Statens Pensjonsfond Utland – bedre kjent som oljefondet – kan sammenliknes med et barskap. Å drikke all alkoholen på én og samme tid er sikkert spennende i starten, men etter hvert vil man merke at ordspråket “alt med måte” også gjelder for alkohol. Og når man omsider får lyst på mer, er det ingen ting igjen.

Så enkelt kan det sies. Men likevel vil FrP styrte ned all alkoholen (les: oljepengene). Venstre vil isteden overholde handlingsregelen og spre inveseringene – til glede for landene det investeres i, oss selv og våre etterkommere.

FrPs ønskede pengebruk vil gjøre oss litt rikere straks den settes i system. Men etter hvert ville pengene sunket i verdi. Dette er gammelt nytt. Med mer penger i omløp ville alle krevd høyere lønn for arbeidet sitt, og alle tilbydere av varer og tjenester ville krevd høyere betaling. Med andre ord ville ingen reelt sett blitt rikere. Når staten skaper inflasjon har det samme effekt som skatt; staten øker sin kjøpekraft på bekostning av min og din.

Sosialistene vil ikke bruke mer oljepenger, men isteden skatte privatpersoner og bedrifter opp over ørene for å finansiere velferden vår. Høstens stortingsvalg skal visstnok være et valg mellom velferd og skattelette. Denne tesen står seg imidlertid bare dersom man setter ordet “offentlig” foran velferd. Sosialistene har allergi mot private løsninger, og glemmer dessutenat skattelette er et viktig velferdstiltak i seg selv, samtidig som verdier må skapes før de kan deles.

Norsk politikk har flere nyanser enn rødt og blått. Mens noen vil tømme barskapet så snart de får muligheten, og andre vil at staten skal bestyre barskapet på bekostning av blant annet mangfold og vekst, finnes det heldigvis et parti som står for sunn økonomisk styring og samspill mellom privat og offentlig sektor.

NB: Aftenposten hadde for en stund tilbake en artikkel om partienes rådyre og til tider urealistiske landsmøteløfter. Venstre er det eneste stortingspartiet som ikke nevnes.

Kristin Halvorsen har gitt seg selv betydelige skattelettelser (DB, VG, VG, TV2). Hun tjener over 700.000 kroner i året. Samtidig har personer med lave og middels høye inntekter måttet nøye seg med minimale lettelser. Sånn sett er det kanskje ikke så rart at fattigdommen har økt denne regjeringsperioden, samtidig som sykehuskøene og antallet unge uføre vokser.

Skattelettelsene er et resultat av skattereformen fra 2006, som inneholdt endringer Venstre støtter. Denne bloggposten er ingen kritikk av reformen, men omhandler skattepolitikk på generelt grunnlag.

Sosialistene glemmer at skattelette er et velferdstiltak i seg selv, samtidig som private initiativ ofte kan påta seg oppgaver som ivaretar hensynet til velferd og effektivitet på en bedre måte enn ellers. Retorikken “velferd vs. skattelette” er derfor fordummende og misvisende. Spørsmålet er hvem som skal forvalte velferdstiltakene, og hvordan dette gjøres best mulig.

Venstre er tilhengere av et sunt samspill mellom privat og offentlig sektor. På den ene side er skattelette et viktig velferdstiltak som sikrer bedre privatøkonomi, flere arbeidsplasser og offentlige inntekter (indirekte gjennom mer arbeid og større kjøpekraft, og direkte gjennom inntektsskatt og moms). Men på den annen side må det offentlige sikres tilstrekkelig med midler for å ivareta viktige offentlige oppgaver. Derfor vil ikke Venstre gå like langt som Høyre og FrP innen skattepolitikken. Vi vil heller ha en overgang fra rød til grønn skatt, altså mindre skatt på arbeid og næring samt høyere avgifter på forurensning. Det går en grønn tråd gjennom Venstres politikk. Miljøpolitikk kan være så mangt.

