Miljø
Dersom vi retter oppmerskomheten mot de resultater som oppnås, er det liten tvil om at Venstre har dratt Norge i en mer miljøvennlig retning enn noe annet parti, SV inkludert. Venstre var miljø-motoren i forrige regjering, som sørget for at de norske klimagassutslippene ble redusert for første gang i norgeshistorien. SV har i miljøverndepartementet snudd denne utviklingen, og sørget for at de norske klimagassutslippene har økt kraftig.

Dette er resultater SV ikke kan løpe fra, selv om de er gode på selvskryt. Venstre sørget for mye mindre olje og 16 ganger så mange vindmøller som de rød-grønne. I Venstres forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) foreslås 40 milliarder kroner til kollektivtransport utover regjeringens forslag. Og Venstre er det eneste stortingspartiet som ikke bare sier nei, men også stiller ultimatum mot oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen.

Kunnskap
Hele to ganger dette året har Abelia – som er NHOs organisasjon for teknologi- og kunnskapsbedrifter – kåret Venstres kunnskapspolitikk til landets aller beste. (Resultatet taler for seg selv.) Med kunnskap menes alt fra skole, videre utdanning, forskning og kunnskapsbasert næring. Det er summen av all kunnskap i samfunnet som er avgjørende. Det er denne vi skal benytte oss av i møte med morgendagens utfordringer.

Næring
NHO har kåret Venstres næringspolitikk til landets nest beste. Høyre vant knepent, ettersom Venstre hadde “for god” miljøpolitikk. Dette er derfor en annenplass Venstre kan leve med.

Ekspertene kan være uenige om det er SV eller Venstre som er best på miljø (på papiret, men altså ikke i praksis). De kan diskutere om det er Venstre eller Høyre som har best politikk for bedrifter og satsing på kunnskap. Men ingen er i tvil om at Venstre er desidert best samlet sett. Sammenhengende politikk med helhetlig tankegang er helt avgjørende for fremtiden. Derfor trenger Norge en ny regjering med et sterkt Venstre.

Dårlige kår for disse bedriftene fører til at færre arbeidsplasser oppstår og består. Det er anslått at formuesskatten alene har satt foten ned for 20.000 arbeidsplasser. Samtidig utgjør ikke formuesskatten noen stor inntektskilde for staten. Tvert om vil et styrket næringsliv føre til mer velferd – ikke bare forvaltet av private, men også i form av mindre arbeidsledighet, større kjøpekraft, mer momsinntekter og økt skattbar arbeidsinntekt.

Arveavgiften fører til at mange ikke kan overta familiebedrifter ved arv. Resultatet blir dårligere vilkår for bedriftene, konkurser og/eller salg av slike bedrifter, som ofte har stor affeksjonsverdi for familiene. Formuesskatten fører til dårligere vilkår for den daglige driften, samtidig som norske privateide bedrifter stilles langt svakere enn bedrifter eid av det offentlige eller utenlandske aktører. De to sistnevnte formene for eierskap betaler ikke denne særnorske skatten.

Les mer om formuesskatten her på tredjevei.no:
Ville Spotify overlevd formuesskatten?
Eit kulturpolitisk argument mot formuesskatten
Eit miljøpolitisk argument mot formuesskatten
Gratulerer, Kristin Halvorsen!

Sosialister og sosialdemokratier snakker ofte om å flå “de rike”. Formuesskatten er deres viktigste virkemiddel i den forbindelse. Færre rike skal visstnok føre til færre fattige. Med dette mangler erkjennelsen av at verdier må skapes før de kan deles. Resultatet er at det under de rød-grønne har blitt 12.000 flere fattige her til lands.

Samtidig har de norske klimagassutslippene økt kraftig. Dette står i grell kontrast til Bondevik II-regjeringens innsats i miljøpolitikken, som sørget for at de norske klimagassutslippene ble redusert for første gang i norsk historie. Dette kom bl.a. av mindre oljevirksomhet og 16 ganger så mange vindmøller som de rød-grønne har sørget for – til tross for flertall i Stortinget og hundrevis av milliarder mer enn sin forgjenger. Les mer om de rød-grønnes katastrofale klimapolitikk: Det store miljøSViket og MiljøSVikerne.

På denne bakgrunn kan man vanskelig si at de rød-grønnes grønnfarge har noe som helst med miljøpolitik å gjøre. Det er snarere snakk om en regjering som er grønn av misunnelse. Nest etter seksualdriften skal misunnelsen være den største drivkraften hos menneskene som drives av den. De rød-grønne drives av en jakt på mennesker med penger, som skaper arbeidsplasser med vekst og velferd for hele den norske befolkning.

Venstre vil isteden gå fra et rødt til et grønt skattesystem. For oss er det innlysende at ønsket atferd skal være lettvint og lønnsomt, samtidig som uønsket atferd skal koste mer.

