1. Venstre vil ha en gjennomgripende velferdsreform med mer lokal velferd i større og sterkere kommuner. Viktige deler av kampen mot fattigdom skjer best lokalt – der de lokale folkevalgte som vet best hvor skoen trykker, og hvilke tiltak som må settes i verk for å bekjempe fattigdom i det enkelte lokalsamfunn. Derfor må kommunene få mer makt og midler. En slik reform vil også effektivisere organiseringen av offentlig sektor, og også styrke det lokale demokratiet.

2. Venstre vil redusere skatten for personer med lave inntekter. Skattelette er et viktig velferdstiltak i seg selv. For Venstre er det et mål i seg selv at flere får bedre privatøkonomi og at færre blir avhengige av det offentlige.

3. Venstre vil redusere og på sikt fjerne formuesskatten. Vi vil først heve innslagspunktet, slik at små og mellomstore bedrifter får bedre vilkår. (Dette handler ikke om Stein Erik Hagen!) Slik sikres arbeidsplasser, samtidig som disse består både i gode og dårlige tider. Lav arbeidsledighet er helt avgjørende i kampen mot fattigdom – ikke bare for den enkelte arbeidstaker, men også i et større perspektiv ved at vekst fører til velferd, enten den forvaltes av det offentlige eller privatpersoner.

4. Venstre vil øke en rekke sosiale ytelser fra det offentlige. Pr. i dag er det mange som ikke får tilstrekkelig store ytelser, og som derfor sliter med å få endene til å møtes. For mange er det rett og slett ytelsesnivået fra det offentlige som er problemet – det strekker ikke til.

5. Venstre vil satse stort på rusomsorg. Rusavhengighet er en av de vanligste årsakene til fattigdom i dagens Norge. For mange er det altså ikke det offentliges ytelsesnivå som er problemet, men en avhengighet som gjør at pengene brukes på rusmidler. I så måte er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig. Av alle partiene på Stortinget prioriterer Venstre rusomsorgen desidert høyest, både pengemessig og i forhold til mangfoldighet i hjelpeapparatet slik at alle får hjelpen de trenger. Venstre går bl.a. til valg på å utvide akuttilbudet, innføre garanti på behandlingsplass innen 24 timer etter avrusning og styrke ettervernet. Dette vil være en stor sosialpolitisk satsning som gir mye mer til dem som trenger det mest.

6. Venstre vil satse på kultur. Et rikt liv handler om mye mer enn penger. Romertidens mantra om brød og sikrus tilsier at man ikke bare trenger “det daglige brød”, men også kulturell stimulans som beriker ens liv. Derfor er det viktig å sikre kulturtilbud for alle, uansett lommebokens størrelse. Et mangfoldig kulturliv forutsetter gode støtteordninger og spredt makt, slik at de besutningene som tas gir et best mulig kulturliv for den enkelte. På sistnevnte punkt skiller Venstre seg fra de rød-grønne.

7. Venstre er positive til innvandring. Innvandring er en ressurs som styrker Norge, både kulturelt og materielt. Dette vil gjøre seg gjeldende i økende grad fremover, ettersom vi opplever et stadig økende antall eldre som trenger pleie og omsorg. Innvandring er veldig viktig også for fattigdomsbekjempelse internasjonalt. Tall fra Verdensbanken viser at innvandrere som arbeider i industriland årlig sender over 600 milliarder kroner (!) til sine respektive opprinnelsesland. Det reelle tallet er sannsynligvis mye høyere. Men bare det offisielle tallet er dobbelt så høyt som den samlede bistanden fra alle verdens land og Verdensbankens utlån – til sammen. Dette er dessuten penger som ikke havner i feil hender, men alltid går direkte til mennesker som trenger dem.

8. Venstre vi øke bistanden. At noe av Norges bistand havner i feil hender kan ikke brukes som argument mot bistand som sådan. Derimot er dette et argument som sier at bistanden må gis på bedre grunnlag. Først da kan all den bistand som gis sørge for mat, medisiner, rent vann, skoler, infrastruktur osv.

9. Venstre vil styrke den internasjonale handelen. Mens venstresiden fokuserer ensidig på bistand, og høyresiden fokuserer ensidig på internasjonal handel, vil Venstre kombinere disse viktige virkemidlene for å bekjempe fattigdom internasjonalt. Et mer solidarisk internasjonalt handelsregime vil sørge for at fattige bønder og andre produsenter i fattige land kan selge sine varer på Vestens kjøpesterke markeder, og dermed oppleve varig vekst og veferd.

