Ultimatum er et sterkt virkemiddel. Men så lenge man ikke bruker det for ofte, er det et riktig og viktig virkemiddel i saker som er helt avgjørende for den politiske kursen. Det er derfor illustrerende og bekymringsverdig at ikke SV stiller ultimatum i denne saken. Men det er ikke overraskende. Mens SV tar dissenser i asylsaker – noe som i og for seg er bra – tar de ikke dissenser i de mange miljøsakene der gasskraftkameratene i AP og LO har gjort Norge skitnere. Dissens er et mye mindre virkningsfullt enn ultimatum.

Det er flere grunner til at oljeaktivitet i LoVe-området er en dårlig idé – både når det gjelder miljøpolitikk, næringspolitikk og distriktspolitikk. Miljøargumentene er åpenbare. Det er tvingende nødvendig med mye mindre fossilt brennstoff og mye mer fornybar energi. Videre bør det nevnes at oljeaktivitet kan medføre stor skade for fiskerinæringen, som har vært viktig for Nord-Norge i hundrevis av år. Vi skal heller ikke glemme oljekatastrofen utenfor Langesund, som ville vært en enda større katastrofe dersom den fant sted utenfor Lofoten og Vesterålen. Statssekretær Roger Sandum (SV) skriver godt om et slikt scenario. (Ja, du leste riktig – en SV-politiker får skryt på en Venstre-blogg. Det er viktig å gi andre partier og politikere skryt når de fortjener det.)

SV fortjener imidlertid ikke skryt for sin mangel på miljøpolitikk. Les mer om regjeringens katastrofale klimapolitikk her. SV kunne gjort Norge grønnere, men det eneste grønne ved sosialisme er at sosialister flest er grønne av misunnelse. Derfor kjemper de med nebb og klør for å få færre rike mennesker. Dette skal visstnok føre til færre fattige, må vite.

Tilbake til oljeproblematikken: Nord-Norge har veldig gode forutsetninger for å produsere fornybar energi. Fremtiden er fornybar. Energiproduksjon kan bli en stor vekstnæring i Nord-Norge, som kan bli verdensledende på dette feltet hvis norske politikere gjør jobben sin. Dette har ikke regjeringen gjort.

—

Oppdatering: Kristin Halvorsen nekter å garantere for olje-nei.

Oppdatering: Sverige og EU er langt foran Norge i klimapolitikken. Sveriges eks-statsminister Göran Persson har et sterkt klimaengasjement.

Oppdatering: SV nekter å stille ultimatium.

1. Venstre har miljøtroverdighet. Politikk er mer enn prat og programmer. Politikk handler om resultater – de tiltak som settes i verk for å gjøre verden vakrere. Foruten god miljøpolitikk på papiret er Venstre uten sidestykke i norsk politikk når det gjelder miljøpolitisk gjennomføringsevne og kompromissløshet. Siden 2000 har Venstre hatt den første og hittil eneste miljøvernministeren i verdenshistorien som har gått av på en miljøsak (da AP, Høyre og FrP ville bygge gasskraftverk som forurenser like mye som hundretusenvis av bilder), og dessuten vært miljø-motoren i den første regjeringen i norgeshistorien som har sørget for at de norske klimagassutslippene har gått ned (Bondevik II-regjeringen). Vi sørget for mye mindre olje og mye mer fornybar energi, bl.a. ved å bygge 16 ganger så mange vindmøller som de rød-grønne, som på sin side har sørget for at klimagassutslippene har økt kraftig. Les mer om de rød-grønnes katastrofale klimapolitikk: MiljøSVikerne. Det er på tide å få Venstre tilbake i miljøverndepartementet.

2. Venstre er det eneste stortingspartiet som stiller ultimatum mot oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi vil ikke la flertallet i befolkningen bli overkjørt av et miljøfiendtlig flertall på Stortinget. Derfor stiller vi ultimatum, og vil innføre varig vern av de aktuelle områdene. Det handler om å slutte å gjøre noe veldig, veldig dumt (økt oljeaktivitet i sårbare områder), og begynne å gjøre noe veldig, veldig smart (større satsning på fornybar energi). Sistnevnte virksomhet vil bli en veldig viktig vekstnæring i Nord-Norge – en landsdel med veldig gode forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Dette vil skape vekst og arbeidsplasser – og tjene miljøet på kort og lang sikt. Samtidig støttes fiskeri- og turistnæringen, og vi unngår oljekatastrofer alá “Full City” i områder med mye dårlig vær og få folk til å begrense de katastrofale konsekvensene. I tillegg unngås for mye olje i markedet.