Hvis Daniel Ek, en av personene bak Spotify, bodde i Norge og satt igjen med 10% av selskapet, ville han nå hatt en eierpost verdt 150 millioner, selvom den ikke hadde betalt seg. I følge DinSides formueskattkalkulator vil dette bety nesten 1.7 millioner i formueskatt – hvert år – selvom han ikke tjener penger på eierskapet. Og det verste er ikke dette, det verste er når eiere blir tvunget til å tappe selskapet for penger for å betale formueskatten, noe som skjer ofte i norske småbedrifter, og er noe av det minst bærekraftige man kan gjøre i en ny bedrift.

Formueskatten har ingenting med Stein Erik Hagen å gjøre, det har med å utvikle nye næringer som kan gjøre Norge til en teknologisk stormakt. Mange av disse selskapenes livsgrunnlag blir vanskeligere på grunn av formueskatten. I tillegg er det en skatt som kun blir belagt norske private eiere – utenlandske og offentlige eiere har fritak. Disse norske eierne trenger ikke være rikfolk, og et bunnfradrag kommer aldri til å nytte når det er snakk om så store verdier som ikke nødvendigvis gir gevinst.

Formueskatten er urettferdig og ødelegger for innovasjon. Hvis vi ønsker at teknologiselskaper som Spotify skal være mulig i Norge så ofte som mulig, må vi fjerne formueskatten snarest råd.

Christoffer Torris Olsen, 2. nestleder i Unge Venstre

—

Oppdatering: Nå kommer Spotify på iPhone.

Det er ikkje eit mål å ha same syn som NHO i eitt og alt, og eg meiner at me ikkje kjem til å lukkast med miljø og verdiskaping om me ikkje klarer å kombinera dei to. Som Sponheim stundom seier, er kombinasjonen av miljø, næringsfridom og sosialt ansvar det genuine, sosialliberale særpreget ved Venstre.

Regjeringspartia kivar seg i mellom om å ha den mest næringsfiendtlege politikken, men SV kjem ikkje overraskande ut med botnnoteringa. I partiprogrammet til sosialistane er ordet “småbedrifter” ikkje å finna, men det står likevel litt om korleis partiet vil fremja nyskaping i Noreg komande periode:

SV vil tilrettelegge bedre støtteordninger og rådgivning for de som vil skape sin egen arbeidsplass. Statlige bevilgninger til kommunale næringsfond bør økes betydelig fra dagens nivå gjennom regionale utviklingsmidler. Innovasjon Norge bør finansiere en programsatsing for sosialt entreprenørskap der også ikke-kommersielle foretak kan få støtte når målet er positiv forandring for enkeltmennesker og samfunn.

For å gjøre det enklere å starte bedrift må det offentlige kunne tilby god rådgivning. SV mener bedrifter med bare én ansatt i en oppstartsfase bør tilbys å få regnskap og revisjon utført via en offentlig myndighet til selvkost.

Sosialistisk næringspolitikk går med andre ord ut på at bedrifter skal skattleggjast høgt for å finansiera subsidiar til bedrifter som ikkje går rundt fordi dei må betala så mykje skatt. Skatteinntektene skal også finansiera subsidierte rådgjevarar som kan hjelpa bedriftene gjennom regulerings- og skjemaveldet som sosialistane har laga.

Ein målretta politikk for å flytta makt frå marknaden til staten, altså – frå eit ope mangfald av private initiativ til lukka byråkratrom. Det er også det komplette vanvidd – det openbare svaret er sjølvsagt å senka skattane og redusera skjemaveldet, så bedriftene klarer seg på eiga hand.

Dynamikken i marknaden si prøving og feiling er den beste motoren for nyskaping. Den sanninga held vatn sjølv om effektiv konkurranse i marknaden føreset at staten grip inn og korrigerer for marknadssvikt på fleire område.

Det er viktig å henga ut SV litt på dette området, ikkje fordi næringsliberalisme er så forbaska viktig i og for seg – sjølv om det etter mitt syn heng nært saman med verdiliberalisme og personleg fridom – men fordi me er nøydde til å ha eit næringsliv som skaper arbeidsplassar og verdiar til oss om me har tankar om at velferdssamfunnet skal levera meir til fleire i tida framover.

Det har eg, og difor meiner eg ein næringsvenleg politikk er riktig og viktig. Javisst blir nokon menneske rikare enn me liker å tenkja på å av å driva næringsverksemd – men alternativet er at me alle på sikt blir fattigare, med mindre til overs til dei som fell utanfor.