10. Venstre vil innføre borgerlønn. Venstre har en visjon om borgerlønn som garantert minsteinntekt for alle norske statsborgere over 18 år. Borgerlønnen bør være på 2G, og erstatte de aller fleste av de utbetalinger man i dag kan motta fra det offentlige. Slik spares store summer ved at man unngår unødvendig byråkrati, samtidig som fattigdom bekjempes i stor skala og incentivene for arbeid består.

—

Denne bloggposten er fjerde del i serien av 10 gode grunner til å stemme Venstre innen viktige politiske saksfelt. I morgen: Integrering. Stay tuned!

Les også:
Trygghet: 10 gode grunner til å stemme Venstre
Skole: 10 gode grunner til å stemme Venstre
Miljø: 10 gode grunner til å stemme Venstre

—

Oppdatering: Selv om Kristin Halvorsen etter mye om og men sa unnskyld til Norges fattige for regjeringens slette innsats på området, nekter Jens Stoltenberg å gjøre det samme. Det har blitt tusenvis av flere fattige i Norge etter at de rød-grønne tok over regjeringskontorene, dette til tross for stortingsflertall og hundrevis av milliarder kroner mer enn forrige regjering. Sorry seems to be the hardest word…

Mange land har ført Venstres politikk på dette området over flere år. Disse konkurrerte tidligere om den tragiske tittelen som Norge nå innehar som Europas overdoseversting, men nå har resultatene blitt mye, mye bedre. Når skal Norge følge etter?

Heroinassistert behandling (heroinutdeling) er ett eksempel på nytekning. Denne formen for behandling er bare myntet på noen veldig få heroinavhengige, nemlig personer som ikke under noen omstendghet kan få hjelpen de trenger på andre måter. Alternativet deres vil derfor være eget bruk av illegal heroin, helt uten kontroll og oppfølging fra helsevesenets side, noe som medfører mye lidelse og død.

Resultatene fra Spania, Tyskland, Sveits, Belgia, Nederland, England, Canada og de andre landene som praktiserer denne behandlingsformen, er veldig gode:
*Færre overdoser og dødsfall
*Mindre nyrekruttering
*Bedre generell helse
*Mindre kriminalitet og prostitusjon
*Bedre hverdag med frihet og virkelig verdighet

I 2007 registrerte Kripos 244 narkotikarelaterte dødsfall i Norge. Året før fastslo Det Europeiske Overvåkningssenteret for Narkotika og Narkotikamisbruk at det dør dobbelt så mange nordmenn av overdose som i resten av Europa. Norge har mellom 11000 og 15000 sprøytenarkomane. Mange må leve med en uverdig og uutholdelig livssituasjon, med mindre de mister livet. Dette er et av våre største samfunnsproblemer.

Heroinavhengige har spesielt dårlige forutsetninger. Selv om antall heroinavhengige øker, har antall behandlingsplasser blitt redusert. Dette er skandaløst. Mange vil få det mye bedre om køene til Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) bekjempes, samtidig som opplegget rundt LAR blir mindre rigid og mer humant. Enkelte får likevel erfare at LAR alene ikke er nok. Disse ofte sterkt heroinavhengige klarer ikke å fullføre behandlingen, som isteden blir et blindspor med mye unødvendig lidelse.

Mange utenlandske byer har derfor innført en ordning med heroinassistert behandling for personer som ikke får hjelpen de trenger på andre måter. Dette tilbudet består i at heroinavhengige som tilfredsstiller gitte krav får injisert kjemisk fremstilt heroin av kvalifisert helsepersonell på egne helsestasjoner. Resultatene har vært formidable, både for den enkelte pasient og samfunnet for øvrig.

Der det offentlige tilbyr heroinassistert behandling, mister organiserte kriminelle det markedsgrunnlaget som de heroinavhengige pasientene tidigere utgjorde. Slik merker smuglere – som veier gevinst og risiko opp mot hverandre – at denne organiserte kriminaliteten ikke lenger er like lukrativ. Dermed kveles det illegale heroinmarkedet. Etter at heroinassistert behandling ble innført i Zürich sank nyrekrutteringen til heroinmiljøet med 82 prosent. På veien til et offentlig monopol på heroin har hundrevis av mennesker unngått et liv som heroinavhengig.