I tillegg til skattelettelser for personer med lav og middels høy inntekt, vil Venstre øke sosialsatsene og satse skikkelig på bl.a. psykiatri og rusbehandling. Mange fattige har nok penger, men bruker dem feil, f.eks. på narkotika. Dette er et kjempeproblem. Derfor må vi hjelpe dem som trenger det mest.

Les mer:
Sosialisme skaper fattigdom (om hvorfor sosialisme skaper fattigdom)
Systemet er problemet (om effektivisering av offentlig sektor for mer velferd og bedre demokrati)
En dårlig kombinasjon (om hvordan rusomsorgen kan forbedres med forholdsvis enkle grep)

Historien viser at sosialisme skaper fattigdom og varemangel. Det er en dårlig kombinasjon. Tenk deg at samfunnet er et kjøpesenter der butikkene er borgerne og bedriftene i samfunnet. Mer skatt gir mindre penger til varer og tjenester. Det gjør at butikkene på senteret omsetter for mindre. Det resulterer i færre arbeidsplasser og mindre kjøpekraft, som igjen gir dårligere vekstvilkår for butikkene – en ond sirkel. Slik skapes mer fattigdom der flere blir avhengige av staten, samtidig som staten aldri kan løse alle problemer. Igjen: En ond sirkel.

Det er derfor vi trenger en liberal økonomi med konkurranse i et fritt næringsliv. Men markedet skaper ikke bare vinnere. Derfor trenger vi en aktiv offentlig politikk for å ivareta hensynet til miljøet og alle som faller utenfor. Det er dette Den tredje vei handler om. På dette punktet viser nemlig Venstre sin egenart i norsk politikk. Samspillet mellom liberal økonomi og offensiv sosial- og miljøpolitikk springer ut av sosialliberalismen etter John Stuart Mill, som er den idétradisjon Venstre springer ut av. De andre norske partiene har sitt opphav i andre strømninger.

Noen praktiske eksempler:

*Venstre er tilhengere av en liberal økonomi med skattelettelser til alle med lav og middels inntekt, samtidig som skattetrykket som rammer næringslivet reduseres slik at flere virksomheter består og oppstår, noe som skaper og sikrer arbeidsplasser. Slikt blir det mindre fattigdom av.

*Venstre vil øke sosialsatsene, noe vi har presset frem i Oslo – til tross for byrådspartiene Høyre og FrP. Sosialsatsene i Oslo er over både landsgjennomsnittet og regjeringens normalsatser. Dette er målrettet sosialpolitikk som gir mer til dem som trenger det mest. Slikt blir det mindre fattigdom av.

*Venstre er det partiet som prioriterer rusomsorg høyest, både når det gjelder penger og mangfold av behandlingstilbud- og opplegg. Norsk narkotikapolitikk er fullstendig ute å kjøre. Rusomsorgen er et politisk felt der man med forholdsvis enkle grep betraktelig kan bedre situasjonen til mange mennesker som nå har det vondt og vanskelig. Slikt blir det mindre fattigdom av.

*Venstre er grunnleggende positive til internasjonalt samarbeid. Selv om vi ikke vil søke om norsk EU-medlemskap i de nærmeste fire årene, støtter vi fullt opp om EU som sådan. EU har sikret fred i Europa og løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. Slikt blir det… eh, mindre fattigdom av.

Sosialisme er det stikk motsatte av liberal økonomi og målrettede sosial- og miljøpolitiske tiltak. Sosialisme går ut på å skatte borgere og bedrifter til fordel for en stor og mektig stat, som igjen smører disse midlene tynt utover befolkningen. Sosialister synes det er dypt urettferdig at noen har mer enn andre. Liberalere deler ikke dette synet. Så lenge alle har like muligheter er det ikke urettferdig at en person har 4 millioner kroner mens en annen har 400.000, spesielt med tanke på at alternativet ville vært at begge hadde mindre.

Kristin Halvorsen har som nevnt ikke innført sosialisme i Norge. Det er vel og bra. Men sammen med resten av de rød-grønne fører hun en venstrevridd politikk. Vi har fått flere fattige, flere unge uføre og flere i sykehuskø. Dette står i grell kontrast til valgløfter om fattigdomsbekjempelse og pennestrøk.