3. Venstre vil satse stort på fornybar energi. Vi har som eneste parti satt et ambisiøst mål om utbygging allerede i neste periode. Der andre partier snakker om hva de ønsker i 2020 eller 2030, vil vi bygge ut 9 TWh med vindkraft i løpet av de neste fire årene. Det er nok kraft til en halv million hustander.

4. Venstre prioriterer kollektivtrafikk mer enn noe annet stortingsparti. I Venstres forslag til Nasjonal Transportplan foreslo vi å bruke 40 milliarder kroner mer enn regjeringen på kollektivtrafikk(!). Dette vil bety langt bedre og billigere tilbud over hele landet – ikke bare lokalt, men også på de jernbanestrekningene mellom byene. Det største problemet med dagens jernbane er dårlig kapasitet. Venstre foreslår konkrete tiltak som alle vil sørge for at reisetiden mellom Oslo og Bergen/Trondheim reduseres til 4 timer og reisetiden mellom Oslo og Kristiansand reduseres med 3 timer innen 2020. Reisetiden fra Oslo til Lillehammer, Halden og Skien skal ikke være mer enn 80 minutter i 2020. Venstre er også positive til lyntog.

5. Venstre vil oppfylle Norges Kyoto-forpliktelser innenlands. Det er en selvfølge at verdens rikeste land – som også er en av verdens største olje- og gasseksportører – skal ta sin del av ansvaret på hjemmebane. Foruten en moralsk forpliktelse, må vi også unngå at kvotemarkedet sprenges og sørge for at andre land forplikter seg sammen med oss på klimakonferansen i København. Venstre vil kutte Norges klimagassutslipp med minst en fjerdedel innen 2020, men i motsetning til andre partier har vi også ambisiøse mål for kommende stortingsperiode. Kjøt av kvoter og regnskog er vel og bra – Venstre har bl.a. vært med på å foreslå dette for regjeringen. Men dette skal komme i tillegg til kutt i klimagassutslipp her hjemme.

6. Venstre vil forby de farligste helse- og miljøgiftige stoffene, og pålegge avgifter på alle kjemikalier som i dag er merkepliktige. Miljøgifter kan forårsake store skader på helse og miljø. Derfor vil Venstre ha en mer restriktiv politikk på miljøgifter og gjøre det mer lønnsomt å bruke miljøvennlige alternativer.

7. Venstre vil stille strenge krav til energieffektivitet i nybygg, og stimulere til energisparing i bedrifter og husholdninger. 40 % av Norges energibruk går til bygninger. Å redusere energiforbruket er avgjørende for å redusere utslipp av klimagasser.

8. Venstre vil gå fra rødt til grønt skattesystem. Hvert eneste år er vi det partiet som foreslår flest målrettede tiltak i den forbindelse. For oss er det grunnleggende at det skal koste å skape problemer, samtidig som det skal være lettvint og lønnsomt å løse dem. Det handler om å legge til rette for det vi vil ha mer av (lavere skatter og avgifter på arbeid, næring og innovasjon) og å gjøre det dyrere å forurense. Dette innebærer bl.a. langt bedre vilkår for brukere av kollektivtrafikk, sykkel og miljøbiler samt miljøvennlig teknologi og næringsvirksomhet.

9. Venstre vil avvikle pelsdyrnæringen og sikre levedyktige rovdyrstammer i Norge. Mens de rød-grønne støtter pelsdyrnæringens dyreplageri med snaue 50 millioner kroner årlig, mener Venstre at dyrene trenger pelsen sin mer enn oss. I motsetning til visse andre partier vil vi heller ikke utrydde all ulv og bjørn. Biologisk mangfold er viktig, alle dyrearter har sin rolle i naturen og en verdi i seg selv.