I Tyskland har syv byer innført prøveprosjekter med heroinassistert behandling. Her har antallet overdosedødsfall sunket med 40 prosent. Ettersom helsepersonell utfører injiseringen skjer denne under ordnede former. Samtidig vet pasientene nøyaktig hva de får og hvordan de vil reagere – i motsetning til hva tilfellet er på det illegale heroinmarkedet, noe som ofte er årsak til overdoser og dødsfall.

Behandlingen følger selvsagt en realistisk og målrettet nedtrappingsplan, med færre doser over gitte tidsrom og mindre doser av gangen. Ved frivillig å oppsøke helsevesenet får heroinavhengige også muligheten til en helhetlig helsesjekk. Grunnet hard livsstil har mange heroinavhengige svært sammensatte sykdomssituasjoner. Bedre generell helse bidrar også til at selve narkomanien blir mindre prekær.

Heroinassistert behandling fører dessuten til at pasientene ikke lenger må ty til kriminalitet eller prostitusjon for å kunne finansiere heroinen. Også her rapporteres det om store forbedringer. Kriminaliteten synker, og pasientene slipper å bruke store deler av dagen på å skaffe seg neste skudd. Slik får de kontroll over hverdagen og muligheten til å disponere dagene slik de selv vil. Eksempelvis var halvparten av pasientene i Hamburg i arbeid da behandlingen deres pågikk.

Erfaringene fra utlandet er entydige: Heroinassistert behandling har bidratt til at mange mennesker har reddet livet, fått bedre helse, jobb og gode muligheter for selvrealisering. Mange har også blitt helt rusfrie. Narkotikarelatert kriminalitet har blitt kraftig redusert, samtidig som tilgangen på heroin har blitt dårligere og nyrekrutteringen minimert.

Disse erfaringene kommer fra byer som det er naturlig å sammenlikne med byene i Norge der heroinmiljøene er store. Nylig vedtok også det danske Folketinget å innføre heroinassistert behandling (med støtte fra 9 av 10 partier). Til tross for dette er mange norske politikere skeptiske.

En prinsippfast holdning mot narkotiske stoffer i behandlingsøyemed vil imidlertid innebære at helsevesenet må slutte med amfetamin som ADHD-medisin, Valium til epileptikere og morfin til personer med akutte smerter – for å nevne noe. For også her blir personer med narkomani utsatt for fordommer og motforestillinger som personer med andre sykdommer ikke møter. La oss heller akseptere narkomane som medmennesker og behandle dem deretter. La oss også innse at dagens norske behandlingstilbud trenger et løft for å kunne matche problemets størrelse og kompleksitet.

Les om rusomsorg her på tredjevei.no:
Asosiale rasshøl? (om holdninger og menneskesyn)
179 hvite kors foran Stortinget
Innfør behandlingsgaranti!
Narkotikamarkedet må bli mindre lukrativt
Behandling fremfor straff
Man kan ikke forby alt man ikke liker (om rusrelatert tigging)
En dårlig kombinasjon (om moralisme, systemsvikt og pengemangel i rusomsorgen)
Fire tiltak for en bedre rusomsorg
Hør på Charlie! (om ettervern)
Har rusavhengige skyld i egen skjebne?
Fjern LAR-aldersgrensen
Sats på psykisk helse!
Mer rusomsorg, mindre renovasjon
Flere og bedre sprøyterom
Heroin som medisin

Dette er så dumt som det kan bli. Det er fristende å komme med enda verre karakteristikker om Gjelsvik selv. Mon det. Jeg vil isteden sakse fra et tidligere innlegg her på tredjevei.no, med tittelen “Har rusavhengige skyld i egen skjebne?”:

—

De aller fleste rusavhenigge har opplevd noe traumatisk som har gitt dem sterke psykiske lidelser. Mobbing, voldtekt og/eller vond oppvekst i hjemmet er ikke uvanlig. Det er snakk om psykiske lidelser som til enhver tid kverner på hjernen, og som kan gjøre det fristende med et lite “friminutt”.

Mange mener at rusavhengige har valgt tilværelsen som rusavhengig. Dette provoserer meg noe voldsomt. For hva er egentlig et “valg”? Og hvilke faktorer påvirker de “valgene” man tar?