Det er ikkje eit mål å ha same syn som NHO i eitt og alt, og eg meiner at me ikkje kjem til å lukkast med miljø og verdiskaping om me ikkje klarer å kombinera dei to. Som Sponheim stundom seier, er kombinasjonen av miljø, næringsfridom og sosialt ansvar det genuine, sosialliberale særpreget ved Venstre.

Regjeringspartia kivar seg i mellom om å ha den mest næringsfiendtlege politikken, men SV kjem ikkje overraskande ut med botnnoteringa. I partiprogrammet til sosialistane er ordet “småbedrifter” ikkje å finna, men det står likevel litt om korleis partiet vil fremja nyskaping i Noreg komande periode:

SV vil tilrettelegge bedre støtteordninger og rådgivning for de som vil skape sin egen arbeidsplass. Statlige bevilgninger til kommunale næringsfond bør økes betydelig fra dagens nivå gjennom regionale utviklingsmidler. Innovasjon Norge bør finansiere en programsatsing for sosialt entreprenørskap der også ikke-kommersielle foretak kan få støtte når målet er positiv forandring for enkeltmennesker og samfunn.

For å gjøre det enklere å starte bedrift må det offentlige kunne tilby god rådgivning. SV mener bedrifter med bare én ansatt i en oppstartsfase bør tilbys å få regnskap og revisjon utført via en offentlig myndighet til selvkost.

Sosialistisk næringspolitikk går med andre ord ut på at bedrifter skal skattleggjast høgt for å finansiera subsidiar til bedrifter som ikkje går rundt fordi dei må betala så mykje skatt. Skatteinntektene skal også finansiera subsidierte rådgjevarar som kan hjelpa bedriftene gjennom regulerings- og skjemaveldet som sosialistane har laga.

Ein målretta politikk for å flytta makt frå marknaden til staten, altså – frå eit ope mangfald av private initiativ til lukka byråkratrom. Det er også det komplette vanvidd – det openbare svaret er sjølvsagt å senka skattane og redusera skjemaveldet, så bedriftene klarer seg på eiga hand.

Dynamikken i marknaden si prøving og feiling er den beste motoren for nyskaping. Den sanninga held vatn sjølv om effektiv konkurranse i marknaden føreset at staten grip inn og korrigerer for marknadssvikt på fleire område.

Det er viktig å henga ut SV litt på dette området, ikkje fordi næringsliberalisme er så forbaska viktig i og for seg – sjølv om det etter mitt syn heng nært saman med verdiliberalisme og personleg fridom – men fordi me er nøydde til å ha eit næringsliv som skaper arbeidsplassar og verdiar til oss om me har tankar om at velferdssamfunnet skal levera meir til fleire i tida framover.

Det har eg, og difor meiner eg ein næringsvenleg politikk er riktig og viktig. Javisst blir nokon menneske rikare enn me liker å tenkja på å av å driva næringsverksemd – men alternativet er at me alle på sikt blir fattigare, med mindre til overs til dei som fell utanfor.

1. SV er mot norsk deltagelse i Afghanistan. Venstre mener at verdenssamfunnet og NATOs tilstedeværelse i Afghanistan er utrolig viktig for å sikre demokrati og menneskerettigheter. To millioner afghanske jenter får nå mulighet til å ta utdannelse, det ville aldri skjedd om ikke vi hadde vært der.

2. SV er mot EØS-avtalen. Venstre er grunnleggende positiv til de fire friheter som EUs felles marked bygger på. EØS-avtalen har vært utrolig viktig for norske bedrifter som eksporterer til Europa og også for ferierende nordmenn.

3. SV er mot NATO, som i over 60 år har sikret fred i Norge og nå bidrar til fredsbevarende operasjoner i Afghanistan og Kosovo.

