Regjeringens nye helseregister og helsevesenets lemfeldige forhold til sensitivte pasientopplysninger utgjør store skritt i retning av overvåking og opplysninger på avveie. VG skriverdette her, her og her. Det er noe grunnleggende galt med et samfunn der et ubegrenset antall ansatte i helsevesenet – og utenforstående(!) – kan sette seg inn i andres psykiske lidelser, kjønnssykdommer og andre sensitive opplysninger knyttet til helsen. Grensene for privatlivet viskes ut. Faren for formålsglidning er stor. Dette er svært skremmende.

Venstre er kjapt ute og kritiserer denne praksisen (VG). Igjen viser Venstre den største skepsisen til overvåking.

Les mer om personvern her på tredjevei.no:
Hva mener AP om datalagringsdirektivet?
100 bloggere mot datalagringsdirektivet
Skjerpings, Sverige!
Regjeringa må ta stilling no – sei nei til datalagringsdirektivet!

1. Høyre vil åpne for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Det vil absolutt ikke Venstre. Som eneste parti stiller vi ultimatum mot oljevirksomhet i disse områdene, først og fremst fordi miljøpolitikk står høyt på dagsorden hos Venstre, men også fordi tre gode vekstnæringer (fisk, turisme og fornybar energi) er bedre enn én dårlig (petroleum). Områdene utenfor Lofoten og Vesterålen er dessuten svært sårbare, og huser verdens siste store torskebestand. Venstre vil derfor unngå oljekatastrofer og verne disse områdene.

2. Høyre er motstandere av sprøyterom. Venstre er tilhengere av sprøyterom, og var det første partiet som begynte å kjempe denne kampen. Siden den gang har Norges eneste sprøyterom sørget for trygghet og færre overdoser, samtidig som avstanden mellom brukerne og behandlingsapparatet har blitt mindre slik at mange har kommet inn i et behandlingsløp. Venstre vil åpne sprøyterom også i andre byer, bl.a. Bergen.

3. Høyre vil ikke gjøre regelverket rundt LAR mindre rigid. Dermed må unge heroinavhengige som trenger erstatningsmedisin vente i flere år før de får denne ofte livsnødvendige medisinen. Venstre vil i likhet med Helsedirektoratet fjerne LAR-aldersgrensen og heller innføre helt individuelle vurderinger. Først da får vi et fleksibelt system som yter hjelp til alle som trenger det.

3. Høyre vil ikke hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov. Venstre vil legge ned veto mot direktivet, som uten et slikt veto vil sørge for lagring av data om borgernes elektroniske kommunikasjon (internett, e-post, sms og telefon). Dette er en stor trussel mot personvernet, og vil føre oss inn i noe som vanskelig kan kalles noe annet enn et overvåkingssamfunn.

4. I Høyres program er det ingen tallfestede mål om kutt i CO2-utslipp, verken for kommende stortingsperiode eller lenger inn i fremtiden. Dermed er det umulig å vite hvor ambisiøs Høyres klimapolitikk egentlig er, og ikke minst hvor ambisiøse Høyre vil være dersom de deltar på vinterens klimaforhandlinger i København, som skal stake ut verdens kurs i møte med klimaproblemene. Venstre har som eneste parti programfestet at vi vil oppfylle forpliktelsene etter Kyoto-avtalen innenlands. Dette er viktig for å utvikle ny tekonolgi og fornybar energi her hjemme som senere kan eksporteres til utlandet, samtidig som vi må gå frem med et godt eksempel og få med oss andre land når vi skal forhandle frem ny klimapolitikk internasjonalt.

5. Høyre vil bruke u-hjelp som pressmiddel mot fattige land for å få på plass returneringsavtaler for asylsøkere. For Høyre er det tydeligvis viktigere at u-hjelpen hjelper Høyres asylpolitikk enn at den hjelper menneskene den er ment for. Venstre er motstandere av dette, og vil kombinere u-hjelp med handel for å bekjempe internasjonal fattigdom.

6. Høyre beveger seg bort fra en ansvarlig pengebruk. I Revidert Nasjonalbudsjett for 2009 ville Høyre bruke 6 milliarder kroner mer enn det Finansdepartementet mente var forsvarlig. Venstre holdt seg på departementets linje.

7. Høyre vil bevare nettolønnsordningen for sjømenn. Venstre vil fjerne denne, fordi dette er en ordning som i praksis subsidierer redere (med om lag 2 milliarder). Venstres skattelettelser retter seg mot personer med lave og normale inntekter samt næringslivet.