10. Venstre vil verken samarbeide med AP eller FrP – de to største miljøverstingene i Norge. Dette gir oss desto mer miljøtroverdighet, på bekostning av bl.a. SV. Mens Frp har utnevnt seg selv til forskningsinstitutt, og unnlater å tro på verken føre-var-prinsippet eller FN, NASA og et kobbel med anerkjente forskere, har AP aldri sett et oljefelt de ikke vil bygge ut, og sørget for ny norgesrekord i utdeling av oljelisenser denne regjeringsperioden(!). Venstre vil ikke samarbeide med miljøverstinger. Først da kan vi få på plass skikkelig miljøpolitikk.

—

Denne bloggposten er første del i serien av 10 gode grunner til å stemme Venstre innen viktige politiske saksfelt. I morgen: Skolepolitikk. Stay tuned!

De rød-grønnes resultater taler for seg: Som den første regjeringen på flere tiår med flertall i Stortinget kan de bestemme akkurat hva de vil. De har også 260 milliarder kroner mer enn forrige regjering. Likevel har de sørget for at klimagassutslippene har økt kraftig(!).

Med et historisk stort handlingsrom har de gjort historisk mye for å ødelegge miljøet. Listen over klimakamelene er lang som et vondt år.

Nå legger Kristin Halvorsen skylden på AP. Hun har rett i at AP er regjeringens største miljøsynder. Ved siden av FrP er AP landets mest miljøfiendtlige parti. Men Halvorsen “glemmer” at SV i regjering er dømt til å sitte sammen med et AP som er i flertall, og som derfor kan fôre SV med så mange klimakameler de vil.

Det eneste regjeringsalternativet som vil sørge for en skikkelig innsats i klimapolitikken, er en regjering med Høyre, KrF og Venstre – sistnevnte som miljømotor. I Bondevik II-regjeringen sørget disse partiene for at klimagassutslippene sank. Venstre sørget for mye mindre olje og mange flere vindmøller. Det ble bygd hele 16 vindmølleparker. Bellona kåret denne regjeringen til norgeshistoriens beste miljøregjering. Da de rød-grønne tok over, ble SVs miljøvernminister kåret til norgeshistoriens verste.

Venstre vil gå fra rød til grønn skatt – en gang for alle. Venstre har foreslått 40 milliarder mer enn regjeringen til kollektivtransport. Venstre har hatt verdenshistoriens eneste miljøvernminister som har blitt kastet på en miljøsak (fordi stortingsflertallet ville bygge gasskraftverk som forurenser like mye som hundretusenvis av biler). Og Venstre er det eneste stortingspartiet som stiller ultimatum mot oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen.

For miljøvelgere er dette stortingsvalget enkelt.

Som alle andre priser må bensinprisene selvsagt ses i sammenheng med kjøpekraften. Denne er veldig høy i Norge. Hvis vi ikke hadde sammenliknet priser med lønnsnivå, ville Norge hatt høyest priser innen det aller meste. Og det er ikke tilfellet. En arbeider med ordinær lønn i f.eks. Tyskland må jobbe mye mer enn arbeider med tilsvarende lønn på norsk nivå for å få fylt opp tanken.

Det går en grønn tråd gjennom Venstres politikk. Her på tredjevei.no har jeg bl.a. skrevet om at Venstre er det eneste stortingspartiet som stiller ultimatum mot oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen, og at Venstre har langt større gjennomslagskraft innen miljøpolitikken enn f.eks. SV. Det har imidlertid vært skrevet lite om Venstres skatte- og avgiftspolitikk: En overgang fra rød til grønn skatt.

Essensen i denne skatte- og avgiftspolitikken er at positiv atferd skal skattes mindre, mens negativ atferd skal skattes mer. Derfor vil Venstre bl.a. redusere inntektsskatten og fjerne både formuesskatten og arveavgiften. Slik vil personer med lave eller middels høye inntekter få bedre privatøkonomi, noe som i seg selv er et viktig velferdstiltak i kampen for frihet og mot fattigdom. Samtidig styrkes næringslivet slik at arbeidsplasser oppstår og består.

