebruk – samtidig. De har også sørget for ny rekord i utdeling av oljelisenser, og sørget for at de norske klimagassutslippene har økt kraftig. Venstre var på sin side Bondevik II-regjeringens miljø-motor, og sørget for mye mindre olje samt 16 ganger så mange vindmøller som de rød-grønne. Det var ikke tilfeldig at Bondevik II-regjeringen var den første regjering i norgeshistorien som sørget for at de norske klimagassutslippene ble redusert. Dette er fakta som står for seg selv, og som de rød-grønne ikke kan løpe fra, uansett hvor gode de er på selvskryt.

Vi trenger en ny regjering. Vi trenger en borgerlig regjering som ivaretar hensynet til miljøet, dyrene, fattigdommen og næringslivet. Derfor trenger vi en borgerlig regjering uten FrP, men med et sterkt Venstre.

1. KrF er motstandere av vår felles ekteskapslov, og vil reversere denne. Her er Venstre på en helt annen planet enn KrF. Vi mener det er grunnleggende at homofile og heterofile har de samme rettighetene.

2. KrF vil forby abort. Venstre mener dette dette vanskelige spørsmålet ikke bør besvares og bestemmes politisk, men av hver enkelt menneske. Venstre mener derfor at kvinner skal kunne bestemme over egen kropp ved at abort fortsatt skal være tillatt inntil 12. uke i svangerskapet.

3. KrF støtter Israel for alt det er verdt. Venstre holder en balansert linje i konflikten.

4. KrF har ikke noe ris bak speilet dersom kommuner stiller seg på bakbeina og setter en nødvendig kommunereform i fare. Venstre vil ikke bare ha gode nok incentiver, men også mulighet for Stortinget til å sørge for at reformen gjennomføres som forutsatt. Dette er viktig fordi tidligere forsøk med incentiver har vist seg ikke å fungere, samtidig som en slik kommunereform vil sikre sterke kommuner som kan gi mer desentralisering av makt og tilby mer forebygging og velferdstjenester i folks hjemkommune.

5. KrF vil ikke la homofile adoptere. Dette skal visstnok være av hensyn til barna. Venstre ser at det er tusenvis av homofile mennesker med masse ansvarlighet og kjærlighet som ønsker å adoptere barn. Ettersom adoptivforeldre må gjennom et nåløye etter en lang søknadsprosess – der hensynet til barna alltid veier tyngst – fører Venstres politikk på dette området til at hensynet til flere barn blir ivaretatt. Samtidig får flere oppleve gleden av å være foreldre.

6. KrF er motstandere av medikamentell behandling til alle rusavhengige som trenger det. Partiet har kompromisset seg frem til strenge restriksjoner og rigide regler, som bl.a. medfører at rusavhengige under 25 risikerer å vente flere år før de får livsnødvendig medisin. Venstre erkjenner at alle rusavhengige er forskjellige, og at man dermed må ha et fleksibelt system som sørger for at alle får hjelpen de trenger. Hvis ikke vil enda flere rusavhengige stå uten hjelp, noe som vil få katastrofale konsekvenser.

7. KrF er sterke motstandere av sprøyterom. Sprøyterommet i Oslo har sørget for trygghet og færre overdoser, samtidig som avstanden mellom brukerne og behandlingsapparatet har blitt mindre slik at mange har kommet inn i et behandlingsløp. Venstre var det første partiet som ble forkjempere for sprøyterom, og vil tilby dette også i andre byer, bl.a. Bergen.

8. KrF blander religion og politikk. Venstre mener at religion er en privatsak.

9. KrF er sterke tilhengere av kristen formålsparagraf i skolen. Venstre mener skolen skal være livssynsnøytral. Skolen skal ikke favorisere religioner. Igjen: Religion er en privatsak.

10. KrF er kristendemokrater. Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Jonas Stein Eilertsen, 1. nestleder i Unge Venstre.

—

Denne bloggposten er fjerde del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Høyre. Stay tuned!

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre

Både Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) forbyr frihetsberøvelse i form av tvungen samfunnstjeneste. KrFs forslag er således i strid med menneskerettighetene.

Like ille er KrFs oppfatning av at unge mennesker tjener samfunnet best dersom dette skjer i statlig regi. Denne tankegangen er ikke bare formyndersk, men også feilaktig. Samfunnet er i vel så stor grad tjent med at unge gutter og jenter studerer eller jobber på frivillig basis.

En periode med tvungen samfunnstjeneste vil medføre at samfunnet taper tilsvarende tid med annen arbeidskraft og utdanning. KrFs forslag vil dessuten medføre at mange må jobbe motvillig på steder der de ikke finner seg til rette, istedenfor frivillig å dedikere seg til det de selv måtte ønske. Både den enkelte ungdom og samfunnet som sådan vil derfor tape på tvungen samfunnstjeneste.

Staten er til for borgerne, ikke omvendt. Borgerne skal gjøre sin plikt overfor samfunnet ved å betale skatt og følge lover og regler. Samtidig skal staten sørge for borgernes frihet og legge til rette for at vi kan utvikle våre egne evner og interesser i størst mulig grad. KrFs forslag om tvungen samfunnstjeneste vitner om et lemfeldig forhold til skillet mellom stat og borger. Som et liberalt demokrati med respekt for seg selv har vi heldigvis sikkerhetsmekanismer som holder dette skillet i hevd, herunder våre folkerettslige forpliktelser.

Jeg er enig med KrF i at noe må gjøres med dagens verneplikt. Det er urimelig at bare en liten del av hvert årskull blir pålagt denne plikten. Den er derfor uten legitimitet. Denne utfordringen løses imidlertid ikke med mer tvang, men med mindre. Tjenestegjøringen bør skje på frivillig basis og være konkurransedyktig i forhold til annet arbeid og utdanning. Ettersom forsvaret bare trenger en liten del av hvert årskull, samtidig som forsvarets oppgaver stadig blir mer spesialiserte, er det underlig at mange kommer til motsatt konklusjon.

Det bør også innføres flere former for frivillig ungdomsarbeid. Unge Venstre har for eksempel foreslått å opprette et eget ungdomsarbeiderkorps som skal jobbe mot vold og mobbing i skolen, inspirert av VOKT-konseptet i Siviltjenesten. I en konkurransesituasjon tiltrekker slike ordninger seg engasjerte mennesker som faktisk har lyst til å bidra til et bedre samfunn.

Mange liberale land har et vervet forsvar og ordninger med ungdomsarbeid basert på frivillighet. Tvungen samfunnstjeneste finnes derimot ikke i noe land vi vil sammenlikne oss med. Frihetstanken som ligger til grunn er mer enn en teoretisk verdi. I mange sammenhenger fungerer frihet og frivillighet bedre enn obligatoriske ordninger – også i praksis.

—

Oppdatering: Sverige avskaffer verneplikten. Når kommer Norge etter?