8. Høyre vil avvilke juryordningen. Venstre er partiet som i sin tid sørget for denne ordningen, som sikrer lekfolks uavhengige vurdering av skyldspørsmålet i straffesaker. Venstre vil derfor beholde juryordningen.

9. Høyre vil samarbeide med FrP i regjering. Dette gjør at det er vanskelig å vite hva slags politikk Høyre vil føre. Blir det ansvarlig og miljøvennlig politikk i samarbeid med Venstre, eller blir det politikk preget av kompromisser med et uansvarlig og høyrepopulistisk fløyparti? Venstre vil verken sitte i eller støtte en regjering med FrP. Les mer om dette i morgen, da vi gir deg 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor FrP.

10. Høyre er konservative, Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Haakon Riekeles, sentralstyremedlem i Unge Venstre

—

Denne bloggposten er femte del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Fremskrittspartiet. Stay tuned!

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre

Unge Venstre gikk ut mot direktivet allerede i 2006, da debatten fortsatt var aktuell i Brüssel. Andre partier har kommet etter først i år, og noen har enda ikke bestemt seg. Det er spesielt synd at regjeringen ikke har avklart sitt standpunkt. Det aller verste er imidlertid Norges mangel på påvirkningsmuligheter der beslutningene tas – i EU.

Resultatet er vanskelig å tolke, men noen håndfaste holdepunkter har vi å forholde oss til. Programmet foreslår bl.a. sterkere samkjøring av internasjonale etterretningstjenester med meldeplikt til Brüssel, vanskeligere forhold for regimekritiske grupper (ytringsfriheten trues), internasjonale ID-kort med biometrisk informasjon, stor og ukritisk informasjonsutveklsing mellom EU og USA og internt i EU (hvis f.eks. tysk politi vil ha informasjon om en svensk statsborger, vil de kunne få dette uten skjellig grunn).

Jeg sitter nå i Sverige. Her raser personverndebatten. Argumenter som møter hverandre i det åpne rom er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Demokratiet viser seg fra sin beste side når kraften av gode argumenter får mennesker til å skifte mening. På denne bakgrunn blir flere og flere svensker speptiske til Stockholmsprogrammet, FRA-lagen og Datalagringsdirektivet. I Norge derimot, får medier og myndigheter opp øynene for europapolitikk lenge etter at politikken er ferdigpruttet og vedtatt på kontinentet. Det er på høy tid at Norge blir medlem i EU.

Med ein mogleg norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegg tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgaranes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenka på det grovaste.

Datalagringsdirektivet vart vedteke av EU 15.mars 2006, men framleis har den norske regjeringa ikkje offisielt teke stilling til om direktivet skal gjerast til norsk lov eller ikkje. Gjennom EØS-avtalen har Noreg ein reservasjonsrett. Han har aldri før blitt brukt, men så har ein heller aldri stått andsynes eit direktiv som representerer eit så stort trugsmål mot demokratiets grunnleggjande verdiar som det datalagringsdirektivet gjer.

Vi som publiserer dette innlegget krev at regjeringa seier ifrå no før valet om dei vil gjere datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikkje. Å ikkje ta stilling, slik regjeringa har gjort i over tre år, er det same som stillteiande aksept.

Regjeringa må ta stilling no – sei nei til datalagringsdirektivet!

Desse støttar saka og har publisert eit liknande innlegg på sin blogg:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, Hordaland Venstres 2.kandidat
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Vox Populi; Bloggar Knut Johannessen
Virrvarr; Bloggar Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Torstein Dahle, Partileiar Raudt
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, leiar Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleiar Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik

Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Statistiker – valgprognose

Erlend Sand, leiar i Europeisk Ungdom

Tredjevei.no, Unge Venstres valkampanje ‘09

Du kan vere med ved å bruke denne teksten eller ein variant av han på di eiga nettside. Du kan òg støtte saka ved å spreie bodskapen på twitter, facebook, origo eller andre nettstader du ser på som relevante. Snakk med folk du møter på jobben, heime, på kafe og i ferien. Du bør òg signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens e-postkampanje. Dersom du vil lære meir kan du starte med EMK artikkel 8 og reservasjonsrett EØS . “Regjeringa må ta stilling no – sei nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. Kort fortalt betyr det at du fritt kan bruke denne teksten så lenge du brukar same lisens sjølv og lenker tilbake til oss.