Å bli rusavhengig kan vanskelig kalles et valg. Bildet er mye mer sammensatt enn som så. Rusavhengige flest har forferdelige historier å vise tilbake til. Man er et produkt av omgivelsene man er født og oppvokst i. Det gjelder oss alle. Man kan ikke klandre mennesker for noe en har hatt vanskeligheter med å påvirke.

Uansett: Dette spørsmålet er realpolitisk uinteressant. Alle syke mennesker skal få best mulig oppfølging fra helsevesenet – enten det er mennesker med lungekreft som følge av røyking, høyt blodtrykk som følge av usunt kosthold, akutte skader som følge av egen fyllekjøring eller rusavhengighet som følge av en forferdelig forhistorie. På denne bakgrunn er det trist at psykiatrien og rusomsorgen blir nedprioritert i forhold til andre deler av helsevesenet.

Spørsmålet om rusavhengige har valgt tilværelsen som rusavhengig – og svaret; nei – er imidlertid interessant når det gjelder holdninger i samfunnet. Økt forståelse for årsaksbildet bak rusavhengighet kan endre holdningene til mange som i dag mener rusavhengige flest har foretatt et aktivt valg. Dette kan igjen føre til større politisk prioritering.

I så måte er dette spørsmålet kanskje realpolitisk interessant likevel?

—

Jo flere som har et bevisst forhold til dette, desto flere vil behandle rusavhengige og andre mennesker som sliter på en verdig måte. Ifølge mange rusavhengige er det verste med denne tilværelsen å gang på gang bli sett ned på av andre mennesker. Et hyggelig blikk, en vennlig kommentar – og aller helst en samtale – kan være et stort lyspunkt som sørger for færre vonde tanker og mer motivasjon til å bli rusfri.

Dette er egentlig unødvendig å nevne. Selvfølgelig skal man behandle andre mennesker som det de er – mennesker. Hvis ikke kan man kvalifisere som asosialt rasshøl. Og det vil vel ingen være?

Les om rusomsorg her på tredjevei.no:
179 hvite kors foran Stortinget
Innfør behandlingsgaranti!
Narkotikamarkedet må bli mindre lukrativt
Behandling fremfor straff
Man kan ikke forby alt man ikke liker (om rusrelatert tigging)
En dårlig kombinasjon (om moralisme, systemsvikt og pengemangel i rusomsorgen)
Fire tiltak for en bedre rusomsorg
Hør på Charlie! (om ettervern)
Har rusavhengige skyld i egen skjebne?
Fjern LAR-aldersgrensen
Sats på psykisk helse!
Mer rusomsorg, mindre renovasjon
Flere og bedre sprøyterom
Heroin som medisin

På denne bakgrunn arrangerer Oslo Unge Venstre i dag en stor aksjon foran Stortinget. På gressplenen ved Løverbakken er det satt opp 179 hvite kors, til minne om menneskene som døde av overdose i 2008. Dette er offisielle tall fra Kripos, og det er desverre all grunn til å tro at mørketallene er store. Det dør i gjennomsnitt 5 mennesker av overdose hver eneste uke. I går døde det to personer på Hønefoss (VG, DB).

Rusavhengige har ingen sterke pressgrupper i ryggen som driver lobbyvirksomhet overfor politikerne. Rusavhengige har ikke noe som tilsvarer fagbevegelsen og bondeorganisasjonene. Derfor er det desto viktigere at politikerne prioriterer rusomsorgen. Det handler om å høre de menneskene som trenger det mest, ikke bare de som skriker høyest.

Hvis du befinner deg i Oslo, er du hjertelig velkommen til å ta turen innom aksjonen. Den pågår fra kl. 09.00 til 18.00. Det holdes appeller av Anne Solsvik (leder i Unge Venstre), Trine Skei Grande (Stortingsrepresentant, Oslo Venstre), Arild Knutsen (leder i Foreningen for human narkotikapolitikk – FHN) og Heidi Hansen fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO). Appellene holdes mellom 12.30 og 13.30.

Les om rusomsorg her på tredjevei.no:
Innfør behandlingsgaranti!
Narkotikamarkedet må bli mindre lukrativt
Behandling fremfor straff
Man kan ikke forby alt man ikke liker (om rusrelatert tigging)
En dårlig kombinasjon (om moralisme, systemsvikt og pengemangel i rusomsorgen)
Fire tiltak for en bedre rusomsorg
Hør på Charlie! (om ettervern)
Har rusavhengige skyld i egen skjebne?
Fjern LAR-aldersgrensen
Sats på psykisk helse!
Mer rusomsorg, mindre renovasjon
Flere og bedre sprøyterom
Heroin som medisin

—

Oppdatering: VG skriver om saken. Og her skriver VG om Norge som overdoseversting.