I tillegg skal altså forurensning skatte- og avgiftsbelegges høyere enn i dag. Det er rimelig og rettferdig at miljøsvin betaler for svineriet sitt. Denne dreiningen i skatte- og avgiftssystemet må kombineres med at det blir mer kurant og komfortabelt å velge miljøvennlig i hverdagen. Et eksempel i den forbindelse er bedre og billigere miljøvennlig transport. Venstre vil derfor gi sterke incentiver for bruk av miljøvennlige biler, samtidig som vi prioriterer kollektivtransport høyere enn de andre stortingspartiene. I Venstres forslag til Nasjonal Transportplan – som kom på forsommeren – foreslo vi 40 milliarder kroner mer enn regjeringen bevilget til kollektivtransport.

Igjen: Det skal koste og skape problemer, og det skal være lettvint og lønnsomt å forhindre dem. Det skulle bare mangle.

Opptatt av miljøpolitikk? Vi også! Miljøpolitikk er viktigst for norske velgere.

Statens inntekter er stadig økende. Uten å bryte handlingsregelen har vi under den rød-grønne regjeringen hatt de desidert største statsbudsjettene noen sinne. I tillegg kommer mange milliarder krisepakkekroner. Samtidig har de rød-grønne kunnet trumfe samtlige saker i Stortinget – de har jo flertall. Deres handlingsrom er historisk, både politisk og økonomisk. Likevel øker de norske klimagassutslippene.

SV har god miljøpolitikk – på papiret. I praksis er det annerledes. Fine formuleringer og ambisiøse mål er ikke annet enn blekk og papir med et Arbeiderparti som fôrer SV med miljøkameler. Listen over løftebrudd er lang:

• mislykket månelanding på Mongstad,
• utsetting av Kårstø-rensing på ubestemt tid,
• skrinlegging av vindkraftprosjekter i statsbudsjettene,
• ingen grønne sertifikater,
• hvileskjær i forskningen,
• mangel på klimatiltak i forskningen,
• salg av CO2-kvoter til overs,
• norgesrekord i utdeling av oljelisenser,
• naturmangfoldslov med skuffende vern av natur til havs,
• forskuddsbudsjettering av oljeinntekter fra Lofoten og Vesterålen,
• og så videre… (Denne oversikten er på ingen måte uttømmende – les mer her.)

Det er også verdt å merke seg at SV – som ikke har vært fremmed for å ta dissenser denne regjeringsperioden – har stilt seg helhjertet bak resten av regjeringen i miljøpolitikken.

Mye var bedre før. Miljøpolitikken er et eksempel på dette. Under Bondevik II-regjeringen ble det delt ut langt færre oljelisenser enn nå. Hele 16 vindmølleparker ble vedtatt bygget (mange av disse prosjektene har blitt reversert av de rød-grønne). Det ble i perioden 2001-2005 også opprettet rekordmange nasjonalparker.

Børge Brende ble kåret til norgeshistoriens beste miljøvernminister. (Brende er Høyremann, men det var likevel Venstre som var miljømotoren i Bondevik II-regjeringen.) Nå har også norgeshistoriens verste miljøvernminister blitt kåret: Helen Bjørnøy fra SV. Og dette har altså skjedd til tross for at Bondevik II-regjeringens handlingsrom var et helt annet; Venstre, KrF og Høyre styrte med vekslende flertall og hadde hundrevis av milliarder mindre enn de rød-grønne. Samtidig var det naturlig nok mindre kunnskap om klimaendringene og konsekvensene av disse.

Politisk praksis er viktigere enn prat og papirtigre. Venstres miljøvernminister i Bondevik I-regjeringen (tidligere Unge Venstre-leder Guro Fjellanger) er verdenshistoriens eneste miljøvernminister som har gått av på en miljøsak. Hun ble kastet av AP, Høyre og FrP – som ville bygge gasskraftverk som forurenser like mye som hundretusenvis av biler. I år har Venstre foreslått 40 milliarder mer til kollektivtraffikk enn regjeringen har gjort. Og Venstre er det eneste partiet som stiller ultimatum mot oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen (LoVe-området).