4. SV er mot markedsøkonomien. Venstre er for en velfungerende liberal markedsøkonomi, som har vært nøkkelen til den fantastiske veksten vi har opplevd i dette landet etter krigen.

5. SV vil ikke redusere antall kommuner. Venstre mener det er helt nødvendig å gjøre en kommunereform for å kunne fortsette å opprettholde velferdssamfunnet og kunne tilby flere helsetjenester i kommunen.

6. SV vil fjerne statsstøtten til alle religiøse trossamfunn som ikke vil ansette homofile. Venstre vil ikke forby alt vi ikke liker. Det er viktig at religion fortsetter å være et privat anliggende.

7. SV vil legge ned Steinerskoler og andre friskoler. Venstre mener det er positivt med mangfold og at det finnes private alternativer til den offentlige skolen. Hvis foreldre ønsker å sende barna sine på friskoler må det være finansiert av det offentlige, slik at det ikke blir rikmannsskoler.

8. SV vil øke skattetrykket. Venstre vil skifte fra rød til grønn skatt. Det blir dyrere å forurense, men vi vil fjerne formueskatten, arveavgiften og kutte i inntektsskatten (gjennom å øke bunnfradraget).

9. SV vil at alle automatisk skal være organdonor. Venstre mener at din kropp ikke tilhører staten. Det er positivt om flere vil være organdonorer, men det bør skje frivillig.

10. SV er sosialister. Venstre er liberale. Sosialismen hører hjemme i historiebøkene – og bare der, som skrekkeksempel. Sosialismen har aldri vært vellykket, og vil heller aldri være det. Venstre er et liberalt parti som forstår at verdier må skapes før de kan deles.

Jonas Stein Eilertsen, 1. nestleder i Unge Venstre

—

Denne bloggposten er første del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Arbeiderpartiet. Stay tuned!

Her er de andre bloggpostene i samme serie:

• Venstre vs. Sosialistisk Venstreparti
• Venstre vs. Arbeiderpartiet
• Venstre vs. Senterpartiet
• Venstre vs. Kristelig Folkeparti
• Venstre vs. Fremskrittspartiet
• Venstre vs. Høyre

Det gjør heller ikke Christian W. Berg, 1. amanuensis i pedagogikk ved pedagogisk forskningsinstitutt ved UiO. Til VG.no sier at venstresidens forslag om heldagsskole er for lite forskningsbasert. Det er derimot mye forskning som viser at denne skolepolitikken er fullstendig feilslått.

Det er dessuten et aldri så lite paradoks i at SV ønsker 8-timersdager for elevene, når partiet også ønsker 6-timersdager for lærerne. Skal lærerne leke med Barbie-dukker og hakke bananer, før de blir pålagt å dra hjem to timer før elevene?

Venstre er sterke motstandere av venstresidens heldagsskole, og også enhetsskolen. Det er ikke slik at alle elever er like, og dermed kan lære akkurat det samme samtidig. Tvert om trenger vi et mangfold av tilbud slik at alle får et best mulig skoletilbud for seg.

Øverst på Venstres prioriteringsliste står flere og bedre lærere. Dette skal gjennomføres ved lenger lærerutdanning med strengere opptakskrav, og et kompetanseår for videreutdanning hvert syvende år. Slik slipper man mattelærere som selv fikk karakteren 3 i matte på videregående, samtidig som datalæreren kan bruke kompetanseåret sitt på å finne ut at det finnes noe nyere enn Windows 98, for så å komme tilbake til skolen med ladde batterier og friskt mot.

Andre stikkord om Venstres skolepolitikk: Oppussing av skolebygg, aktivt arbeid mot mobbing, fritt skolevalg, mer praksisbasert yrkesfag, mer frihet for den enkelte skole, lærer og elev samt karakterer og nasjonale prøver (man kan ikke hoppe høyde uten list). Les mer om Venstres skolepolitikk her.

Venstres kunnskapspolitikk har av Abelia (NHO) blitt kåret til Norges beste hele to ganger dette året. (Way to go, Høyre). Undersøkelsene er også publisert i Aftenposten.