Pettersen er altså bare en av veldig mange rusavhengige som ikke får livsnødvendig hjelp. I Norge dør det 5 mennesker av overdose hver eneste uke.

Rusomsorgen lider av moralisme, systemsvikt og pengemangel. Det er få politiske felt med et så stort forbedringspotensial. På dette feltet kan man betrakelig bedre livssituasjonen til mange mennesker som nå har det veldig vondt og vanskelig. Dette er ikke enkelt, men det er tvingende nødvendig.

Venstre vil utvide tilbudet om akuttavrusning og innføre garanti på behandling innen 24 timer etter endt avrusning. I tillegg vil Venstre styrke ettervernet, slik at færre sprekker og flere holder seg rusfrie. Gevinstene for den enkelte rusavhengig er åpenbare. I tillegg vil det illegale markedet bli mindre, slik at nyrekrutteringen reduseres. Dette er helt avgjørende i kampen mot narkotika.

Dagbladet.no skriver også om Kirkens Bymisjons nye døgnåpne rustiltak 24SJU. Vi ønsker dette tiltaket velkommen! Ideelle organisasjoner og andre private aktørers innsats er veldig viktig.

I morgen (torsdag) arrangerer Unge Venstre en stor aksjon på Eidsvolls plass (ved Løvebakken). Her settes det opp 179 hvite kors på gressplenen, for å minnes menneskene som døde av overdose i 2008. (Tallene skriver seg fra Kripos, mørketallene er desverre sannsynligvis langt høyere.) Det blir appeller fra politikere og folk fra organisasjoner som jobber med rusomsorg. Parolen lyder som følger: “Rusomsorg inn i valgkampen!”. Bli med, du også!

Løsningen ligger i å gjøre narkotikamarkedet mindre lukrativt. Dette gjøres ved at alle rusavhengige får den hjelpen de trenger. Dette er lettere sagt enn gjort, men det er tvingende nødvendig. Når etterspørselen etter narkotika synker, vil tilbudet synke uforholdsmessig mye. Smuglerne og selgerne er organiserte, kalkulerende kriminelle som veier gevinst og risiko opp mot hverandre. Så lenge politiet prioriterer sine ressurser mot disse bakmennene – og ikke de rusavhengige – vil risikoen for pågripelse og streng straff føre til et mindre narkotikamarked med mindre nyrekruttering. Slik vil et økende narkotikaproblem kunne snus i riktig retning. Dette er sosialpolitikk og justispolitikk i skjønn forening.

Den sosialpolitiske satsningen må være helhetlig. Alle rusavhengige er forskjellige – derfor kan ikke alle få den samme formen for behandling. Samtidig bør det brukes behandling fremfor straff. Alle rusavhengige bør få garanti på behandlingsplass innen 24 timer etter endt avrusning. I tillegg må ettervernet styrkes. Dette er viktig saker for Venstre, som er det eneste partiet som prioriterer dette. (Oppramsingen utgjør ikke i nærheten av alle viktige Venstre-tiltak på dette området. Les mer under relaterte tag’er her på tredjevei.no eller på Venstres hjemmesider.)

Frelsesarmeen vil ha egen rusminister. Dette er i utgangspunktet en god idé, men jeg mener en annen løsning vil være enda bedre: Rusbehandlingen bør flyttes ned fra statlig til kommunalt nivå, sammen med de sosiale tjenestene, psykiatrien m.m. Når alle tilbud rettet mot rusavhengige samles på samme forvaltningsnivå, vil større og sterkere kommuner kunne tilby ett tilbud til hver enkelt bruker, og dette tilbudet vil kunne få en mer individuell tilnærming. Slik vil den lovfestede retten på individuelle planer bli verdt mer enn blekk og papir i lov og forskrift.

Større og sterkere kommuner med tidlig intervensjon vil også kunne ha en god forebyggingseffekt, samtidig som spredning av mindre narkotikamarkeder vil hindre at større markeder samles og tiltrekker seg desto flere smuglere og selgere.