LoVe-spørsmålet er denne valgkampens viktigste miljøspørsmål. Det handler om hvorvidt vi skal fortsette å gjøre noe veldig dumt (å pumpe opp enda mer skitten olje), eller begynne å gjøre noe veldig smart (å satse på fornybar energi). Arbeiderpartiet har meninger om centimetre på norske sykkelveier, men nekter å fortelle velgerne hva de mener i valgets viktigste miljøsak. Med uttalelser som langt på vei åpner for oljeaktivitet, og forskuddsbudsjettering av inntekter fra oljeaktivitet i LoVe-området, er det all grunn til å tro at SV må svelge nok en miljøkamel.

Med dette i mente er det likegyldig om Norge sender Jens eller Jensen til vinterens klimatoppmøte i København, hvor verdens klimakurs skal stakes ut. Både de rød-grønne og FrP har en skammelig dårlig klimapolitikk.

Vi har ikke råd til at forskning, føre-var-prinsippet og klodens økosystem blir neglisjert. Derfor bør vi sende Venstre til København. Vi lover ikke gull, men grønne skoger.

—

Oppdatering: Erik Solheim vil inspirere FNs generalsekretær Ban Ki-Moon til tøffere klimapolitikk. Da trengs Venstre i regjering. Ban Ki bordet!

I likhet med Venstre er vi bekymret for fremtiden dersom vi ikke tar grep som omfatter reduksjon av CO2-utslipp og at fornybar energi blir mer lettvint og lønnsomt. Oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen representerer et skritt tilbake. Olje og andre fosile brennstoffer var gårsdagens teknologi. Den er både dyrt, forurensende og begrenset i omfang. Verdens befolkningsøkning lar seg ikke bygge på et fosilt brennstoff, og derfor er satsning på mer oljeutvinning å gå baklengs inn i fremtiden.

Under den rødgrønne regjeringen har Norges totalte CO2-utslipp økt. Som et alternativ til dette vil Venstre gjøre det lønnsomt å satse på sol- vind- og vannkraft. For å klare det vil vi legge om dagens skattesystem fra røde skatter til grønne skatter. Folk som forurenser mest skal også skatte mest. Det skal koste å skape problemer, og lønne seg å bekjempe dem.

Venstre vil også utbedre kollektivtrafikken. I Venstres forslag til Nasjonal Transportplan ble kollektivtransport prioritert med 40 milliarder mer enn regjeringen gjorde(!).

Venstre er stolte av å ha landets mest ambisiøse miljøpolitikk. Det er en politikk for fremtiden.

Sigmund Aas

—

Les også:

Det store miljøSViket
Bare Venstre stiller ultimatum mot oljeboring i LoVe
Ville du åpnet for oljeaktivitet?
Klar for klimakrim?
Et miljøpolitisk argument mot formuesskatten
Mer olje, mykere sovepute
Hald deg borte fra Jan Mayen, Riis-Johansen!
SP garanterer for kontantstøtte, SV garanterer ikke mot olje
Martin Henriksen bør røyste Venstre

1. FrP tror ikke på klimaendringene. Derfor er klima- og miljøpolitikken deres et kapittel for seg selv – i negativ forstand. Venstre tror på både forskere og føre-var-prinsippet, og vil gjøre alt vi kan for å hindre at verdens økosystem ødelegges, noe som vil gå hardest utover verdens fattigste land. Det skulle bare mangle.

2. FrP vil bryte handlingsregelen for offentlig pengebruk. De vil kombinere enorme skattelettelser med enorme offentlige utgifter. Pengene skal de få fra oljeinntektene. Dette er ikke bare misvisende – ettersom FrP aldri får stortingsflertall for en slik finanspolitikk, og dermed baserer løftene sine på penger som aldri vil være der – men det er også dumt i seg selv. Venstre vil føre en sunn økonomisk styring som ikke skaper inflasjon og høy rente, samtidig som oljepengene investeres rundt omkring i verden til glede for oss (gjennom høyere inntekter), andre land (gjennom oljefondets investeringer) og fremtidige generasjoner (gjennom oppsparte midler).