1. Arbeiderpartiet er et av de minst miljøvennlige partiene i Norge. De kastet Venstres siste miljøvernminister og resten av Bondevik I-regjeringen på gasskraftsaken i 2000. Denne regjeringen er fremdeles den første regjering i verdenshistorien som har gått av på en miljøsak. I denne regjeringen har AP slått ny norgesrekord i utdeling av oljelisenser. De er uklare om oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. Venstre har stilt ultimatum mot slik oljeaktivitet.

2. Arbeiderpartiet samarbeider nært med LO. AP får mange millioner kroner fra LO, som igjen får posisjoner i AP og politikk satt i system. Dette er udemokratisk fordi langt ifra alle LO-medlemmer stemmer AP. Mange stemmer til og med FrP. Venstre er uavhengig av særinteresser og jobber for et godt samfunn for alle borgere. Venstre er et sterkt talerør for enkeltmennesker som ikke bare de har store organisasjoner eller ressurser i ryggen.

3. Arbeiderpartiet vil beholde formueskatten. Venstre vil fjerne en uheldig norsk særskatt som rammer små og mellomstore bedrifter, minstepensjonister og selvstendig næringsdrivende hardt. Les mer her, her og her.

4. Arbeiderpartiet har strammet inn norsk asylpolitikk. Venstre vil føre en human asyl- og innvandringspolitikk, og ikke minst sikre grunnleggende rettigheter for mindreårige asylbarn. Les mer her.

5. Arbeiderpartiet har innført hvileskjær i høyere utdanning. Venstre vil satse på kunnskap og forskning for å bygge kunnskapssamfunnet. Det er ingen partier som prioriterer kunnskap høyere enn Venstre, enten det gjelder penger eller mangfold til utdanning og forskning. NHOs organisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter – Abelia – har hele to ganger dette året kåret Venstres kunnskapspolitikk til den beste i landet.

6. Arbeiderpartiet er tilhengere av statskirken. Venstre vil skille stat og kirke for å sikre en sekulær og livssynnøytral stat. Det bør helt og holdent være opp til den enkelte å bestemme hvilke religioner han eller hun skal forholde seg til. Det er noe grunnleggende galt med en stat der Trond Giske har vetorett ved utnevnelse av ledere for religiøse trossamfunn.

7. Arbeiderpartiet vil gjøre størstedelen av klimagassutslipp gjennom å kjøpe klimakvoter. Hvis alle gjør dette, vil kvotemarkedet ødelegges. Venstre mener at verdens rikeste land har en moralsk plikt til å vise hvordan man kan bygge et lavutslippssamfunn. Hvis vi ikke gjør det, hvem skal da gjøre det?

8. Arbeiderpartiet vil ha statlig leggetid kl. 02 gjennom reguleringer i alkoholloven. Venstre mener at dette er noe kommunene bør bestemme selv. Hvorfor skal en Oslo-velger bestemme når en som bor i Alta skal hjem fra byen?

9. Arbeiderpartiet vil bruke flere titalls milliarder på at staten skal kjøpe seg opp i norske bedrifter. Venstre vil heller gi fornuftige skattelettelser til næringslivet, slik at det klarer seg på egenhånd. Det er uryddig og urettferdig at staten eier for mange bedrifter. Venstre mener at staten eier nok på Oslo Børs og vil heller at vi skal selge oss ned.

10. Arbeiderpartiet er sosialdemokrater. Venstre er liberale. Les mer om forskjellen her.

Jonas Stein Eilertsen, 1. nestleder i Unge Venstre.

—

Denne bloggposten er andre del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Senterpartiet. Stay tuned!

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre

Stein-Rike Hagen flaggar ut, og tar kona og formuen med seg. Eg skal ikkje her forsvara valet hans eller påstå at det har vore veldig synd på Hagen dei siste åra, men saka tener uansett til å illustrera korleis den særnorske formuesskatten hindrar at store private formuar blir bygd opp og haldt ved like i Noreg.

Det er synd, av fleire grunnar. Eg ønskjer eit mangfald av eigarar i norske bedrifter, fortrinnsvis eigarar med nærleik til og interesse for bedriftene og kor godt dei gjer det i både økonomisk og sosial forstand. Formuesskatten gjeld berre for norske private eigarar, og råkar difor særleg småbedriftseigarar, som er så viktige for nyskaping og aktivitet i så mange lokalsamfunn.

Det er også synd fordi eg ønskjer eit sterkt sivilsamfunn der borgarane sjølve er premissleverandørar gjennom sitt engasjement og sine bidrag. Sivilsamfunnet er mylderet av institusjonar, organisasjonar og initiativ som (ideelt sett) korkje er orientert mot marknaden staten – kultur, organisasjonsliv og kunnskapsutvikling inngår som sentrale aktørar. Sivilsamfunnet skal vera ei motvekt til staten, ikkje eit instrument i statens hender.