Denne forvaltningsreformen er en del av Venstres velferdsreform, som vil sikre en mer effektiv offentlig sektor med mer lokal velferd og et bedre demokrati.

Allmenn- og individpreventive hensyn må ligge til grunn for straffeutmålingen. Man løser ikke problemene som ligger til grunn for denne rusrelaterte kriminaliteten ved å gjøre norske fengsler til frisoner for narkotika og unnlate å behandle syke mennesker. Tvert imot vil dette gjøre det illegale narkotikamarkedet større og narkotikabruken mer omfattende.

Mennesker som begår straffbare handlinger skal straffes. Et forbud har liten verdi dersom det ikke håndheves. Men denne debatten handler om hva slags straff man påfører. En fengselsstraff med mangelfull rusbehandling hjelper lite eller ingen ting. En straff i form av behandling på egne institusjoner vil derimot være virkningsfull. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom dette og fengselsstraff – begge deler er frihetsberøvelse. Forskjellen ligger i at økt bruk av behandling sikrer et mer fleksibelt straffesystem som bekjemper kriminalitetens underliggende problemer. Slikt blir det mindre kriminalitet av.

Les også:
“Samfunnet vinner på at jeg får hjelp” (arikkel i Dagsavisen)
En dårlig kombinasjon (om moralisme, systemsvikt og pengemangel i rusomsorgen)
Fire tiltak for en bedre rusomsorg (ikke uttømmende, men en god start!)

1. Høyre vil åpne for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Det vil absolutt ikke Venstre. Som eneste parti stiller vi ultimatum mot oljevirksomhet i disse områdene, først og fremst fordi miljøpolitikk står høyt på dagsorden hos Venstre, men også fordi tre gode vekstnæringer (fisk, turisme og fornybar energi) er bedre enn én dårlig (petroleum). Områdene utenfor Lofoten og Vesterålen er dessuten svært sårbare, og huser verdens siste store torskebestand. Venstre vil derfor unngå oljekatastrofer og verne disse områdene.

2. Høyre er motstandere av sprøyterom. Venstre er tilhengere av sprøyterom, og var det første partiet som begynte å kjempe denne kampen. Siden den gang har Norges eneste sprøyterom sørget for trygghet og færre overdoser, samtidig som avstanden mellom brukerne og behandlingsapparatet har blitt mindre slik at mange har kommet inn i et behandlingsløp. Venstre vil åpne sprøyterom også i andre byer, bl.a. Bergen.

3. Høyre vil ikke gjøre regelverket rundt LAR mindre rigid. Dermed må unge heroinavhengige som trenger erstatningsmedisin vente i flere år før de får denne ofte livsnødvendige medisinen. Venstre vil i likhet med Helsedirektoratet fjerne LAR-aldersgrensen og heller innføre helt individuelle vurderinger. Først da får vi et fleksibelt system som yter hjelp til alle som trenger det.

3. Høyre vil ikke hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov. Venstre vil legge ned veto mot direktivet, som uten et slikt veto vil sørge for lagring av data om borgernes elektroniske kommunikasjon (internett, e-post, sms og telefon). Dette er en stor trussel mot personvernet, og vil føre oss inn i noe som vanskelig kan kalles noe annet enn et overvåkingssamfunn.

4. I Høyres program er det ingen tallfestede mål om kutt i CO2-utslipp, verken for kommende stortingsperiode eller lenger inn i fremtiden. Dermed er det umulig å vite hvor ambisiøs Høyres klimapolitikk egentlig er, og ikke minst hvor ambisiøse Høyre vil være dersom de deltar på vinterens klimaforhandlinger i København, som skal stake ut verdens kurs i møte med klimaproblemene. Venstre har som eneste parti programfestet at vi vil oppfylle forpliktelsene etter Kyoto-avtalen innenlands. Dette er viktig for å utvikle ny tekonolgi og fornybar energi her hjemme som senere kan eksporteres til utlandet, samtidig som vi må gå frem med et godt eksempel og få med oss andre land når vi skal forhandle frem ny klimapolitikk internasjonalt.

5. Høyre vil bruke u-hjelp som pressmiddel mot fattige land for å få på plass returneringsavtaler for asylsøkere. For Høyre er det tydeligvis viktigere at u-hjelpen hjelper Høyres asylpolitikk enn at den hjelper menneskene den er ment for. Venstre er motstandere av dette, og vil kombinere u-hjelp med handel for å bekjempe internasjonal fattigdom.