3. FrP har en inhuman og folkerettsstridlig innvandrings- og asylpolitikk. Blant annet vil de stenge ute 90 % av alle asylsøkere – helt uforbeholdent. De glemmer med dette at det å søke og få innvilget asyl ved behov er en menneskerett. Hvor mange søkere vi tar inn beror på hva som skjer rundt omkring i verden. Det er derfor inkonsekvent av FrP å f.eks. ville stenge ute Irakere – som utgjør den største andelen av asylsøkere til Norge – rett etter at de har støttet en invasjon av dette landet. Vi ser daglig hvordan forholdene er, ikke bare i Irak, men også i Kongo, Sudan, Somailia, Afghanistan, Pakistan m.m. Venstre vil derfor føre en asylpolitikk som er i tråd med menneskerettighetene – og som sørger for at alle som trenger det sikres en nødhavn. Samtidig vil Venstre sende ut grunnløse søkere raskere enn i dag. Derfor må vi styrke utlendingsmyndighetene.

4. FrP har en retorikk overfor ”grupper” i samfunnet som hemmer integreringen noe voldsomt. De spiller på fremmedfrykt, og skaper desto mer av dette, noe som i seg selv setter integreringen flere år tilbake i tid. Venstre tror på god stemning for en god integrering, og ser derfor alltid enkeltmennesker og aldri grupper.

5. FrP vil fjerne store deler av dagens kulturstøtte. Venstre mener at kultur er et område som ikke bare kan styres av markedet. Derfor vil Venstre øke kulturstøtten, og spre både penger og makt både geografisk og i forhold til de enkelte kulturformer og –uttrykk. Kultur er den fremste formen for desentralisering, og beriker mange mennesker hver eneste dag. Ettersom alle mennesker er forskjellige, trenger vi et mangfoldig kulturliv – altså mer enn markedet og ”main stream”-kultur kan sørge for.

6. FrP er mot bompengefinansiering. Venstre mener bompenger er bra, fordi det da er brukerne av veiene som betaler, og ikke bare staten (i realiteten alle skattebetalere, enten de bruker veiene eller ikke). Det skal også sies at Venstre vil gjøre det dyrere å forurense samtidig som det skal bli mer lønnsomt og lettvint å velge miljøvennlig. Det skulle bare mangle på veien til et miljøvennlig samfunn, der alle skal kunne velge miljø uten at hverdagen blir dyr eller kronglete.

7. FrP vil reversere den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Venstre mener det er helt grunnleggende at alle har de samme rettighetene, uansett kjønn, seksuell legning, religion, hudfarge etc.

8. FrP vil drastisk kutte pressestøtten. Venstre mener det er viktig for borgerne, distriktene og demokratiet at vi har mange gode aviser og andre medier i informasjonssamfunnet anno 2009.

9. FrP er petropopulister. De har – som en av mange likheter med AP – aldri sett et havområde hvor de ikke vil bore etter olje. Venstre vil isteden føre en sunn oljeøkonomi og skape næringer som gradvis vil gjøre oss mindre avhengig av oljen (som vil ta slutt før eller siden). Men dette handler likevel mest om miljøpolitikk (se punkt 1). Venstre vil derfor verne store områder til havs, bl.a. områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, hvor FrP vil pumpe opp enda mer skitten olje. Å sende Siv Jensen til klimaforhandlingene i København vil være som å sende Jan Thomas som kommandosoldat til Afghanistan.

10. FrP er høyrepopulister. Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Fabian Woxholth, sentralstyremedlem i Unge Venstre

—

Denne bloggposten er sjette og siste del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene.

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre
  

a) Sier ja til denne oljeaktiviteten
b) Sier tja, og bruker hundrevis av millioner på seismikkskyting
c) Sier nei fordi du allerede vet at dette er en dårlig idé

—

Selv ville jeg ikke vært i tvil. Jeg ville svart alternativ c), fordi vi allerede vet hvor mange gevinster dette vil gi.

Det er mye mer miljøvennlig, komfortabelt og samfunnsøkonomisk smart å bekjempe klimatrusselen nå, enn det vil være å iverksette tiltak om ti, tjue eller tredve år. Mer oljeaktivitet er dessuten dårlig samfunnsøkonomi selv om det ikke anlegges et klimaperspektiv, fordi det allerede pumpes opp for mye i markedet. Personer som overhodet ikke er opptatt av miljøet bør derfor også være motstandere av oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen.