For at sivilsamfunnet skal kunna tena som ein uavhengig pillar i det liberale demokratiet, må det ha tilgang på midlar som korkje kjem frå staten eller kommersielle inntekter. Då er avkasting frå privat formue ei utmerkt kjelde. Både enkeltborgarar og stiftingar kan vera viktige bidragsytarar. I Noreg i dag er dei det berre i begrensa grad samanlikna med andre land; staten har samla mykje av makta under seg sjølv. I kulturpolitikken under dei raudgrøne er det særleg tydeleg.

Frå ein liberal ståstad er det problematisk. Samfunnet må leggja til rette for eit større mangfald av finansieringskjelder; det fremjar privat engasjement, spreier makt og hindrar at heile sivilsamfunnet er som fugleungar, alle vende mot same matmor. Å hjelpa fram privat eigarskap og formuesoppbygging ved å fjerna formuesskatten er eitt av fleire grep som kan bidra.

Så vær så god: Eit ideologisk fundert, kulturpolitisk argument mot formuesskatten. Ikkje veldig sexy, men eg trur likevel det er noko i det.

Runar B. Mæland, ungdomskandidat for Hordaland Venstre ]]> http://tredjevei.no/2009/07/31/eit-kulturpolitisk-argument-mot-formuesskatten/feed/ 9 http://tredjevei.no/2009/07/23/gratulerer-kristin-halvorsen/ http://tredjevei.no/2009/07/23/gratulerer-kristin-halvorsen/#comments Thu, 23 Jul 2009 21:02:25 +0000 Fabian http://tredjevei.no/?p=398 Kristin Halvorsen fortjener en gratulasjon. Hennes skattepolitikk har medført noe som tilsynelatende er et viktig mål for de rød-grønne; at Norge får færre rike innbyggere. Dette skal visstnok føre til færre fattige, må vite.

Mediene melder i dag at Stein Erik Hagen flagger ut til Sveits på grunn av den norske formuesskatten (TV2, DB). Mange vil mene at han burde blitt hjemme og betalt skatten sin. Det burde han selvsagt. Men det viktigste ved denne nyheten er å se resultatene av rød-grønn skattepolitikk. Vi mister ikke bare en av norgeshistoriens største skatteytere, men også en av norgeshistoriens største verdiskapere.

Dette handler imidlertid om mye mer enn Stein Erik Hagen. Han har klart seg fint, både personlig og i forhold til alle arbeidsplassene og alt annet han har skapt. Formuesskatten handler nemlig først og fremst om tusenvis av norske gründere og eiere av små og mellomstore bedrifter. Summen av alle disse utgjør en veldig viktig del av norsk næringsliv. Disse eier bedrifter og skaper arbeidsplasser, men er først og fremst rike på papiret. Hvorfor skal disse straffes mye hadere enn personer med vanlig inntekt som ikke har skapt noe for andre enn seg selv?

Norge hadde blant verdens høyeste skattenivåer i 2005. Da kom Stoltenberg II-regjeringen til makten, og tredoblet skatten på aksjeformue ved at verdsettelsen av aksjer gikk fra 30 prosent til 100 prosent. Dette skjedde til tross for at det offentlige i det lange løp ikke tjener penger på økt formuesskatt, samtidig som formuesskatten er en særnorsk skatt som gjør at norsk næringsliv taper terreng internasjonalt. I tillegg blir det vanskeligere for mennesker med ideer å gjennomføre disse i praksis. Det skapes rett og slett færre verdier – og det blir færre nye verdiskapere.

Formuesskatt er dessuten urettferdig innad i det norgesbaserte næringslivet. Offentlig eierskap og utenlandsk privat eierskap beskattes ikke. Bare norske private eiere må betale formuesskatt.

Norge er det eneste landet i Europa med formuesskatt. I Sverige var det sosialdemokratene som fjernet formuesskatten. Disse forsto at verdier må skapes før de kan deles. Hvis man fjerner formuesskatten i Norge, og samtidig fører en aktiv politikk for å fremme velferd, vil dette derfor være solidarisk. På dette området skiller altså Venstre seg ut mellom sosialistene og høyrepopulistene.

Kapitalisme fører til at noen blir rikere enn andre. Sosialistene mener dette er dypt urettferdig, og har som sitt fremste mål at alle skal ha akkurat like mye. Liberalere mener derimot at det viktigste er at alle har det best mulig. Det er ikke urettferdig at en person har 4 milloner kroner mens en annen har 400.000. Spesielt med tanke på at alternativet ville vært at begge hadde mindre.

—

Oppdatering: Dagbladet skriver mer om saken, både her og her. Og TV2nyhetene.no her.

Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Foreningen har over 700 medlemsbedrifter innen IT, telekom, undervisning, forskning og konsulenttjenester. Undersøkelsen fra tidligere i år ble publisert i Aftenposten.