6. Høyre beveger seg bort fra en ansvarlig pengebruk. I Revidert Nasjonalbudsjett for 2009 ville Høyre bruke 6 milliarder kroner mer enn det Finansdepartementet mente var forsvarlig. Venstre holdt seg på departementets linje.

7. Høyre vil bevare nettolønnsordningen for sjømenn. Venstre vil fjerne denne, fordi dette er en ordning som i praksis subsidierer redere (med om lag 2 milliarder). Venstres skattelettelser retter seg mot personer med lave og normale inntekter samt næringslivet.

8. Høyre vil avvilke juryordningen. Venstre er partiet som i sin tid sørget for denne ordningen, som sikrer lekfolks uavhengige vurdering av skyldspørsmålet i straffesaker. Venstre vil derfor beholde juryordningen.

9. Høyre vil samarbeide med FrP i regjering. Dette gjør at det er vanskelig å vite hva slags politikk Høyre vil føre. Blir det ansvarlig og miljøvennlig politikk i samarbeid med Venstre, eller blir det politikk preget av kompromisser med et uansvarlig og høyrepopulistisk fløyparti? Venstre vil verken sitte i eller støtte en regjering med FrP. Les mer om dette i morgen, da vi gir deg 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor FrP.

10. Høyre er konservative, Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Haakon Riekeles, sentralstyremedlem i Unge Venstre

—

Denne bloggposten er femte del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Fremskrittspartiet. Stay tuned!

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre

Rusavhengighet er et slikt problem. Mennesker som tigger til tross for rettigheter i velferdssamfunnet er som regel avhengige av narkotika. Selv om det stadig blir flere narkotikaavhengige, har det blitt færre behandlingsplasser denne regjeringsperioden. Rundt 4.500 mennesker står nå i behandlingskø. Det er tvingende nødvendig med strakstiltak. Blant annet bør det opprettes et tilstrekkelig stort akuttilbud og innføres garanti på behandlingsplass innen 24 timer etter akuttavrusning, slik som i Stockholm. Dette er en viktig sak for Venstre. En slik sosialpolitisk satsning vil også kunne redusere nyrekrutteringen ved at smuglere og selgere merker at det illegale narkotikamarkedet blir mindre lukrativt.

Sammenhengen mellom tigging og organisert kriminalitet fremtrer på forskjellige måter. I den forbindelse kunne vi nylig lese at Senterpartiet vil avslutte Schengen-avtalen og gjeninnføre passkontroll ved riksgrensen, etter sigende for å forhindre ”fri flyt av rumenere og andre kriminelle EU-borgere”.

Jeg kan vanskelig se at tiggingens underliggende problemer kan løses med stigmatiserende kollektivisme rettet mot land som ikke engang deltar i Schengen-samarbeidet. Jeg tror heller ikke det hjelper med en politisk rekkevidde som stopper ved Svinesund. Derimot har jeg stor tro på EUs politi- og strafferettssamarbeid, som bekjemper grenseoverskridende kriminalitet.

Det må også tas i betraktning at EUs fire friheter har sikret fred mellom europeiske land og løftet mange millioner mennesker ut av fattigdom, spesielt i Øst-Europa. Slikt blir det mindre tigging av. I så måte er Senterpartiets motstand mot dette internasjonale samarbeidet en ”ute av syne, ute av sinn”-politikk på lik linje med et eventuelt forbud mot tigging.

Forbudslinjen representeres først og fremst av FrP. KrF vurderer et forbud. Også sterke krefter i Høyre ønsker å børste støv av den gamle løsgjengerloven. Ifølge Erling Lae signaliserer opphevelsen av denne at Stortinget har ”gitt opp tiggerne”, samtidig som tigging ”opphøyes til en rettighet”.

Vi lever i et velferdssamfunn som aldri skal akseptere tigging som noen substitutt for mennesker som ikke nås av velferdsordningene. Samtidig lever vi også i et liberalt demokrati der ethvert menneske som befinner seg i en nødssituasjon skal ha rett til å be andre mennesker om ellers lovlig hjelp til livsopphold, uansett hvor nedverdigende det måtte være.

Et forbud mot tigging vil isteden påby en politikerdefinert verdighet som rammer mennesker som benytter seg av den metoden de selv anser som best for å skaffe seg hjelpen de trenger. Det offentliges oppgave i denne sammenheng bør imidlertid begrenses til å sørge for at behovet for slik hjelp er minst mulig. Forbudslinjen er lettvint og lite løsningsorientert – og bryter med grunnleggende liberale verdier.