Er man opptatt av vekst i Nord-Norge, bør man også gå mot dette forslaget. Tre gode vekstnæringer (fornybar energi, fiskeri og turisme) er bedre enn én dårlig (olje). Fremtiden er fornybar. Nord-Norge har svært gode forutsetninger for å produsere mye fornybar energi, og oljeaktivitet i området vil være en sovepute som forhindrer dette. Produksjon av fornybar energi vil skape permantente arbeidsplasser lokalt, og ikke i oljehovedstaden Stavanger.

Dette vil heller ikke true fiskerinæringen eller de sårbare havområdene som sådan. Vi har den siste tiden sett store oljekatastrofer utenfor Fedje, Langesund m.m. Det er større sjanse for at slike katastrofer vil skje i Nord-Norge, samtidig som konsekvensene vil være langt verre der enn i sør.

—

Det er direkte udemokratisk at AP har meninger om centimetre på sykkelveier, men ikke vil fortelle velgerne hva de mener i valgets viktigste miljøsak. Venstre er det eneste partiet som stiller ultimatum mot oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen.

—

Oppdatering: Gasskraftkameratene i AP og FrP er i full oljekrig. Det er enda godt at valget står om mer enn Jens og Jensen.

Oljepolitikken til gasskraftkameratene i AP og LO (og FrP) er ikke bare miljøfiendtlig, men også lite lønnsom samfunnsøkonomisk sett. På denne bakgrunn er det underlig at de rød-grønne har åpnet store områder utenfor Jan Mayen for oljeaktivitet, samtidig som AP høyst sannsynlig vil åpne også områder utenfor Lofoten og Vesterålen.

Jo mer olje som pumpes opp, desto mykere blir oljen som sovepute for økonomien. Og i desto større grad blir miljøet og fremtidige generasjoner taperne.

En sunn styring av oljeaktiviteten – sammen med en satsning på fornybar energi, som blant annet bør omfatte bedre støtteordninger med mer forutsigbarhet for produsenter og investorer – vil fremtvinge mer fornybar energi. Fremtiden er fornybar.

Les også:
Bare Venstre stiller ultimatum mot oljeboring i LoVe.
Tre gode vekstnæringer er bedre enn én dårlig.
SP garanterer mot kontantstøtte, SV garanterer ikke mot olje.
Krisepakkepenger til vindkraft.

Og ikke minst: Det store miljøSViket.

Meir skuffande er det at ein olje- og energiminister frå Senterpartiet utan skam og blygsel stiller seg i bresjen for rekordmange nye oljeutvinningsprosjekt, også i nordområda, medan utviklingsprosjekt for ny fornybar energi flyttar til utlandet fordi det norske støtteregimet er for dårleg og uføreseieleg.

Ansvarleg statsråd Olje Gass-Johansen, eller kva han no heiter igjen, planlegg å dra til Jan Mayen for å sjå etter oljeførekomstar like etter ferien – ein heisatur som får spritcruiset i Ayia Napa til å framstå som ansvarleg, med alt me veit om kor sårbart både klimaet og havområda i nord er. Området ved Jan Mayen blei opna for oljeleiting av stortinget i forvaltingsplanen for Norskehavet i vår, mot Venstre og KrF sine røyster.

Om Gass-Johansen ikkje har fått reist noko særleg i sommarferien, framstår sikkert turen som eksotisk. Men høyr, eg har eit betre forslag – kva med å heller ta ein triveleg sykkeltur rundt i Noreg og besøka den alternative kraftnæringa, som skrik etter eit marknadsbasert støtteopplegg som sørgjer for raskare utbygging av fleire prosjekt?

Det kunne vore ein forsinka start på å gjera Noreg til eit føregangsland på ny, klimavenleg teknologi. Eller skal me heller fortsetja å pumpa opp olje til siste rest er borte, for å tena pengar til å kjøpa klimakvoter som kan kompensera for aukande klimagassutslepp? Eg synst ikkje det er ein ansvarleg måte å driva klimapolitikk på.

Dessutan er det å gå med ryggen inn i framtida. Olja varer uansett ikkje evig – før eller seinare må me omstilla oss til å driva verdiskaping på fornybar energi og miljøteknologi.