Tigging som ordensproblem kan løses med mer ressurser til politiet, som gjennom de kommunale politivedtektene kan gis hjemmel til å slå ned på aggressiv tigging. Men tigging er mest av alt et sosialt problem, eller rettere sagt et uttrykk for forskjellige sosiale problemer. Disse vil kunne gå under jorden og vokse ved et eventuelt tiggeforbud. Mange narkotikaavhengige vil for eksempel måtte ty til tyveri eller la seg utnytte som prostituerte.

Det siste vi trenger er justispolitikk som stikker hodene våre i sanden. Isteden trenger vi åpenhet og sosialpolitikk som tar problemene ved roten.

—

Dette er et resirkulert innlegg som stod på trykk i Dagbladet tidligere denne måneden. Siden den gang har denne saken stadig blitt mer aktuell. I dagens Dagblad hadde politimesteren i Vestfold politidistrikt en kronikk der hun advarte mot et tiggeforbud, og listet opp konkrete tiltak mot organisert kriminalitet. Nå går også Kirkens Bymisjon mot tiggefirbud.

1. KrF er motstandere av vår felles ekteskapslov, og vil reversere denne. Her er Venstre på en helt annen planet enn KrF. Vi mener det er grunnleggende at homofile og heterofile har de samme rettighetene.

2. KrF vil forby abort. Venstre mener dette dette vanskelige spørsmålet ikke bør besvares og bestemmes politisk, men av hver enkelt menneske. Venstre mener derfor at kvinner skal kunne bestemme over egen kropp ved at abort fortsatt skal være tillatt inntil 12. uke i svangerskapet.

3. KrF støtter Israel for alt det er verdt. Venstre holder en balansert linje i konflikten.

4. KrF har ikke noe ris bak speilet dersom kommuner stiller seg på bakbeina og setter en nødvendig kommunereform i fare. Venstre vil ikke bare ha gode nok incentiver, men også mulighet for Stortinget til å sørge for at reformen gjennomføres som forutsatt. Dette er viktig fordi tidligere forsøk med incentiver har vist seg ikke å fungere, samtidig som en slik kommunereform vil sikre sterke kommuner som kan gi mer desentralisering av makt og tilby mer forebygging og velferdstjenester i folks hjemkommune.

5. KrF vil ikke la homofile adoptere. Dette skal visstnok være av hensyn til barna. Venstre ser at det er tusenvis av homofile mennesker med masse ansvarlighet og kjærlighet som ønsker å adoptere barn. Ettersom adoptivforeldre må gjennom et nåløye etter en lang søknadsprosess – der hensynet til barna alltid veier tyngst – fører Venstres politikk på dette området til at hensynet til flere barn blir ivaretatt. Samtidig får flere oppleve gleden av å være foreldre.

6. KrF er motstandere av medikamentell behandling til alle rusavhengige som trenger det. Partiet har kompromisset seg frem til strenge restriksjoner og rigide regler, som bl.a. medfører at rusavhengige under 25 risikerer å vente flere år før de får livsnødvendig medisin. Venstre erkjenner at alle rusavhengige er forskjellige, og at man dermed må ha et fleksibelt system som sørger for at alle får hjelpen de trenger. Hvis ikke vil enda flere rusavhengige stå uten hjelp, noe som vil få katastrofale konsekvenser.

7. KrF er sterke motstandere av sprøyterom. Sprøyterommet i Oslo har sørget for trygghet og færre overdoser, samtidig som avstanden mellom brukerne og behandlingsapparatet har blitt mindre slik at mange har kommet inn i et behandlingsløp. Venstre var det første partiet som ble forkjempere for sprøyterom, og vil tilby dette også i andre byer, bl.a. Bergen.

8. KrF blander religion og politikk. Venstre mener at religion er en privatsak.

9. KrF er sterke tilhengere av kristen formålsparagraf i skolen. Venstre mener skolen skal være livssynsnøytral. Skolen skal ikke favorisere religioner. Igjen: Religion er en privatsak.

10. KrF er kristendemokrater. Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Jonas Stein Eilertsen, 1. nestleder i Unge Venstre.

—

Denne bloggposten er fjerde del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Høyre. Stay tuned!

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre